Vil bort fra Trandum: – Et mareritt

– Jeg ønsker ikke å jobbe på Trandum. Det er ikke noe jeg vil drive med i det hele tatt. Jeg synes det er et mareritt hver gang jeg ser porten der oppe. Jeg mister helt motivasjonen når jeg går inn gjennom den.

Det sier Morten Hansen (56) om sin jobbsituasjon for øyeblikket. Etter mange års kamp har han ennå ikke gitt opp å få jobbe der han mener han hører hjemme, nemlig på Politiets Utreisesenter ved Gardermoen. 

Hansen begynte hos Politiets utlendingsenhet (PU) tilbake i 2009 og fikk jobb på Trandum, hvor han jobbet i nesten to år. Før den tid hadde han jobbet 22 år i SAS. 

Etter hvert vokste lysten på å komme seg tilbake til flyplassen og Hansen startet i Avinor, og jobbet med ulike sikkerhetsoppgaver på Norges hovedflyplass. 

Han fikk ikke permisjon fra PU, fordi han ikke hadde jobbet der i minst tre år. Samtidig ønsket daværende leder på Trandum at han skulle fortsette som vikar. Fra 2011 til 2016 var han derfor ringevikar i en 20-prosentstilling på Trandum ved siden av jobben i Avinor. 

Det forble hans jobbsituasjon frem til 2016. Da får han en konsulentstilling ved utreisesenteret.

«Under norm», «norm» og «over norm» 

Der ble han værende frem til 2020, da en omorganisering fant sted. 

De ansatte ble vurdert ut ifra ulike kriterier, som ansiennitet og kompetanse. Opplegget kunne minne om noe man har blitt kjent med gjennom det populære TV 2-programmet «Kompani Lauritzen». 

– Hvis du hadde personalsaker på deg, eller noe annet som ikke var bra, kunne du få «under norm», og da fikk du vel ett poeng. «Norm» ga to poeng, og «over norm» ga fire poeng.

– I tillegg var tiltredelsesdato i PU alfa og omega. Det kunne også gi ett, to eller fire poeng. Der ga de meg bare tre års ansiennitet, altså to poeng — og ikke for alle årene jeg hadde jobbet fra 2009 til 2020. Hadde de regnet med hele perioden, ville jeg ha vært der i over ti år og fått fire poeng. Da hadde jeg beholdt stillingen min på utreisesenteret.

– Fordi du var tilkallingsvikar i hele den perioden?

– Fra 2011 til 2016 var jeg tilkalling. Men jeg jobbet jo da. Problemet var at de i utgangspunktet la til grunn at tiltredelsesdatoen var det vesentlige. I ettertid, da de møtte motstand, sa de at det ikke kunne regnes som en 100 prosent stilling. Men det var jo ikke det som var poenget. De hadde selv sagt at tiltredelsesdatoen var det vesentlige. De snakket mot seg selv.

Frem og tilbake 

Omorganiseringen sørget for at han ble overført tilbake til Trandum, som han egentlig hadde søkt seg bort fra. 

– Jeg gjorde ikke noe stort nummer ut av det der og da, bortsett fra at jeg koblet på fagforeningen. For dette var jo ikke riktig, slik jeg så det. Jeg mente jeg var blitt forbigått av i hvert fall fem, seks, sju andre personer.

– Det ble dialog med arbeidsgiver, HR og advokat. Det gikk masse dokumentasjon frem og tilbake. Arbeidsgiver argumenterte for at de ikke ville gi seg på poengene. Jeg følte at vi ikke kom noen vei.

Han ble værende på Trandum i rundt et halvt år og ble satt i en kjøregruppe som gjorde en del av de samme oppgavene som utreisesenteret gjør — som kjøring og henting, transport til flyplass og utreisekontroller.

Les også:

Justisministeren lover bedring ved Trandum

Samtidig var han «superbruker» på utreisesenteret, hvor han lærte opp personell og nye som kom inn. Inkludert politistudenter som gikk inn og tok den jobben han hadde hatt.

