Ønsker seg forutsigbare opptakstall
Rektor ved Politihøgskolen (PHS), Nina Skarpenes, er klar på at en felles treårig grunnutdanning av politi er viktig – men hun ønsker seg forutsigbare opptakstall.
I dag er inntaket av studenter til bachelorutdanningen gitt via statsbudsjettet, og prisgitt prioriteringene til den til enhver tid sittende regjeringen.
Det er få utdanningsinstitusjoner der opptak til studiet detaljstyres politisk. Men Skarpenes avviser at dette er noe PHS bør bestemme selv.
Vi trenger en endring i form av stabilitet i antallet studieplasser.
– Nei, det er naturlig at Politidirektoratet (POD) og departementet bestemmer. Vi er eneste utdanningsinstitusjon for politiet. Det er spesielt. Politiet er en grunnleggende samfunnsinstitusjon, og det er til syvende og sist myndighetene som må definere ambisjonsnivået for beredskap og kriminalitetsbekjempelse. Men vi trenger en endring i form av stabilitet i antallet studieplasser, understreker hun.
Ønsker bedre prognoser
Skarpenes viser til tallene for opptak de siste årene. Fra 2013 til 2017 var inntaket 720 studenter. Så falt det kraftig til 550 i 2018, og helt ned til 400 i 2020 og 2021. I dette studieåret ble det tatt inn 525. Kommende studieår er tallet 550.
– Det er som en berg- og dalbane?
Når antallet studenter øker igjen, er det ikke gitt at man kan hente inn lærere fra hvor som helst.
– Ja, til tider er det slik. For noen år siden måtte vi nedbemanne. Når antallet studenter øker igjen, er det ikke gitt at man kan hente inn lærere fra hvor som helst, sier hun, og fortsetter:
– Jeg ønsker meg en forutsigbarhet. At POD lager bedre prognoser over hvor mange som slutter i jobben, og eventuell økning i oppgaver som følge av endringer i kriminalitetsbildet og den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det siste året har POD utviklet en prognose som kan gi et bedre beslutningsgrunnlag for inntaket.
Flere studieplasser
I en kronikk på Politiforum.no tidligere i år, tar Skarpenes også til orde for en ytterligere økning i antall studieplasser.
– Jeg tenker at med det kriminalitetsbildet vi har nå, som neppe vil bli mindre komplekst fremover, bør vi styrke grunnutdanningen. Jeg ser for meg et årlig inntak på mellom 550 og 600 studenter.
I april skrev Skarpenes en kronikk på Politiforum.no der hun forsvarer dagens grunnutdanning av politifolk.
– Jeg skrev dette fordi justiskomiteens leder Jon Engen-Helgheim (Frp) kom med sitt forslag om en ettårig utdanning for politifolk som skal drive med vakt og sikring, sier Skarpenes.
– Gode intensjoner
Hun medgir at det er krevende med dagens vakthold ved ambassadene, og at dette tar ressurser fra andre oppgaver.
– Fra Engen-Helgheims side var det et forsøk på en akutt løsning på et akutt problem, og intensjonene bak forslaget er jo gode, forklarer Skarpenes.
Hun utdyper:
For meg er det viktig at befolkningen beholder en høy tillit til politiet, og dette kommer ikke av seg selv.
– For meg er det samtidig viktig at befolkningen beholder en høy tillit til politiet, og dette kommer ikke av seg selv. Alle kan lære å sette på håndjern på noen få minutter, men de etiske begrunnelser og hvilke hjemler man har til å gjøre nettopp det, tar tid å lære. Dette er også sentrale deler av norsk politiutdanning i dag.
Diplomatisk og politisk
På spørsmål om Engen-Helgheims forslag er en «kvasiløsning», svarer PHS-rektoren følgende:
– Nei, men det er viktig at vi setter dette i et perspektiv. Vi kan jo se svakhetene ved kort politiutdanning i USA. Negledesignere har lengre utdanning enn politifolk i enkelte stater. Politiet kan utøve makt overfor innbyggerne. Det krever god rolleforståelse.
– Men vakttjeneste utenfor ambassader, er det så komplisert?
– Det handler ikke bare om å stå stille med våpen i hånd utenfor en bygning. Vaktholdet beskytter et annet lands territorium. Dette er viktig både diplomatisk og politisk, svarer Skarpenes.
– Må utredes
Hun peker på at Engen-Helgheims forslag i så fall må utredes.
Skal vi endre norsk politiutdanning vesentlig, bør det ha bred demokratisk forankring.
– Skal vi endre norsk politiutdanning vesentlig, bør det ha bred demokratisk forankring. Vi kan jo se for oss situasjoner det skjer en helt annen kriminell handling inne i skogen ved den amerikanske ambassaden for eksempel. Kan da politipersonell med begrenset utdanning og myndighet gripe inn? Det er derfor vi har en grunnutdanning, som gir oss et politi som kan håndtere mange ulike oppdrag og situasjoner på en trygg måte.
Skarpenes trekker fram at det i dag er svært få som gjør noe annet enn å bli politi etter endt politiutdanning.
– Flere som går ut av etaten, kommer også tilbake til politiet igjen. Samlet sett er det ikke mange som søker seg hit som ikke vil bli politi, sier hun.
