Lyktes med strategien

9 dager på overtid bladde regjeringen frem 335 millioner for å kjøpe seg mer politikraft.

Det var uhyre spent i politikonflikten i begynnelsen av juli. Ordbruken var tøff. Politiproduksjonen stupte. Tilliten til at politiet kunne hamle opp med de kriminelle var på sammenbruddets rand. En av de tøffeste fagforeningskampanjer i nyere tid hadde bygd seg opp til en prestisjekamp ingen hadde råd til å tape. Verken Politiets Fellesforbund med sin troverdighet overfor medlemmene eller justisministeren og regjeringen foran høstens valgkamp. Og begge parter hadde sterke kort på hånden. PF med over 10.000 politiansatte i ryggen, og regjeringen med en ferdig vedtatt forskrift som var klar til å iverksettes uten kompenasjon for store unntak fra arbeidsmiljøloven.

Motkrefter

Mens Justiskomiteens medlem Thomas Breen holdt på å bli kvalm av PFs satsing, sa finansminister Kristin Halvorsen at PF forsøkte å forhandle utenfor tur. Politidirektøren avviste tidlig at det var noen politikrise. VG kastet seg på med politisk kommentator Olav Versto som mente politiet måtte straffes, mens politisk redaktør i samme avis, Hanne Skartveit, mente at PF drev med gangster­metoder. Mange mente mye og få var likegyldige til konflikten som til de grader satte politifagforeningen sentralt i medias søkelys. Alle så alvorligheten av at landets håndhevere av lov og orden var i arbeidskonflikt med regjeringen.

Maksimalt utbytte

PF-leder Arne Johannessen erkjenner at det var tøffe diskusjoner på kammerset i PF.

- Vi hadde mange vanskelige vurderinger. Men jeg er ikke i tvil om at vi har fått et maksimalt utbytte av situasjonen vi sto i. Situasjonen og posisjonen ble utfordrende for PF. Vi så at bildet både politisk og mediemessig dreide seg stadig tøffere imot oss. Det handlet om å smi mens jernet var varmt, og før støtten fordunstet. Til slutt satt vi ved forhandlingsbordet med 335 millioner i potten. I verste fall kunne vi endt opp med en ferdig vedtatt forskrift som regulerte hele ATB uten noen kompensasjon til våre medlemmer hvis vi presset for langt og for lenge, sier Johannessen.

Seier for forhandlingssystemet

At partene klarte å finne en forhandlingsløsning betegner Johannessen som en seier for forhandlingssystemet.

- Til tross for regjeringens trussel om diktat, klarte vi å fremforhandle en komplett avtale. Dermed er alle sider ved forskriften parkert, og i stedet har vi en gevinst på 335 millioner kroner. Som forhandlingsleder og for PF er dette selvsagt veldig tilfredsstillende. Nå har vi en avtale om en arbeidsordning basert på en avtale, og ikke et diktat. Det er begge parter klart tjent med, sier PF-lederen.

Bare få dager før endelig løsning brøt forhandlingene sammen. PF mente at regjeringen krevde for store unntak fra arbeidsmiljøloven til evig tid, mens regjeringen mente PF var for griske. Etter det Politiforum kjenner lå det der 275 millioner kroner på bordet - som PF sa nei til. Ikke fordi at pengebeløpet var for lite, men fordi unntakene som krevdes var for store i forhold til vernet av medlemmenes helse.

Johannessen bekrefter at det kom mer penger på bordet i den siste del av de gjenopptatte forhandlingene uten å ville gå i detalj.

- Jeg mener vi fikk mer penger, og ikke så omfattende unntak som regjeringen ville ha. Samtidig har vi fått et resultat som begge parter mener er bra, samtidig unngikk vi en situasjon hvor konflikten levde videre. Hadde vi ikke fått en løsning, hadde forskriften vært gyldig fra 1. juli, 335 millionene ville blitt borte, og konflikten ville ha levd gjennom sommeren og hele høsten. Det var en situasjon som motparten og vi som organisasjon ikke ønsket.

-Noen ville kjøre et rått maktspill

Johannessen legger ikke skjul på at det er delte meninger innad i PFs medlemsmasse om resultatet.

- Det er menneskelig og helt naturlig. Vi lever i en etat med sterke personligheter og sterke meninger. Det må det være rom for. Det er fritt frem å mene det man vil om strategier og resultat. Jeg har fått tilbakemelding fra de som er fornøyde og de som på den andre siden er sterkt misfornøyd. Vi må lytte til de stille medlemmene og til de som skriker høyest. Det som er viktig er at vi har stått samlet som en organisasjon tiltross for ulike meninger. Men vi var kommet i et punkt der slitasjen internt var alvorlig stor, og der vi begynte å ane konturer av sterkere krefter på begge sider. Noen ville kjøre et rått maktspill med en enda tøffere linje, mens det var de som mente at vi burde takket ja til det første tilbudet fra regjeringen. Vi var rett og slett kommet i en situasjon der de ulike synspunktene ble forsterket og synliggjort inn mot sommeren. Både jeg og styret var trygge på at organisasjonskulturen ville tåle det bruddet. Men mange av våre tause medlemmer var ikke så tause etter det første havariet i de første forhandlingene, sier Johannessen.

Politiets Fellesforbund har det siste året stått frem som en av de mest tydelige og klareste fagforeninger den senere tid. Alt har tydet på at det har vært en organisasjon i kamp.