Men etter kun et halvår tilbake på Trandum bar turen igjen til utreisesenteret. Denne gangen i et halvt års engasjement, men uten noen skriftlig kontrakt. 

– Arbeidskontrakten min er fra 2016 og sier at jeg skal være ved PU Tøyen. Den sier ikke spesifikt utreisesenteret, og det er litt uheldig. Leder har også påpekt dette overfor HR, flere ganger, men de har aldri klart å hoste opp en ny arbeidsavtale. Rot med arbeidskontrakter burde ikke forekomme. Det er 2026. Det burde være en forutsetning at folk har en arbeidskontrakt som viser hvor de skal jobbe. Slik kan man ikke holde på med folk.

Mener lovnader ble brutt

Et halvt års engasjement ble til to år – med flere forskjellige ledere. 

– En leder der sa at jeg aldri skulle tilbake til Trandum. Jeg skulle være på utreisesenteret, det var min jobb. Og som superbruker trengte de min kompetanse.

Men slik ble det ikke. 

En fredag i 2022 ble han oppringt av en leder på Trandum, som sa han var hans nye sjef. Det forstod Hansen lite av: 

– Jeg spurte hvorfor. Jeg hadde jo fått lovnader om at jeg skulle være på utreisesenteret. Men de sa bare at de hadde behov for meg, og at jeg skulle tilbake om 14 dager. Det var varslingsfristen. Jeg fikk tilsendt en skiftplan.

Dermed ble det igjen tilbake til Trandum, samtidig som han fortsatte som superbruker ved utreisesenteret. 

Siden har han jobbet på Trandum. Selv om motivasjonen har vært svært lav, har han «tatt seg sammen» og endt opp som både tillitsvalgt og verneombud. 

Hansen, som ikke selv er politiutdannet, har et inntrykk av at lederne ved utreisesenteret ønsker seg politifolk, begrunnet med at de gjør politirelaterte arbeidsoppgaver. 

– Men det har de ikke gjort. De har ikke hatt ett politioppdrag. Jeg har mange kompiser som jobber der, og de gjør akkurat den samme jobben som jeg gjorde da jeg var der. Det er ingen politirelatert jobb i det hele tatt.

Han viser til målet satt av Solberg-regjeringen fra 2017-2021, om to politifolk per 1000. innbygger, og at det ga politiutdannede en fordel i konkurransen om jobb. 

Les svaret fra PU lenger ned i saken. 

Helseproblemer

I 2021 fikk Hansen påvist leddgikt, som gjør at han får cellegift én gang i uka. I tillegg har han operert kneet og fått kneprotese. Det skjedde i mai 2025. 

– Etter det søkte jeg om overføring til utreisesenteret. Den tjenesten passer meg bedre med tanke på kneet.

Han skrev et brev til leder på Trandum der han forklarte situasjonen med kneprotesen og uttrykte en viss bekymring knyttet til celleaksjoner.

– Det er ikke fordi jeg er redd for å gå inn i en konflikt, men på grunn av det nye kneet. Jeg skrev også at jeg ikke har noe problem når det er to mot én, men at jeg er mer bekymret for situasjoner der flere kollegaer kommer inn samtidig, og folk kan tråkke over knærne. Det kan gi ganske katastrofale konsekvenser for meg.

Han sier det sjelden oppstår situasjoner på utreisesenteret, hvor «de aller, aller fleste reiser frivillig»: 

– På de fire årene jeg jobbet der, var det bare én hendelse hvor jeg måtte legge noen ned på et venterom. Det har jeg ikke noe problem med, for da har du kontroll på din egen kropp og på den personen du eventuelt skal bruke teknikk på.

Det endte med en samtale med leder hos utreisesenteret. De skulle erstatte to ansatte, og trengte folk. 

– Jeg gikk derfra med en følelse av en slags lovnad. Så avventet jeg, men etter hvert måtte jeg begynne å purre og spurte hva som foregikk. Da fikk jeg inntrykk av at lederen over ham hadde gått inn og sagt nei. Han skulle kun ha politiansatte tilbake. Hver gang en sivil har sluttet, har de fylt på med politi. Det har sikkert kommet inn minst 20 eller 30 personer etter meg, med mye gjennomtrekk, som har utført den jobben jeg skulle gjort der oppe.