Må holde tritt
I politiets trusselvurdering for 2026, trekkes organisert kriminalitet fram som en av de største sikkerhetstruslene Norge og Europa står overfor i dag.
«Samtlige politidistrikt har kriminelle nettverk som opererer lokalt i distriktet eller i flere distrikt. Politiet er bekymret for at nettverk aktivt rekrutterer mindreårige inn i den kriminelle virksomheten», skriver POD i en pressemelding.
– Hva er viktig å legge vekt på i undervisningen med dagens trusselbilde? Det er barn på drapsoppdrag, kriminelle nettverk og kriminelle familieklaner. Hvilken betydning får det for opplæring av politiet?
– Det er jo viktig å holde tritt med utviklingen. Vi må lære av forskningsresultater, se på samfunnsutviklingen og så bestemme hva den generelle grunnutdanningen skal bestå av. Vi følger jo tett hva som skjer internasjonalt, og samarbeider med Europol og våre egne fagetater som Kripos. Etterretning er for eksempel stadig viktigere. I undervisningen er det et satsningsområde, også for videreutdanningen. I 2024 fikk vi ekstra bevilgninger for arbeid mot kriminelle nettverk, svarer Skarpenes.
– Var ikke det lovlig seint siden disse nettverkene hadde operert i årevis?
– Vi hadde satset på organisert kriminalitet i mange år. Jeg vil ikke si noe mer om det.
Felles plattform
I en kronikk på Politiforum.no hevder Finn Erik Rødsand og Ivar Fahsing at politigeneralisten er død, og sier ideen om en slik politibetjent er del av en 50 år gammel tradisjon som nå møter en mye mer kompleks virkelighet. Dette krever spesialisering, ifølge de to.
– Hva tenker du om det?
– Jeg mener det er viktig å ha en felles grunnplattform i etaten, blant annet for å sikre etikk og rolleforståelse i politiyrket. Herfra kan den enkelt utvikle seg videre med ønsket valgfri spesialisering. Du kan uansett ikke bli spesialist i løpet av tre år, svarer Skarpenes.
Forskjellig virkelighet
Hun peker på at virkeligheten også er en helt annen utenfor Oslo og de store byene.
– Der er det politifolk som kjører patrulje og driver med etterforskning samtidig. Det beste er nok å komme ut i jobb før man deretter eventuelt velger å spesialisere seg innenfor områder man er spesielt interessert i.
– Riksadvokatens undersøkelse av kvalitet i voldtektssaker for 2024 viser svakhet i sikring av digitale bevis, svakhet ved avhør og etterforskning. Hvilke følger bør det få for politiutdanningen?
– Det gir oss en klar indikasjon på at vi må styrke disse feltene.
Få vil bli etterforskere
– Fahsing og Rødsand viser til en undersøkelse som forteller at bare 17 prosent av studentene ved PHS ser for seg en karriere som etterforsker. Er ikke dette for lavt når etterforskning står så sentralt i alt politiarbeid?
– Hvis dette er riktig, har vi en jobb å gjøre. Kanskje vi har for mye fokus på operative tjenester, og vi har allerede planer for å løfte frem alle mulighetene innenfor etterforskning i rekrutteringsarbeidet vårt, svarer Skarpenes, og legger til:
– Det ettårige sivile etterforskningsstudiet som starter opp til høsten, er også et eksempel på hvordan vi forsøker å møte et konkret behov for styrket etterforskningskompetanse.
Mer kompleks verden
Politiutdanningen ble gjort treårig i 1992, da Politiskolen ble Politihøgskolen, før utdanningen i 2004 ble akkreditert for bachelorgrad. I senere år har debatten om hvorvidt politiutdanningen har den rette balansen mellom teori og praksis, blitt løftet fram med jevne mellomrom.
Blant annet slo Frps Jon Engen-Helgheim tidligere i år fast overfor Khrono at «politiet trenger […] mer muskler og handlekraft, ikke mer teori».
På spørsmål om utdanningen har blitt for akademisk, svarer Skarpenes dette:
– Verden er mye mer kompleks enn tidligere. Da jeg begynte ved PHS for 25 år siden, var mye av undervisningen basert på eldre politifolks erfaringer. Dermed kunne utdanningen bli for personavhengig, og vi hentet erfaringer bakover i tid. Nå skal studentene basere sitt arbeid på forskningsbasert, oppdatert kunnskap, kombinert med veiledet praksisopplæring.
Ettårig studie
Fra høsten starter det ettårige studiet i etterforskning ved PHS. Her kan ulike typer fagfolk som revisorer, økonomer, statsvitere, IT-spesialister og andre høyt utdannede, skape seg en karriere innen politiet. Slik kan politietaten trekke til seg flere spesialister.
Kravet er at man har en bachelor fra før.
– Det var 1919 søkere til 60 studieplasser. Studiet var tydelig populært, og blir spennende å følge. Å bruke variert fagkunnskap fra andre bransjer, kombinert med utdanning i etterforskning vil kunne styrke politiets arbeid, sier Skarpenes.
– Hvem tok initiativet til dette studiet?
– Det kom fra Regjeringen, og vi tok den ballen med glede.
– Ville det ikke vært naturlig at PHS selv tok det initiativet?
– Jeg vet ikke hva jeg skal svare på det. Nå er det iallfall på plass, sier Skarpenes.
