- Neppe holdepunkter for å si at nærpolitireformen i seg selv drar oss bort fra et godt tilbud

Samfunnsforsker og skribent Olav Elgvin har mange gode betraktninger rundt norsk politi i sitt innlegg i Politiforum. Ikke minst tenker jeg han beskriver på en god måte den klassiske venstretenkningen om politiet, som del av det undertrykkede statsapparatet, og at han i likhet med mange andre har kommet frem til at vi i Norge har et politi som på ingen måte lever opp til denne klassiske betraktningen.

Vi i Norge har en politistyrke som er omtenksomme og opptatt av redelighet, og som av den grunn har en høy grad av tillit i befolkningen. Særtrekk de aller fleste av oss er veldig opptatt av å ivareta.

Men så gjør Elgvin etter min vurdering noen betraktninger som flere andre gjør i debatten om politireform – kortene blandes noe.

Generelle utviklingstrekk kan synes å bli til årsaker som følge av Nærpolitireformen. Ikke bare det, men også bevæpningsdebatten trekkes inn, og det til tross for at ønsket om bevæpning for mange av oss er begrunnet i det foreliggende trusselbildet og modus operandi, ikke et ønske om kursendring bort fra viktige verdier. Når det er sagt er det like fullt mange gode og viktige poenger som bør gis oppmerksomhet i det videre arbeidet. 

LES OGSÅ: Mange har ikke skjønt hvor heldige vi har vært med det norske politiet

Et annet navn

Mange har allerede sagt det høylytt. Politireformen burde fått et annet navn. Dette er en reform som skal sikre god kvalitet i tjenestene.

Utviklingstrekk i samfunnet generelt og i kriminaliteten i særdeleshet krever det. Små driftsenheter spredt over hele landet har noen begrensninger i sin oppgaveløsning.

Fordeler som ligger i nærheten utfordres av kapasitet og kompetanse. Dagens krav til personvern og habilitet gir andre utfordringer. Behovet for dokumentsikkerhet, notoritet og systemkontroll er andre viktige hensyn som får konsekvenser,  blant annet noen føringer knyttet til passkontorer. Alle er tjent med at våre pass har høy kvalitet og internasjonal anerkjennelse.

Det kan imidlertid være politifaglige grunner for å opprette enkelte små driftsenheter – men som system og struktur tåler det rett og slett ikke tidens tann. Kostnadene blir høye og tjenesten begrenset.

Det er ikke slik vi best kan forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet som familievold, æresvold, sedelighetskriminalitet, økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet, organisert kriminalitet osv. Vi trenger gode og sterke fagmiljøer bestående av ulik kompetanse. Og mye av dette arbeidet fordrer mer komplekse strukturer og gode systemer. Ikke minst internasjonalt samarbeid. 

LES OGSÅ: 80 prosent av politiansatte mener politireformen ikke gir mening

Sikre de gode kvalitetene

Publikum forventer i dag gode tjenester på ulike plattformer. Av og til er det mer enn nok å logge seg på nettet for å få utført en tjeneste, andre ganger forventes det åpne og tilgjengelige kontorer. Og når alvorlige hendelser inntrer ja da fordrer det at politiet møter med full kraft.

Det er neppe holdepunkter for å si at Nærpolitireformen i seg selv drar oss bort fra et godt tilbud - mot et fremmedgjort og sentralisert politi.

Formålet med reformen, og mange av de grepene som er tatt, er nettopp å sikre at de gode kvalitetene norsk politi besitter blir med oss videre i en verden som ser annerledes ut, og som krever noe annet av oss enn tidligere. Så utfordringen blir å identifisere og opprettholde mest mulig av det gode samtidig som vi utvikler oss. Og her er det åpenbart mer å hente. Svakheter er avdekket og bør bøtes på. 

LES OGSÅ: Vedum ut mot Kallmyr: - Denne skjønnmalingen blir så feil

Flere grunner til fall i produktivitet

Jeg tenker politidirektørens klare tale om at vi fortsetter arbeidet, men at vi av og til tar noen skritt tilbake og vurderer bedre lokale løsninger der det er nødvendig. Stedlig tilstedeværelse har fortsatt verdi – spørsmålet er bare hvordan det best løses. Et kontor med begrenset betjening eller patruljer som aktivt oppsøker og er en del av lokalmiljøet.

Noen ganger er kanskje kombinasjonen optimal. Jeg tror vi alle er enige om at Norge er så mangt og at likeverdige tjenester kan ha ulike uttrykk.

Alle som har vært med på større reformarbeider vet at det koster, og tar tid. Den klassiske teori tilsier et fall i produksjon, motivasjon og resultater. Men den samme teorien tilsier at kurven snur og peker oppover om en tar de rette grepene og evner å stå i det.

Det er særlig når det butter som verst – rett før kurvene igjen sakte krabber oppover at en trenger all kraft og støtte. Det er her en er mest sårbar.

Jeg tror det for øvrig er viktig å peke på at fall i produktivitet i politiets saksbehandling dreier seg om flere størrelser, også endringer i kriminaliteten. Bare på sedelighetsområdet har vi hatt en eksplosiv økning i antall saker og antall fornærmede. Overgrepsmateriale på nett gir store utfordringer, like fullt er det åpenbart viktig og riktig å prioritere dette.

Politiarbeid på stedet gir rask behandling av enkle saker, i sum kan det imidlertid utfordre prioriteringer og kapasitet. Dette må vi se nærmere på for å finne gode løsninger som både ivaretar rettssikkerhet og effektivitet. 

Gode prosesser

Vi ønsker alle det samme – et godt politi – som yter gode tjenester. Politiet har et helt sentralt samfunnsoppdrag, og tilføres store offentlige ressurser.

Nå er det viktig at politiet benytter anledningen til å se på forvaltningen av disse ressursene. Hvordan er vi satt opp, hvordan er oppgavene fordelt mellom nivåene. Hvordan kan vi få et mest mulig effektivt og styringsdyktig direktorat på strategisk nivå. Hvordan kan vi utnytte særorganene til å forvalte nasjonale oppgaver på en enhetlig og god måte i nært operativt samarbeid med 12 politidistrikter som hver for seg, og samlet, er ansvarlig for det operative politiarbeidet. Her er det oppgaver og grensesnitt som bør gjennomgås.

Det er utviklingstrekk i storbyene våre som uroer, ikke minst i Oslo. Dette må vi sammen med andre aktører ta på det største alvor.

Reformarbeidet er i dag kraften i dette arbeidet, og skal dette bli bra er det viktige at alle gode krefter engasjerer seg. Ikke i forståelsen av å bøye av eller unngå å rette kritikk – snarere tvert om - konstruktiv kritikk er her helt nødvendig. 

Akademia, fagforeninger, og vernetjenesten er åpenbare aktører med viktige roller. La oss legge til rette for gode prosesser, og sørge for at vi systematisk og grundig gjør jobben for å sikre at Norge fortsatt har en av verdens beste polititjenester i årene fremover, basert på de verdiene de aller fleste av oss slutter opp om. 

LES OGSÅ: Rapport om politireformen: Mener ambisjonsnivået må revurderes