GJELDER MANGE: Arbeidsgivers tolkning av arbeidstid mot reisetid rammer mange i politietaten - og også i hele det norske arbeidsliv.
GJELDER MANGE: Arbeidsgivers tolkning av arbeidstid mot reisetid rammer mange i politietaten - og også i hele det norske arbeidsliv. (Foto: Maichel Lind)

Dette kan revolusjonere hvordan reisetid og arbeidstid defineres i Norge

Vinner politifolkene fram i Høyesterett kan dette få store ringvirkninger.

I framtida kan kanskje norske arbeidstakere håpe på mer overtidsbetaling og mer hvile. Det kan de i så fall takke politifolk for.

Historiene du har lest kommer fra helt vanlige politifolk. Fra Troms. Nordland. Sogn og Fjordane.

Politifolk som har sagt ifra om det de opplever som for lite betaling for ærlig arbeid.

Men nå kan det se ut som om det enkelte tjenestemenn på lensmannskontorer og i politibiler har sagt ifra om, og som sjefer i distriktene, toppsjefer i Politidirektoratet og stjerneadvokatene til Justis- og  beredskapsdepartementet bestemt har strittet imot, kan velte om på hvordan reisetid og arbeidstid defineres i hele Norge.

Uttalelsen fra EFTA-domstolen sier at politimannen Thue etter europeiske direktiver og lovverk har rett i at han burde få mer betalt og hvile etter en narkotikaaksjon på bygda.

Dersom Høyesterett følger rådet de har fått, kan det endre på mer enn et par tusenlapper i pluss på Thues bankkonto. 

ENDRINGER: – Slik jeg leser uttalelsen, forteller den at Europeisk arbeidsliv har tatt inn over seg at arbeidsdirektivet har konkrete rammer for hva som er arbeid og hva som er fritid. Arbeidstakerne er i større grad vernet slik at de ikke skal jobbe seg i hjel, sier Trine Lise Sundnes, leder i LO-forbundet Handel og Kontor.
ENDRINGER: – Slik jeg leser uttalelsen, forteller den at Europeisk arbeidsliv har tatt inn over seg at arbeidsdirektivet har konkrete rammer for hva som er arbeid og hva som er fritid. Arbeidstakerne er i større grad vernet slik at de ikke skal jobbe seg i hjel, sier Trine Lise Sundnes, leder i LO-forbundet Handel og Kontor.

– Slik jeg leser uttalelsen, forteller den at Europeisk arbeidsliv har tatt inn over seg at arbeidsdirektivet har konkrete rammer for hva som er arbeid og hva som er fritid. Arbeidstakerne er i større grad vernet slik at de ikke skal jobbe seg i hjel, sier Trine Lise Sundnes, leder i LO-forbundet Handel og Kontor. 

DETTE ER SAKEN:

  • Arbeidsgiver ønsket at reiser til og fra
    de fleste oppdrag som skjedde utenfor
    fast arbeidssted, for eksempel på andre steder enn lensmannskontoret eller politistasjonen, skulle regnes som reisetid
    og ikke arbeidstid. 
  • Reisetid er egentlig fritid. Det betyr at reiser som skjer på overtid ikke skulle overtidsbetales og ikke ga rett på hvile, slik man har etter vanlig arbeidstid. 
  • En politimann syntes dette var urettferdig
    og gikk til sak mot arbeidsgiver. Nå skal saken opp i Høyesterett, som ba om et råd fra EFTA-domstolen. EFTA-domstolen støttet politimannen fullt ut.

Mens Politiets Fellesforbund har 17.000 medlemmer, har Sundes sitt forbund rundt 70.000. LO har over 900.000. 

– Selv om saken handlet om forholdet mellom fritid, reisetid, og arbeidstid for en politimann, er saken overførbar til andre områder. Vi trenger egentlig ikke gå lenger enn til hvordan det er å jobbe i fagbevegelsen, der vi selv reiser mye. EFTA-dommen betyr at for yrker og virksomheter der oppmøtested ofte veksler, så må man gå opp avtaleverket på nytt, sier Sundnes. 

Selvfølge at Høyesterett følger opp

Hun tar det som en selvfølge at Høyesterett følger uttalelsen, og sier det kan gjøre noe med tariffavtalene i det norske arbeidslivet og hva det skal betales for. 

– Norge har forpliktet seg til å følge EUs beslutninger gjennom EØS-avtalen. Men først og fremst må politikerne ta tak i dette med en så tydelig domsavsigelse fra EFTA-domstolen. Lovverket må gjennomgås for å se på paragrafer som trenger tydeliggjøring. Regjeringen må gjennom Arbeidsdepartementet ta tak i dommen, og se om den utløser endringer i arbeidstidens spilleregler. Det tror jeg den gjør, sier Sundnes.

Unio, den nest største hovedsammenslutninga av arbeidstakere i Norge etter LO, er også spent på hva en dom i Høyesterett kan ha å si for arbeidstakere generelt her til lands. 

– Det er et svært tydelig råd EFTA-domstolen har gitt Høyesterett, som jeg tror det blir vanskelig å se bort ifra. Dersom Høyesterett velger å følge EFTA-domstolens råd fullt ut, kan saken få stor overslagseffekt til andre områder, både i statlig, kommunal og privat sektor, sier advokat i Unio, Henrik Dahle.