– Nesten hånlig 

Det ble ingen ny overføring til utreisesenteret, begrunnet i at det «nesten var flere hendelser på utreisesenteret enn på Trandum», ifølge Hansen.

– Det stemmer ikke. De sa at jeg måtte kunne løpe, og at jeg måtte kunne utføre operativ trening. De viste også til at jeg ikke hadde gjennomført AOP og annen operativ trening for sivile. Den treningen tok jeg høsten 2025. Da hadde det bare gått tre måneder siden jeg fikk nytt kne, og jeg gjennomførte AOP. Det skulle være ny AOP i mars, men da var jeg på ferie og fikk ikke gjennomført. Det er jo ikke min skyld at jeg ikke får gjennomført når jeg er på ferie.

Han mener det manglet på tilrettelegging for kneprotesen. 

– Jeg påklaget avgjørelsen. Saksbehandlingstiden var nesten to måneder. Jeg måtte purre mange ganger. I klagen skrev jeg blant annet at jeg kan løpe. Per nå er ikke kneet noen funksjonshemming lenger. Jeg kan fungere 100 prosent.

– Da jeg til slutt fikk svar, sto det at søknaden om overføring ble avslått på grunn av min kompetanse og behovet på Trandum. Det er bare tull. Det føles nesten hånlig. «Min kompetanse» — vi lærer jo opp folk på under en uke til å fungere på Trandum. Men min flyrelaterte kompetanse, med nesten 40 år på flyplass, blir ikke vurdert.

Hansen puster tungt:

– Så det har vært en lang prosess og en evig kamp for å komme tilbake til den jobben jeg faktisk har søkt på.

Les også: 

Tøff turnus: – Gruer seg til neste sommer

– Hva er det som gjør at du ikke ønsker å jobbe på Trandum, og heller vil jobbe på Utreisesenteret?

– I bunn og grunn fordi Trandum er fengselsrelatert. Jeg har aldri ønsket å jobbe i et fengsel. Jeg tok en avgjørelse i 2011 om at dette ville jeg ikke drive med. Det var derfor jeg søkte meg til Avinor. Samtidig ville jeg ikke slippe PU helt, så jeg fortsatte som vikar. Jeg testet Avinor, og var der i fem år. Men så kom det en åpning som ikke var fengselsrelatert. Det handlet om å jobbe på flyplass med utreisekontroller, uttransport og transporter ut av Norge, og det ønsket jeg.

– Og det har ikke forandret seg med årene?

– Nei, tvert imot. Det blir bare verre og verre. Jeg sover dårlig om nettene. Denne saken gjør også at jeg sover dårlig. Det blir psykisk belastende. Jeg føler at jeg stanger hodet i veggen. Jeg opplever at ledelsen og HR-avdelingen egentlig bare jobber mot meg. Det er ikke snakk om å bruke sunn fornuft.

Peker på en ukultur 

Hansen mener det hele kunne blitt løst veldig enkelt:

– Det er snakk om at én leder kunne sagt: «Vi ansetter ham. Morten får den ene stillingen.» Men det har blitt et prinsipp at det ikke skal skje. De ansatte nylig 13 stykker. Hvis du kommer fra Politihøgskolen, er ikke dette det mest spennende for deg. Derfor har de stor gjennomtrekk av politifolk, mens den sivile grunnstammen blir værende.

– Hva er din beskjed til arbeidsgiver?

– Budskapet er egentlig at man ikke kan behandle folk på den måten. Skal du drive en sunn virksomhet, kan du ikke sjalte og kaste folk rundt som kasteballer i systemet. Den ene dagen trenger de deg. Den neste dagen vil de at du skal være et annet sted.

Hansen mener det store problemet hos PU er at HR overstyrer sjefene. 

