REGJERINGSADVOKAT: Siri Kristiansen prosederte saken for staten i EFTA-domstolen i Luxembourg.
REGJERINGSADVOKAT: Siri Kristiansen prosederte saken for staten i EFTA-domstolen i Luxembourg. (Regjeringsadvokaten)

Regjeringsadvokaten:  – Ikke krav på overtidsbetalt

Selv om reiser skulle ende med å bli regnet som arbeidstid, betyr ikke det mer utbetalt til arbeidstakere, mener staten.

I EFTA-domstolen var det regjeringsadvokat Siri Kristiansen som representerte staten ved Justis- og beredskapsdepartementet i saken der politimannen Torbjørn Thue gikk til søksmål mot staten.

Hun påpeker overfor Politiforum at uttalelsen fra EFTA-domstolen ikke er bindende for Høyesterett. 

Dette er saken: 

  • Arbeidsgiver ønsket at reiser til og fra
    de fleste oppdrag som skjedde utenfor
    fast arbeidssted, for eksempel på andre steder enn lensmannskontoret eller politistasjonen, skulle regnes som reisetid
    og ikke arbeidstid. 
  • Reisetid er egentlig fritid. Det betyr at reiser som skjer på overtid ikke skulle overtidsbetales og ikke ga rett på hvile, slik man har etter vanlig arbeidstid. 
  • En politimann syntes dette var urettferdig
    og gikk til sak mot arbeidsgiver. Nå skal saken opp i Høyesterett, som ba om et råd fra EFTA-domstolen. EFTA-domstolen støttet politimannen fullt ut.

– Men den vil bli lagt til grunn i saken mellom Thue og staten. Staten vil altså akseptere at de omstridte tidsperiodene i saken skal anses som arbeidstid i arbeidstidsdirektivets forstand. Det betyr imidlertid ikke at tid brukt på reise skal anses som arbeidstid i enhver relasjon, sier Kristiansen. 

Hun sier at det er anledning til å ha avvikende ordninger hva gjelder forhold som ikke er regulert av direktivet. 

– Dette kan omfatte ulike ting, herunder for eksempel godtgjørelse. Uttalelsen fra EFTA- domstolen innebærer dermed ikke at Thue har krav på overtidsbetalt, slik han har krevd. Som EFTA-domstolen understreker, regulerer direktivet ikke betalingen, og domstolen uttaler seg heller ikke om dette, sier regjeringsadvokaten. Hva Thue har krav på av godtgjørelse er dermed ikke avgjort, mener Kristiansen. Hun sier staten mener selve godtgjørelsen for reisene er regulert i tariffavtalene, som gjelder uavhengig av hva EFTA-domstolen måtte mene om hva
man skal regne reisene som.

– De fastslår at de omstridte tidsperiodene skal godtgjøres etter C-tabellen – ikke som overtid. Når det gjelder betalingen og andre ordninger som faller utenfor direktivet, endrer altså EFTA-domstolens uttalelse etter statens syn ikke gjeldende praktisering av regelverket.

– En dynamisk tolkning

Politiforum har stilt spørsmål til Kristiansen om hun er enig i at Justis- og beredskapsdepartementet har lidd fullstendig nederlag i EFTA-domstolen og om dette vil få betydning for utforming av tariffregelverket i arbeidslivet videre.

– EFTA-domstolen har i sin uttalelse lagt seg på en dynamisk tolkning av direktivet og har etter statens syn gått et skritt lenger enn det rettspraksis hittil har gjort, i det at tid brukt på reise her blir ansett som arbeidstid etter direktivet også for en arbeidstaker som har et fast arbeidssted. Rekkevidden av uttalelsen er imidlertid usikker, svarer Kristiansen. 

Regjeringsadvokaten sier domstolen trekker fram en del forhold faktiske forhold i saken. Det vil ikke nødvendigvis vil gjelde andre reiser og yrker.

– Det er forhold som at arbeidsgiver etter domstolens oppfatning kunne endre oppdraget og legge til nye oppdrag under reisen. I tillegg viser domstolen til at det ble benyttet tjenestebil eller transport arrangert av arbeidsgiver, og at arbeidstakeren hadde med utstyr som våpen og både egen og arbeidsgivers mobiltelefon, og at han var overvåket under transporten og hele tiden informerte arbeidsgiver om sine bevegelser. Det er dermed for tidlig å si hvordan uttalelsen vil bli forstått og hvor generell betydning den vil ha, sier regjeringsadvokat Kristiansen.

På intranettet til politiet, Kilden, kommenterer Politidirektoratet også uttalelsen:

«EFTA-domstolen tok bare stilling til reisetid for en arbeidstaker med fast oppmøtested, og gir derfor ikke noe generelt svar på spørsmålet om arbeidstidens start og slutt i andre situasjoner. Domstolen uttaler seg dessuten bare om dette er å anse som arbeidstid, og sier ikke noe om lønnen på slike reiser. EFTA-domstolens konklusjoner om hvordan EU-regler skal forstås er ikke bindende for norske domstoler, men legges vanligvis til grunn. Saken er etter EFTA-domstolens uttalelse tilbake i Høyesterett, som ennå ikke har fastsatt noen dato for når saken skal behandles», skriver direktoratet.

Dette er EFTA-domstolen:

  • Det var Troms og Sogn og Fjordane politidistrikter som først forsøkte å tolke arbeidstidsbestemmelsene fra 2013, slik at flere av reisende politifolk gjorde skulle regnes som reisetid og ikke arbeidstid.
  • I en rapport der Troms politidistrikt går gjennom bestemmelsene, skriver de at reise i direkte tilknytning til fange-, psykiatri-, og barnevernstransporter, reiser til beredskapsvakt og reiser ved akutte hendelser fortsatt skal regnes som arbeidstid.
  • Men «Alt annet regnes som reisetid», skriver Troms politidistrikt. «I praksis vil dette si det aller meste av forhåndsplanlagt aktivitet, også der en fører bil som disponeres av staten.».
  • Distriktet lister opp følgende eksempler:
    - Reise til/fra avhør, herunder dommeravhør.
    - Reise til/fra møter, kurs, foredrag og lignende.
    - Reise til/fra forhåndplanlagte kriminaltekniske undersøkelser, herunder åstedsbefaringer og kurèr som leverer beslag.
    - Reise til/fra rettsmøter. Gjelder både aktor og politivitner (ventetid utover tidspunkt i innkalling er reisetid).
    - Reise til/fra festivaler.
Til toppen