Kjære Grete Faremo
Torsdag, 28. juni kjørte jeg til jobben og fikk med meg dagens nyheter. Fokus på alle voldtektene som skjer i Norge.
Kritikken gikk på politiets arbeid. Justisministeren kunne imidlertid gjøre kjent at dette hadde hun tatt tak i og hadde fremarbeidet en instruks som ville gjøre denne jobben bedre. Ja, da er jo problemet løst da.
Jeg blir mektig imponert over løsning på problemer på en slik måte. Jeg vil påstå at de aller fleste politifolk som havner opp i en voldtektssak vet i grove trekk hva som skal gjøres. Det er ikke her problemet ligger.
Å løse dette problemet med en instruks er omtrent som å skylde på bilen hvis tanken er tom. Vi trenger ikke flere rundskriv, instrukser eller kommandoer. Vi trenger ressurser og fokus på den jobben vi skal gjøre, og så må de som har et annet syn på ting få lov å komme med dette uten å bli sett på som en pest og en plage.
Du kan kommandere folk til å smile, men ikke til å le. Du kan kommandere folk til å ta et avhør, men ikke til å få frem en tilståelse. Kom ned på gulvet til oss Faremo, så skal vi bidra med å få norsk politi på fote igjen.