- Det er interessant å merke seg at vi har hatt medlemsvekst i denne tøffe perioden. Selv om det er enkeltpersoner som ønsker å profilere seg på at de melder seg ut, blir det som å koke suppe en spiker. Faktum er at vi aldri hatt bedre medlemsoppslutning. Men når vi er så tydelige som vi er, vil vi alltid miste noen medlemmer som melder seg ut i protest på enkeltsaker. Likevel er det hyggelig å registrere at de fleste som melder seg ut, er tilbake etter kort tid fordi de ser at det er verdifullt å være medlem. Aldri har vi stått sterkere i gruppen politisivile og lensmenn i tillegg til vår største gruppe av politifolk, sier Johannessen.

Bra for politisivile og ledere

Johannessen er godt fornøyd med å ha fått flere politisivile grupper inn under politiets arbeidstidsbestemmelser.

- Jeg er godt fornøyd med hva vi fikk til for de politisivile. For oss var det viktig at sivile får en ATB når de har en tilsvarende belastning som politiet. Nå er også grensekontrollører, transportled­sagere og arrestforvarere omfattet, samt at politisivile som går skift og turnuser, eller som jobber parallelt med politiet under spesielle funksjoner, også er med. Noe som gir bedre uttelling for uregelmessig arbeidstid og som er et stort fremskritt for oss.

Også driftsenhetsledere har grunn til å smile. De hanker inn et tillegg på 40.000 kroner.

- Politiledere har store belastninger og står til disposisjon i mange av døgnets timer uten at de tidligere har skrevet overtidstimer av den grunn. Nå blir det laget en egen avtale som gir de såkalt uregulert arbeidstid. Dette gir et fast tillegg for innsatsen de gjør utover ordinær arbeidstid. De får dermed betalt for noe de alltid har gjort, men som ikke har fått økonomisk godtgjort for.

Men vi er ikke fornøyd med differensieringen av potten. PF ønsket større uttak til operative som jobber i de tøffeste og utsatte posisjonene og får størst belasting i forhold til unntakene. Men arbeidsgiver var ikke enig og hadde andre prioriteringer, sier Johannessen.

Risikotillegget som forsvant

- Hvor ble det av risikotillegget til de operative?

- Alt er en prosess. Vi har vært veldig tydelige på at politiyrket er så spesielt at det fortjener et risikotillegg. Men tidlig i prosessen fikk vi tilbakemelding på at det var umulig få igjennom noe som kunne kalles et risikotillegg for kun enkeltgrupper hos våre medlemmer. Våre lokallagsledere og forbundsstyret har hatt mange diskusjoner om dette. Vi kom til at navnet på det økonomiske uttaket var underordnet. Hovedfokuset var at vi var opptatt av å få ut maksimalt med penger uten at vi var opptatt av hva vi kalte det.

- Men det er klart at kampen for et eget tillegg for den spesielle yrkesrollen som det er å være operativ polititjenestemann må vi jobbe videre med. Vi har fått en viktig delseier. Men PF vil alltid ha store og nye utfordringer når det gjelder lønns - og arbeidsvilkår. PF er ikke slik konstruert av vi setter oss ned og sier at kampen er over. Vi har fortsatt store utfordringer vi skal jobbe med i årene som kommer, sier Johannessen.

Han mener innsatsen og de økonomiske utgiftene organisasjonen har tatt har vært en god investering for medlemmene.

- Alt arbeid hos oss det siste året har dreid seg om lønns- og arbeidsvilkår og pensjonen. Andre viktige saker har vært satt på vent. Dette har gitt resultater. De 335 millionene mer til våre medlemmer ville aldri ha ligget på bordet uten denne kampen, fastslår Johannessen.

Avtalen innebærer

9000 tjenestemenn (politisivile, politiutdannede og politijurister) som går under en egen ATB (arbeidstidsbestemmelse) og som ikke får arbeidstid regulert av fellesbestemmelsene skal jobbe en time mer pr uke. Kompensasjon 15.000 kroner pr år. Disse er forpliktet til å akseptere unntak fra arbeidsmiljøloven rundt reglene for 11 og 8 timers arbeidsfrie perioder. Som en kompensasjon for unntakene i arbeidsmiljøloven får 6200 operative polititjenestemenn 25.000 kroner pr år. I tillegg er godtgjørelsen for å ha reservetjeneste øket fra 8 til 16 kroner pr. time. Påtalejurister, arrestforvarere, ledende arrestforvarere, grensekontrollører, transportledsagere og mange med spesialfunksjoner får 20.000 kroner pr år.

Ledende arrestforvarere, arrestforvarere, grensekontrollører, politirevisorer, transportledsagere, spesialetterforskere uten Politihøgskolen og spanere ved PST uten Politihøgskole vil få utvidet arbeidstid med en time og en kompensasjon på 15.000 kroner.

De samme gruppene som ovenfor, unntatt politirevisorer, vil få en kompensasjon på kr. 20.000 for unntak fra arbeidsmiljøloven.

Sivile og andre som ikke er spesifikt er nevnt i avtalen kan i visse situasjoner fravike arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, og vil da få de samme reglene når det gjelder beregning av overtid og særkompensasjon som gjelder for polititjenestemenn. Sivile ikke er unntatt fra arbeidsmiljølovens begrensninger av antall timer overtid pr. år, det er det kun polititjenestemenn som er.

All kompensasjon for merarbeidstid og for unntak fra arbeidsmiljøloven er pensjonsgivende, og regulert i takt med lønnsutviklingen hvert år. Avtaleperiode1.10.2009 - 1.8.2012.

Til toppen