Tidligere hadde Nes lensmannskontor egen lensmann, her representert ved Bernt-Ingar Jahren. Nå er stillingen borte. Denne gruppen ansatte er blant de som oftere opplevde misnøye med nye stillinger etter reformen, forteller fagforeningene. (ILLUSTRASJONSFOTO)
Tidligere hadde Nes lensmannskontor egen lensmann, her representert ved Bernt-Ingar Jahren. Nå er stillingen borte. Denne gruppen ansatte er blant de som oftere opplevde misnøye med nye stillinger etter reformen, forteller fagforeningene. (ILLUSTRASJONSFOTO) (Foto: Torkjell Trædal)

Mottar noen flere klager på ansettelser i politiet

Men tallene hos Sivilombudsmannen er små, og ofte når ikke misnøye i ansettelsessaker så langt, sier Politiets Fellesforbund.

Det siste året har svært mange politiansatte fått endret stillingene sine, som følge av omorganiseringen av distriktene. Nå viser tall fra Sivilombudsmannen tegn på at noen flere klager på ansettelser gjort i politiet.

Politiforum har bedt om innsyn i antall klagesaker som gjelder ansettelser i politiet og som har nådd Sivilombudsmannen. Mens antallet klagesaker i 2014 og 2015 var henholdsvis fire og tre saker, økte antallet klager til seks saker i 2016 og åtte i 2017. Etter at halve 2018 er omme, er tallet så langt seks klager.

I svarbrevet Politiforum har fått, skriver Sivilombudsmannen at det er snakk om et lavt antall saker, men at det altså ser ut til å være en viss tendens til at antallet saker øker fra 2015 til i dag.

Totalt har Sivilombudsmannen siden 2004 fått 81 klager på ansettelser i politiet, hvorav sju har endt med kritikk av politiet. 

Antall klager i ansettelsessaker hos Sivilombudsmannen

2004: 9 saker
2005: 6 saker
2006: 3 saker
2007: 7 saker
2008: 5 saker
2009: 9 saker
2010: 5 saker
2011: 3 saker
2012: 3 saker
2013: 5 saker
2014: 4 saker
2015: 3 saker
2016: 6 saker
2017: 8 saker
Så langt i 2018: 6 saker

Kilde: Sivilombudsmannen

Flere saker som ikke handler om juss

Jurist i Politiets Fellesforbund, Gry Berger, sier fagforeninga opplevde størst pågang av ansatte som var misfornøyde med innplasseringen i nye stillinger i 2017, men at det har roet seg i 2018.

– Endringene i stillinger har skapt misnøye blant en del ansatte som har måttet flytte på seg, men jeg vil si at vi trodde det skulle bli enda flere klager. Vi har gitt advokatbistand til noen ansatte i saker som har med hvilke stillinger man har hatt rett og plikt på i forbindelse med omstillingea, mens andre ansatte har fått andre type råd. Ofte handler det om at man er misfornøyd med prosessen og hvordan man blir ivaretatt som ansatt, heller enn brudd på loven og jussen, sier Berger.

Én gruppe ansatte trekker hun spesielt frem i så måte.

Gry Berger, jurist i Politiets Fellesforbund. Foto: Ole Martin Mortvedt

– De som har vært hardest rammet, er kanskje mellomledere, og det typiske eksempelet er lensmannen. Flere av dem har hatt midlertidige lederstillinger i mange år i påvente av omorganiseringen. Det gjør at de ikke har rett og plikt på nye lederstillinger, men det oppfattes ofte som ugreit fordi de ansatte har opparbeidet seg nyttig lederkompetanse. Selv om man ikke juridisk sett har rett på ny lederstilling, har PFs standpunkt vært at man bør vektlegge lederkompetansen deres likevel, når man skal innplassere dem i nye stillinger. Det handler i stor grad om personalbehandling, forklarer Berger.

Lensmenn og stasjonssjefer oftere misfornøyde

Norges Politilederlag, som organiserer flere ledere i politietaten, sier også de opplevde noe uro rundt ansettelser da personalløpet ble lagt i distriktene.

– Vi opplevde at det var en del saker som endte med samtaler og nye runder lokalt. Fem-seks saker hos oss endte med at jurister ble involvert fra sentralt hold, og noen har gått til Politidirektoratet. Det var saker som først og fremst dreide seg om forståelse av rett og plikt, sier Geir Krogh, forbundsleder i politilederlaget.

Det betyr imidlertid ikke at alle er fornøyde likevel, og i likhet med Berger i PF nevner Krogh lensmenn som eksempler på ansatte som føler de har falt gjennom.

Geir Krogh, leder i Norges Politilederlag. Foto: Politilederlaget.

– Vi har hatt flere saker enn normalt der det har vært misnøye med innplasseringen man har fått. Av og til har det endt med at den ansatte fikk ny stilling han eller hun ble fornøyd med. Den del lensmenn, stasjonssjefer og inspektører på driftsenhetsnivå er imidlertid ansatte som har opplevd å falle noe gjennom og føler at de ikke har blitt tatt i betraktning når ledere på samme nivå skal ansettes. De har ofte fungert som ledere ganske lenge, men har ikke rett og plikt til ny lederstilling, sier Krogh.

Noen ansatte har i disse rundene blandet sammen rett til fast stilling med rett og plikt til ny stilling etter omorganisering, men fått oppklaring gjennom samtaler med politilederlaget og jurister.

– Ellers er inntrykket at personalløpet har gått ganske greit. Det kladdet en del i Innlandet innledningsvis, da det var mangler ved arbeidspakkene og man ikke var tydelige på at man trengte bemanningsplaner før man satte i gang personalløpet. Man startet for tidlig, rett og slett, og noen steder har det gått for fort. Men den siste delen av personalløpet gikk bedre. Det kom klarere retningslinjer og kvalitetskontrollen fra direktoratet ble bedre, avslutter Krogh.

Til toppen