Likhet for loven?

Dagbladet hadde nylig et oppslag om en visepolitimester i Oslo som kolliderte med en tjenestebil nyttårsaften i fjor. Det fremgår i artikkelen at saken ikke etterforskes av Spesialenheten for politisaker, og det er spørsmål om dette er likhet for loven i forhold til trafikkuhell der tjenestemenn er involvert.

Jeg presiserer at jeg kun kjenner saken gjennom Dagbladets presentasjon, og at mitt tema i dag ikke først og fremst er å ta stilling til hva som konkret måtte være gjort feil. Saken gir imidlertid grunn til å reflektere over noen problemstillinger knyttet til temaet.

I riksadvokatens rundskriv nr. 3 for 2006 heter det:

«Når ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har vært involvert i trafikkuhell eller farefulle trafikksituasjoner, må politimesteren i hvert enkelt tilfelle vurdere om saken skal oversendes Spesialenheten til etterforskning. Er situasjonen den at tilsvarende forhold forøvet av en sivil person ikke ville gi grunnlag for å åpne etterforskning, bør saken ikke oversendes Spesialenheten».

I følge Dagbladets oppslag skal skadene på den sivile tjenestebilen utgjøre nærmere kr. 200.000,- og det opplyses at det var føreren av tjenestebilen som var skyld i uhellet, visstnok fordi han brøt vikeplikten i et kryss hvoretter han ble påkjørt av en buss.

Hvis politimesteren i Oslo er sitert riktig når han til Dagbladet uttaler at saken er etterforsket i Oslo politidistrikt, og at det skal være skrevet en rapport (rapport om vegtrafikkuhell?), så er det bemerkelsesverdig at saken ikke er oversendt Spesialenheten for videre etterforskning/påtalevurdering.

Jeg har i en rekke saker bistått tjenestemenn som har vært involvert i trafikkuhell av mindre omfang enn det denne saken gjelder. Mange vil nok føle at det eksisterer en noe vinglete praksis, tilsynelatende ofte avhengig av hvem som har ført bilen. Når det først er skrevet en rapport om vegtrafikkuhell, og tjenestebilen er påført skade av et visst omfang, har jeg til gode å oppleve at en sak mot en tjenestemann ikke er blitt oversendt til Spesialenheten (tidligere SEFO).

Derimot har jeg en rekke eksempler på bagatellmessige saker som setter ovennevnte sak i et litt underlig lys. Jeg nevner et tilfelle som jeg tok med i en artikkel om samme tema i Politiforum nr. 8/2003:

«På en smal vestlandsvei - med høye brøytekanter og glatt føre - oppstod en kollisjon mellom en politibil og en buss. Det var ingen personskade og saken var åpenbart av en art som ikke ville ført til politietterforskning hvis det bare hadde vært sivilpersoner involvert. Etter å ha orientert vakta ved egen politistasjon, ble en tjenestemann fra et annet lensmannskontor i distriktet beordret av en politijurist til å kjøre mer enn 30 km til ulykkesstedet, samt skrive rapport om vegtrafikkuhell. Deretter ble saken oversendt til SEFO uten at det ble gitt noen begrunnelse og tydeligvis uten at vedkommende politiinspektør og/eller statsadvokat hadde noen kunnskap om innholdet i riksadvokatens rundskriv. Etterforskningen resulterte i et forelegg mot polititjenestemannen på kr. 3.000,- for overtredelse av vegtrafikklovens § 3 (fordi han ikke klarte å stoppe bilen).»

Ovenstående hendelsesløp er et trivielt eksempel på en forskjellsbehandling som er helt uakseptabel og i strid med gjeldende retningslinjer. Feilen ligger i at en overforsiktig politijurist har beordret en ressursødende åstedsundersøkelse, og at påtalemyndigheten deretter - etter å ha fått konstatert at det ikke var noen personskade - oversender saken til etterforskning.

Det hører med til historien at jeg tok opp saksbehandlingen med riksadvokaten. Da den mistenkte ikke har klagerett over utstedelse av forelegg, ble heller ikke klagen behandlet.

Det vesentligste med denne problemstillingen er ikke hvem som gjennomfører etterforskningen. Det er imidlertid sær­deles viktig - av innlysende grunner - at noenlunde like saker blir gjenstand for samme behandling når det gjelder etterforskning, og at det etterstrebes en enhetlig påtalepraksis.

I følge Dagbladets artikkel skal etterforskningsleder Anniken Qvale i Spesialenheten for politisaker ha uttalt at brudd på vikeplikten resulterer i et forenklet forelegg. Dette er feil. Påtalepraksis i Oslo politidistrikt gir anvisning på en bot i størrelsesorden kr. 6 - 8.000,- for brudd på vikeplikten med etterfølgende kollisjon. I visse tilfeller kan det også være snakk om midlertidig tap av førerretten.

Etter min oppfatning er tiden overmoden for at det utgis et presiserende rundskriv fra riksadvokaten som er egnet til å høyne politimesternes bevissthetsnivå om viktigheten av at det føres en enhetlig praksis på dette området.

Til toppen