Vidar Refvik, assisterende politidirektør, varsler at det vil bli en betydelig reduksjon i hvor mange som må jobbe med lønn og regnskap i framtiden.

Én av fire mister jobben med nytt lønn- og regnskapssenter

I løpet av 2016 kan politiets sentrale lønn- og regnskapssenter være etablert. Det vil berøre 198 stillinger i hele Politi-Norge.

  • Endret

Før sommeren ble det besluttet å sentralisere politiets lønn- og regnskapsfunksjoner. De 94 politisivile som i dag jobber med lønn i politidistriktene, samt 104 av de 148 som jobber med regnskap, vet dermed ikke hva som skjer med arbeidsplassene deres.

I beregningene som ligger til grunn for beslutningen, legges det opp til et kutt på 34 årsverk blant lønningssmedarbeiderne og 22 årsverk blant regnskapsmedarbeiderne.

De fleste av de resterende årsverkene - totalt 142 i tallet - skal sentraliseres i et nasjonalt lønn- og regnskapssenter.

– I det vesentlige skal alle stillingene innenfor lønn og regnskap samles her, men distriktene må ha overordnede budsjettfunksjoner igjen til for eksempel attestering av innkjøp, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik.

LES OGSÅ: Politiet kan miste hundre operasjonsledere

De fleste blir berørt

Arbeidsgruppen som har sett på lønn- og regnskapsfunksjonen i politiet i dag, har formulert fire konkrete forbedringspunkter i rapporten sin:

  • Effektiv håndtering av lønns- og regnskapsinformasjon.
  • Enhetlig behandling av lønns- og regnskapsdata.
  • Korrekt informasjon produsert til rett tid.
  • God service og brukeropplevelse på alle nivåer.

Mer automatisering, sentral styring, felles rutiner og retningslinjer, og færre purregebyrer og inkassovarsler, er blant tiltakene som skal bidra til oppfyllelse av disse forbedringspunktene - og dermed penger spart for etaten. Dette skal gi mer effektiv drift, og dermed redusere behovet for ansatte.

– Det blir en betydelig reduksjon i hvor store ressurser vi kommer til å trenge, sier Refvik.

Når denne oppgaven sentraliseres på ett geografisk sted, betyr det at de aller fleste som i dag jobber med lønn og regnskap, risikerer å få endret arbeidssted. Refvik understreker at alle som er berørt, omfattes av omstillingsavtalen.

– Samtidig må vi se dette i samarbeid med reformen, og politiets mange sivile oppgaver. Vi ser for oss at de som ikke kan flytte, kan være interessert i å gå over til andre oppgaver, sier han.

Vet ikke hvor

Han sier POD i høst har jobbet med å se på hvordan etableringen av senteret skal gjennomføres i praksis.

– Det er viktig at dette ses som en del av personalløpet i forbindelse med etableringen av nye politidistrikter. Det er et element som holder dette litt igjen. Vi holder også på med å utrede hvor vi skal ha en slik sentral funksjon. Vi har et håp om å få hovedseter på plass før nyttår, og vil se dette i forhold til det.

– Er det slik at lønn- og regnskapssenteret vil legges til ett av de nye hovedsetene?

– Nei, det er ikke tanken. Disse arbeidsplassene kan godt etableres et annet sted. Her følger vi blant annet reglene for statlig omstilling, som vi må forholde oss til. Men det er nok veldig mange som er interessert i å få slike arbeidsplasser til sitt område, svarer Refvik.

– Har dere noen konkrete alternativer i dag?

– Foreløpig er ikke dette ferdig utredet. Vi kommer ikke til å peke på konkrete forslag før vi er ferdig med utredningen og forslaget sendes ut på høring.

Et forslag vil etter planen være klart på nyåret.

– Vi har et visst håp om at mye vil være vedtatt og besluttet i løpet av 2016. Jeg antar at i løpet av 2016 er mye på plass, men vi er også helt avhengige av politidistriktsløpet, forklarer assisterende politidirektør.

Sparer 439 millioner

Bakgrunnen for vedtaket om et felles lønn- og regnskapssenter er et prosjekt fra 2010, da Politidirektoratet (POD) vurderte større grad av samlokalisering for sine administrative funksjoner. Dette var en del av den avlyste Resultatreformen.

Siden kom temaet opp som en av anbefalingene i Politianalysen i etterkant av 22. juli.

– Konklusjonen er at det er et ikke ubetydelig innsparingspotensial ved å sentralisere lønn og regnskap, sier Refvik.

Politiets Fellestjenester (PFT) skal ha ansvaret for senteret. Ifølge beregningene til arbeidsgruppen som har sett på mulige løsninger for lønn- og regnskapssenteret, vil det valgte alternativet spare politiet for 439 millioner kroner over en 15-årsperiode.

– Dette er prosjektet sine vurderinger. Vi klarer ikke å ta ut alt de første årene. Det koster jo også å etablere noe nytt, men når vi får dette på plass, blir det en vesentlig innsparing. Dette er penger vi kan bruke til å drive og utvikle politietaten. Vi forutsetter at vi beholder gevinstene. Det er viktig for å drive politiet godt i framtiden.

– Mye usikkerhet

Leder for Politiets Fellesforbunds (PF) sivilutvalg, Vegar Monsvoll, sier det nye lønn- og regnskapssenteret blir en test for omstillingsavtalen.

Vegard Monsvoll, leder i PFs sivilutvalg.
Vegard Monsvoll, leder i PFs sivilutvalg.

– Vi er spent på hvordan omstillingsavtalen blir brukt her. Hvordan de som jobber i disse stillingene i dag blir ivaretatt, er viktig for sivilutvalget, sier han til Politiforum.

Monsvoll har reist mye rundt til politidistriktene, og sier det lenge har hersket en usikkerhet blant de sivilt ansatte som blir berørt.

– Det handler om når senteret blir opprettet, hvor det blir opprettet og når de som enkeltindivider får beskjed om hva som skjer med jobbene deres, sier han.

Sivilutvalget er også bekymret for hvor mye ressurser som forsvinner fra distriktene når sentraliseringen blir et faktum. POD legger til grunn at de som mister jobben, er interessert i andre sivile stillinger i distriktet, men Monsvoll sier det ikke er så enkelt.

– Hvor store ressurser blir trukket inn sentralt? Sivile stillinger blir brukt som budsjettregulatorer, så hvis pengene forsvinner, er det ikke midler til å lønne personene i andre stillinger. Det er på de sivile stillingene at budsjettet blir regulert, understreker han.

Samtidig handler dette om hvilke andre arbeidsoppgaver de berørte lønn- og regnskapsmedarbeiderne kan få dersom de mister jobben.

– I dag har de en jobb de er utdannet til, mestrer og føler seg verdifull i. Hvis de blir satt til andre jobber, kanskje på lavere nivå, med helt nye arbeidsoppgaver, hva gjør det med enkeltansatte? spør Monsvoll.

Han sier sivilutvalget sentralt følger saken tett, og vil bistå med utadrettet informasjon. Så er det PFs lokale tillitsvalgte som vil ivareta enkeltpersoner under sentraliseringen av lønn- og regnskapssenteret.

– Her vil det bli mange individuelle tilpasninger, sier Monsvoll.

Til toppen