Sentralisering utfordrer ansattes vilkår

Han forteller at Unio erfarer et stadig økende press på forholdet mellom arbeidstid og fritid. 

– Det handler om at arbeidslivet og samfunnslivet endrer seg. Vi ser stadig flere utfordringer knyttet til økt tilgjengelighet, press på skift- og turnusordninger og utfordringer rundt reisetid knyttet til arbeidet, sier Dahle. 

TYDELIG: Unio er også spent på hva en dom i Høyesterett kan ha å si for arbeidstakere generelt her til lands. 
TYDELIG: Unio er også spent på hva en dom i Høyesterett kan ha å si for arbeidstakere generelt her til lands.  Bilde: Bo Mathisen

Når arbeidssteder samles i større enheter, som i større politidistrikter og sykehusregioner, kan det få innvirkning på hva som er de ansatte sin arbeidsplass. 

–Vi ser at dette er faktorer som legger press på grensene mellom arbeidstid og fritid. Innenfor EU-retten mener jeg at vi de siste årene har sett en utvikling av et tydeligere skille mellom hva som utgjør arbeidstid og hva som er fritid. Mange av Unios medlemsgrupper utfører arbeid hvor nok hvile er avgjørende for hvordan en utfører jobben sin både på kort og lang sikt.

Uttalelsen fra EFTA er klar på at dersom arbeidstaker står til dispensasjon for arbeidsgiver på reisen er det å regne som arbeidstid og det er ikke forenlig med hviletid. 

– Knusende seier

Hvis Høyesterett feller en dom som er i tråd med rådet de har bedt om, hva har det å si for den enkelte politimann og -kvinne der ute? Victor-Bjørn Nielsen er tidligere forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund.

Siden reisetidssaken startet i 2014, har han jobbet som rådgiver for fagforeninga, for å vinne fram i domstolene.

Han påpeker at EFTA-domstolen ikke uttaler seg om ansatte har krav på økte godtgjørelser eller ikke. 

– De har ikke sagt noe om godtgjørelse. Det fastsettes i tariffavtaler med en minimumsbegrensning i arbeidsmiljøloven. Jeg ville ikke fokusert på etterbetaling nå, men jeg forstår at det er mange medlemmer som lurer på det. De som feilaktig har fått utbetalt timelønn for reisetid til og fra oppdrag, skal selvfølgelig ha riktig oppgjør. Men kostnadene forbundet med en slik etterbetaling vil være store, muligens større enn etterbetalingskravene. Først skal alle tjenestemennene – i sin arbeidstid – gå gjennom gamle reiser og fremmedokumenterte krav der de har fått feil utbetaling. Deretter skal arbeidsgiver saksbehandle alle kravene. Jeg vil tro at kostnaden med å behandle dette kan bli større enn det som skal betales, sier Nielsen. 

SANNSYNLIG: Tidligere forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund, Victor-Bjørn Nielsen mener det er sannsynlig at Høyesterett vil forholde seg til EFTA-domstolens dom om at reisene er arbeidstid. 
SANNSYNLIG: Tidligere forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund, Victor-Bjørn Nielsen mener det er sannsynlig at Høyesterett vil forholde seg til EFTA-domstolens dom om at reisene er arbeidstid.  Bilde: Torkjell Traedal

– Stor betydning for HMS

Det er sannsynlig at Høyesterett vil forholde seg til EFTA-domstolens dom om at reisene er arbeidstid, mener han. 

– Dersom det er å anse som arbeid utenfor ordinært arbeidstid slik EFTA-domstolen har dømt dette til, skal det godtgjøres som overtid eller mertid. Det viktigste i saken er at man ikke kan beordre arbeidsoppgaver som krever at det gjennomføres slike reiser, uten at hele reisen regnes som arbeidstid. Det har stor betydning for HMS og ansvaret for arbeidstakeren ved for eksempel ulykker, sier Nielsen. 

Han påpeker også at det er en annen problemstilling som er særlig sentral. Dersom reisen skulle vært betraktet som fritid slik arbeidsgiver hevdet, ville man ikke vært garantert yrkesskadedekning dersom det skulle skje en ulykke.

Ansvar for skader på andre eller annet ved en ulykke, ville også hvile på den enkelte tjenestemann og -kvinne. 

Skulle Høyesterett følge uttalelsen fra EFTA-domstolen, mener Nielsen eventuelle krav om etterbetaling for overtid i alle fall kan skje tilbake til 2013, da arbeidsgivers praksis rundt reisetid ble praktisert for første gang. 

– Uten seier i denne kampen ville det vært arbeidstakerne som måtte bære belastningene og kostnaden av store politidistrikt og økende spesialisering. Det er de som har frontet sakene som skal ha takk, sier Nielsen.

Han karakteriserer EFTA-uttalelsen som en knusende seier for PF-medlem og politimann Thue, som er den som har stått i saken over flere år.

– Jeg finner det oppsiktsvekkende om Høyesterett skulle se bort fra denne avgjørelsen, sier Nielsen.

Til toppen