Nå starter lønnsoppgjøret – slik går de fram
Det er først til høsten at alle får beskjed om hvordan deres lønn og vilkår skal se ut. Men allerede til uka får vi en pekepinn når lønnsoppgjøret starter.
Publisert
Sist oppdatert
Det som partene i arbeidslivet er glad i å kalle «vårens vakreste eventyr», begynner nemlig mandag. Kravoverleveringen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri er begynnelsen på det såkalte frontfagsoppgjøret.
Årets lønnsforhandlinger er et såkalt hovedoppgjør, der alt fra lønn til pensjon og arbeidsvilkår er på bordet.
Lønnsforhandlingene starter alltid med at fagforeningene Fellesforbundet og Parat forhandler med arbeidsgiverforeningen Norsk Industri om lønna til konkurranseutsatt industri, som danner rammen for resten av lønnsoppgjøret.
Målet er å sørge for at ikke lønna i Norge blir så høy at norske bedrifter mister konkurransekraft internasjonalt. Dette kalles frontfagsmodellen.
Streik bare hvis mekling mislykkes
Fellesforbundet organiserer langt flere enn Parat, og det er derfor vanligvis Fellesforbundets oppgjør med Norsk Industri som får mest oppmerksomhet.
Fristen for å bli enige i frontfagsoppgjøret er 26. mars – altså torsdag. Kommer ikke partene i mål, må de i mekling hos Riksmekleren – denne begynner først etter påske, 7. april, og har frist 11. april.
Ofte går både forhandlinger og mekling på overtid, og de tar slutt først når partene er enige om at de ikke blir enige. De kan også brytes før tidsfristen.
Først hvis meklingsmuligheten er oppbrukt, blir det streik eller lockout – noe det altså kan bli i frontfaget etter meklingsfrist 24.00 11. april.
Offentlig sektor begynner i april
Parallelt med at eventuell mekling foregår, begynner de andre store oppgjørene. Oppgjøret for anslagsvis 462.000 kommuneansatte (KS-oppgjøret) begynner 10. april. Oslo kommune, som er et eget tariffområde fordi det er så stort, begynner 14. april. Ansatte i staten forhandler fra og med 16. april.
Alle disse tre har frist 30. april, med eventuelle meklinger som foregår utover i mai.
Spekter, som er arbeidsgiverorganisasjonen for såkalte «fristilte statlige virksomheter», er også en av de største aktørene. Der finner man blant annet helseforetak, Posten, Vinmonopolet og NRK. Deres oppgjør begynner 15. april, mens sykehusene har separate forhandlinger fra 28. april.
Forhandlingene i offentlig sektor inkludert Spekter involverer hele fire hovedsammenslutninger på arbeidsgiversiden – LO, YS, Unio og Akademikerne.
Disse har vidt forskjellige utgangspunkt når det gjelder ønsker for medlemmene, noe som blant annet har ført til at det er to ulike hovedtariffavtaler i staten, én for LO og YS, og én for Unio og Akademikerne.
Blir ikke ferdige før til høsten
14. april begynner Virke og Handel og Kontor å forhandle om lønna til tusenvis av butikks- og kontoransatte. Fristen her er 16. april, før Parat og Negotia møter Virke i mindre forhandlinger fra 20. april.
Men selv om hovedlinjene i lønnsoppgjøret blir trukket i løpet av våren, er det de lokale forhandlingene på hver arbeidsplass som bestemmer hver enkelt arbeidstakers endelige resultat.
Disse kan trekke ut i mange måneder – mange av dem er ikke ferdige før til høsten. Det bærer blant annet Riksmeklerens nettsteder preg av – her vises meklinger for 2025-oppgjøret som først kom i mål i november og desember.
