Tor Mikkel Wara har snart ingen av de opprinnelige personene bak politireformen igjen å lene seg på.
Tor Mikkel Wara har snart ingen av de opprinnelige personene bak politireformen igjen å lene seg på. (Foto: Torkjell Trædal)

Last man standing

Når politidirektøren nå takker for seg, blir han den siste i rekken med ansvar for politireformen siden starten, som trer ut av sin posisjon, skriver Politiforum-redaktør Ole Martin Mortvedt.

Da daværende justisminister Grete Faremo (Ap) tok initiativet til en politistudie på landsmøtet til Politiets Fellesforbund i 2012, ble det starten på en epoke med de største endringene norsk politi har sett.

Ikke lenge etter at Faremo lanserte ideen, ble det bestemt at daværende departementsråd Arne Røksund skulle lede politistudien. I utvalget satt også Odd Reidar Humlegård. Politistudien endte opp med en politianalyse og en stortingsproposisjon: Den såkalte «Nærpolitireformen».

Det var daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) som la fram stortingsproposisjonen våren 2015, etter at det var gjort en avtale mellom regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre. Også de andre partiene på Stortinget støttet opp om den, med unntak av Senterpartiet, SV og Miljøpartiet.

«Jeg er overbevist om at når politiet setter i gang jobben sammen med kommunene, så vil mange kommuner se at de får et mye bedre lokalt politi enn de har hatt hittil. Både når det gjelder forebygging, etterforskning og oppklaring», sa justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i en pressemelding den gang. Grete Faremo, som hadde tatt initiativ til den opprinnelige politistudien, var for lengst ute av korridorene.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård fikk med seg sekretæren for politistudien, Frede Hermansen, inn i Politidirektoratet. Først i en form for beordring, deretter i stilling som direktør for strategi, økonomi og virksomhets­styring.

Det var Hermansen som av mange ble sett på den som hadde oversikt over detaljene. Han ble en svært viktig mann for Humlegård.

«Dette mener jeg er tidenes mulighet til å videreutvikle norsk politi. Stortinget har vist et høyt ambisjonsnivå for politiet på vegne av innbyggerne. Det er inspirerende og betryggende, og det gir en god motivasjon for å fortsette arbeidet», sa Humlegård i juli 2015

Da var det bestemt at det skulle bli 12 politidistrikter, ikke maksimalt 10 slik Humlegård selv ønsket. Han led nederlag da Finnmark ikke ble slått sammen med Troms politidistrikt.

I 2016 gikk startskuddet for politireformen. Arne Røksund hadde levert sin rapport, og hadde for lengst trukket seg tilbake til Fiskeridepartementet uten videre ansvar for gjennomføringen.

1. september 2017 fikk Hermansen stilling som departementsråd i Forsvarsdepartementet. Han forsvant ut, og har dermed heller ikke lenger ansvar for å følge opp politireformen.

Og i november avslutter Odd Reidar Humlegård sin åremålsstilling etter seks år som politidirektør. Han skal heller ikke lenger ha ansvaret for politireformen fremover.

Når politidirektøren nå takker for seg, blir han dermed den siste i rekken av personer med ansvar for politireformen siden starten, som nå trer ut av sin posisjon.

Nå må politireformen stå på egne ben.

I neste utgave av Politiforum kan du lese om sterkt fallende produktivitet i politiet. Politiet oppklarer færre saker, leverer færre saker til domstolene og varetektsfengsler færre.

Det eneste det blir mer av, er medieoppslagene hvor innbyggerne viser sin misnøye med politiets evne til å gjennomføre de mange ulike politioppgavene.

Mange har profittert personlig på å drive igjennom en endringsreform. Alle kjente strukturer i det politiet vi kjente, er brutt opp. Erfarne polititiansatte presses ut i en for tidlig pensjonstilværelse fordi det ikke er plass i ny struktur.

Samtidig har det vært liten eller ingen politisk vilje hos regjeringen til å ta inn over seg at reformen ville koste penger, og at reformen ville medføre redusert politikraft.

Avgående politidirektør Humlegård har vært den fremste selgeren av politireformen. Når han nå slutter, føyer det seg inn i et mønster: De som tok initiativet og hadde ansvaret for å få et bedre politi, har av ulike grunner funnet annet arbeid.

Tilbake står innbyggerne med et politi som ikke kan sies å svare bedre opp til innbyggernes forventninger enn før politireformen.

Tilbake står også nyslått justisminister Tor Mikkel Wara. Han har fått et formidabelt ansvar for å få stablet politiet på beina. Og det uten å han noen andre å peke på – annet enn en lang rekke avgåtte forgjengere.

Det første grepet han kan gjøre, er å få økt politibudsjettet, slik at politiet kan gripe tak et utall av uløste oppgaver som innbyggerne forventer løst av politiet.

Hvis ikke, kan Wara fort være neste mann ut.

Til toppen