– Alle går til HR for å rådføre seg. Da jeg begynte i Avinor, var HR den avdelingen som virkelig ivaretok meg som ansatt. «Her er rettighetene dine. Hvis du har problemer, så kom til oss.» Her opplever jeg det motsatt. De lager problemer for ansatte. Jeg mener de ikke har forstått rollen sin.

Hvorfor tror du det har blitt sånn?

– Ukultur, rett og slett. Eller svake ledere. Mest svake ledere. Man må kunne sette ned foten og si: «Det er jeg som bestemmer. Jeg trenger HR som en støttefunksjon og en rådgivende part.» Prosessen har ikke vært bra.

Les svaret fra PU lenger ned i saken. 

Overføres til kriminalomsorgen 

Hansen søkte nok en gang om overføring til utreisesenteret i slutten av 2025. Samtidig er det nå bestemt at Trandum blir en del av kriminalomsorgen fra 1. januar. Hansen håper det kan bli hans redning. 

– Jeg har ikke reservasjonsrett, men jeg har i hvert fall uttalt at det ikke kan gjelde meg, fordi jeg ikke har noen kontrakt med Trandum. Den saken er nå sendt videre til Politidirektoratet. Det er ikke aktuelt i det hele tatt å bli med over. Jeg tilhører ikke den blokken.

Hansen søkte om overføringen før det ble klart at Trandum skal flyttes til kriminalomsorgen. 

– Det høres kanskje ut som jeg er en kverulant, men dette handler også om prinsipper. Det er derfor jeg ikke sover om natten. Jeg hater urettferdighet.

Han venter nå på svar fra POD om han fortsatt tilhører politiet, eller om han må bli med over til kriminalomsorgen. I mellomtiden fortsetter hverdagen med jobb på Trandum. 

PF PU: Kunne vært løst for lenge siden 

Hansen kontaktet PF PU i forbindelse med vurderinger gjort under nedbemanningen i 2020, og fikk juridisk bistand i form av førstegangskonsultasjon.

– PF PU mener at denne saken kunne vært løst for lenge siden og at det hadde vært muligheter for en overføring av Hansen til utreisesenteret, sier lokallagsleder for PF PU, Åsbjørg Gussgard. 

PF PU er av den oppfatning at arbeidsgiver kunne hatt mulighet til å overføre Hansen tilbake til utreisesenteret, men at de har foretrukket og prioritert politiutdannede.

– Utreisesenteret drives av både sivile og politiutdannede. Det har i den senere tid blitt ansatt flere med politiutdanning, og PF PU mener det burde vært en enkel sak å løse dette på lavest mulig nivå med å gå ned på en politistilling og overføre Hansen tilbake til sin opprinnelige arbeidsplass i PU.

PF PU kjenner ikke til tilsvarende saker, men er av den oppfatning at dette kunne ha løst seg til det beste for både Hansen og arbeidsgiver om det hadde vært «vist litt smidighet fra arbeidsgivers side».

– Vi synes det er synd at saken har eskalert til dette punktet og mener det kunne ha latt seg løse på laveste nivå.

PU: – Tar ansattes opplevelser på alvor 

Politiforum stilte en rekke spørsmål til PU basert på Hansens uttalelser. PU ønsket ikke å svare ut spørsmålene hver for seg, og ga heller dette svaret fra seniorrådgiver i stab for HR og HMS, Vegard Aamodt: 

«Vi er kjent med at det er fremsatt påstander knyttet til en ansattes arbeidssituasjon. Vi ønsker ikke å kommentere denne typen saker offentlig, blant annet av hensyn til personvernet og regler om taushetsplikt.

Generelt mener vi at driften i Politiets utlendingsenhet per i dag er forsvarlig og i overensstemmelse med gjeldende lover og regler. Samtidig er vi opptatt av å ha gode interne prosesser og er åpne for å vurdere hvordan vi kan løse oppgavene våre på best mulig måte innenfor gjeldende rammer.

Vi tar ansattes opplevelser på alvor og oppfordrer til at slike forhold tas opp gjennom etablerte interne kanaler slik at vi kan følge dem opp på en forsvarlig og ryddig måte.»