Ønsker lønn- og regnskapssenteret til Drammen

Det har lenge vært knyttet stor spenning og usikkerhet til lokaliseringen av det vedtatte felles lønn- og regnskapssenteret. I dag kom POD med sitt forslag, som altså ble Drammen.

POD vurderte Drammen som alternativ opp mot Ringerike, Gjøvik, Fredrikstad/Sarpsborg, Sandefjord/Larvik, Grenland, Hamar, Tønsberg og Lillehammer.

Alle steder som i dag har lønn- og regnskapsfunksjoner var i utgangspunktet aktuelle, men steder som Tromsø, Mosjøen, Steinkjer, Trondheim, Kristiansund, Florø, Bergen og Kristiansand ble utelukket fra videre vurdering på grunn av for stor driftsrisiko i gjennomføringsfasen - på grunn av lav tilgang på lokalt bosatte arbeidstakere med nødvendig kompetanse.

Dermed ble ingen steder nord for Lillehammer vurdert av POD.

«Ut fra en samlet vurdering foreslår Politidirektoratet BA-region Drammen som stedsvalg for felles lønns- og regnskapsenhet i politi- og lensmannsetaten. Drammen vurderes å være det klart mest kostnadseffektive alternativet, både når det gjelder lønn og personellmessige driftskostnader, omstillingskostnader og kostnader knyttet til rekruttering og opplæring», er PODs begrunnelse.

«Med hensyn til lokaliseringspolitikken har BA-region Drammen en middels til høy grad både av statlig sysselsetting og sysselsetting generelt, og vurderes noe lavere enn flere av de øvrige alternativene når det gjelder hensynet til statens lokaliseringspolitikk. Etter en helhetsvurdering vurderes allikevel BA-region Drammen ut fra disse kriteriene som det beste alternativet for etablering av lønns- og regnskapsenheten», fortsetter de.

Også høringskonferanse

67 lønns- og regnskapsmedarbeidere bor i dag innen en times reisevei fra Drammen, i følge POD.

- Hovedformålet med å etablere administrative fellestjenester i politiet er å frigjøre ressurser, som kan omdisponeres til politiets tjenesteproduksjon ovenfor befolkningen. Dessuten vil det bidra til bedre kvalitet, sikkerhet og pålitelighet for brukerne i etaten, sier avdelingsdirektør Frede Hermansen i POD i en pressemelding.

Forslaget skal være på høring til 6. juni. Aktuelle høringsinstanser vil være departementer, kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, politidistrikt og særorgan, og politietatens tjenestemannsorganisasjoner.

POD vil også avholde en høringskonferanse i midten av mai. Målet er at endelig beslutning om lokaliseringen av lønn- og regnskapssenteret skal fattes innen sommeren. Enheten skal etter planen være i drift fra begynnelsen av 2017, ifølge POD.

142 årsverk sentraliseres

Før sommeren i fjor ble det besluttet å sentralisere politiets lønn- og regnskapsfunksjoner - ett av de tre alternativene en arbeidsgruppen skisserte (se faktaboks).

Flesteparten av de 94 politisivile som i dag jobber med lønn i politidistriktene, samt 104 av de 148 som jobber med regnskap, må nå belage seg på en ny arbeidshverdag.

I beregningene som ligger til grunn for beslutningen, legges det opp til et kutt på 34 årsverk blant lønningssmedarbeiderne og 22 årsverk blant regnskapsmedarbeiderne.

De fleste av de resterende årsverkene - totalt 142 i tallet - skal sentraliseres i et nasjonalt lønn- og regnskapssenter.

– I det vesentlige skal alle stillingene innenfor lønn og regnskap samles her, men distriktene må ha overordnede budsjettfunksjoner igjen til for eksempel attestering av innkjøp, sa assisterende politidirektør Vidar Refvik i et intervju med Politiforum i desember i fjor.

Kan spare 439 millioner

Bakgrunnen for vedtaket om et felles lønn- og regnskapssenter er et prosjekt fra 2010, da POD vurderte større grad av samlokalisering for sine administrative funksjoner. Dette var en del av den avlyste Resultatreformen.

Siden kom temaet opp som en av anbefalingene i Politianalysen i etterkant av 22. juli.

– Konklusjonen er at det er et ikke ubetydelig innsparingspotensial ved å sentralisere lønn og regnskap, sa Refvik.

Politiets Fellestjenester (PFT) skal ha ansvaret for senteret. Ifølge beregningene til arbeidsgruppen som har sett på mulige løsninger for lønn- og regnskapssenteret, vil det valgte alternativet spare politiet for 439 millioner kroner over en 15-årsperiode.

– Dette er prosjektet sine vurderinger. Vi klarer ikke å ta ut alt de første årene. Det koster jo også å etablere noe nytt, men når vi får dette på plass, blir det en vesentlig innsparing. Dette er penger vi kan bruke til å drive og utvikle politietaten. Vi forutsetter at vi beholder gevinstene. Det er viktig for å drive politiet godt i framtiden.

Fire forbedringer

Arbeidsgruppen som har sett på lønn- og regnskapsfunksjonen i politiet, formulerte fire konkrete forbedringspunkter i rapporten sin:

• Effektiv håndtering av lønns- og regnskapsinformasjon.
• Enhetlig behandling av lønns- og regnskapsdata.
• Korrekt informasjon produsert til rett tid.
• God service og brukeropplevelse på alle nivåer.

Mer automatisering, sentral styring, felles rutiner og retningslinjer, og færre purregebyrer og inkassovarsler, er blant tiltakene som skal bidra til oppfyllelse av disse forbedringspunktene - og dermed penger spart for etaten. Dette skal gi mer effektiv drift, og dermed redusere behovet for ansatte.