- Justismordjegere skaper nye ofre

PST-sjef Janne Kristiansen roper nå ut et varsko: I jakten på mulige justismord går jegerne langt. Så langt at nye ofre skapes.

Kristiansen har levd et helt liv hvor hun har kjempet mot urettferdigheten. Tidligere som profilert advokat og som leder for Gjenopptakelseskommisjonen. I dag er hun sjef for PST.

– Urettferdighet trigger meg, og dette er blodig urettferdig. Det er derfor det var nødvendig å gå ut i denne saken, sier hun til Politiforum.

Med harme forlangte hun at de som har framsatt uriktige beskyldninger mot tidligere Treholt-etterforskere, ba de nå pensjonerte politifolkene om unnskyldning.

I boken «Forfalskningen» framsetter forfatterne Geir Selvik Malthe-Sørensen og Kjetil Bortelid Mæland alvorlige beskyldninger om at politifolkene foretok bevisforfalskninger i Treholtsaken. Det bidro til at Gjenopptakelseskommisjonen for andre gang tok Treholtsaken opp til vurdering.

Helt siden boka kom ut i fjor høst, har PST-sjefen valgt å ikke kommentere saken. Ikke før Gjenopptakelseskommisjonen var ferdig med sitt arbeid og tydelig konkluderte med at ingen bevistriksing var bevist, uttalte hun seg.

«Ping Pong» med pressen

Det å gå ut i pressen er ikke alltid en god strategi, mener Kristiansen.

– I denne saken var strategien å holde kjeft, noe som kan være vanskelig når det går over så lang tid. Men jeg kan Treholtsaken godt, ettersom jeg var leder for kommisjonen sist gang saken ble behandlet der. Derfor visste jeg godt hva som lå der av gradert materiale. Det gjelder å ha is i magen, og å holde seg til strategien når den er lagt. Å spille «ping pong» med pressen kan være en risikosport, sier PST-sjefen.

Kristiansen karakteriserer det som «en vanskelig balansegang».

– Selv om jeg sitter med svarene, kan jeg ikke debattere, noe som er et typisk politidilemma. Man sitter ofte med mye informasjon som er gradert og som man ikke kan bruke. Det er mange barrierer i form av lover man må forholde seg til før man går ut i debatten, sier hun.

Likevel er Politiets Sikkerhetstjeneste unik i internasjonal sammenheng. Andre lands overvåkingssjefer er i svært liten grad tilgjengelig for intervjuer med pressen.

Krevende tilværelse

Politiyrket medfører at man ikke kan ta til motmæle når det kommer beskyldninger. Det er noe man må leve med.

– Derfor er det viktig å kunne komme hit som pensjonist, og opprettholde kontakten med tjenesten og lufte ut når det blir tøft. Dette er personer som sitter med mye gradert informasjon fra sitt liv i politiet, som er vant til å holde alt inne i seg. En lang pensjonisttilværelse blir krevende hvis man skal leve med en situasjon hvor mediebildet ville se annerledes ut hvis man kunne gått ut med det man vet, sier Kristiansen.

Når NRK la ut forklaringene gitt til Gjenopptakelseskommisjonen ut på Internett, var det et klart brudd på sikkerhetsloven, mener PST-sjefen.

– Det er alvorlig. Hvordan det har skjedd, må kommisjonen svare på. Det er likevel klart at en advokat har plikt til å forholde seg til loven, selv om enkelte mener de har rett til å lekke til pressen. Politidokumenter skal ikke gis til klienten, fastslår Kristiansen.

Hun forteller at advokat Harald Stabell tidligere hadde sterk tillit i systemet, og at han tidligere til og med var medlem av Gjenopptakelseskommisjonen. Men den tilliten er nå brutt.

– Jeg har forstått at Stabell fikk oversendt alt materiale fra Gjenopptakelseskommisjonen, med pålegg om at det skulle behandles som gradert materiale. Han har siden oversendt dette til sin klient, dokumenter hvor det både var gradert og personsensitive opplysninger. Senere fikk altså media tilgang til alle avhørene gjort i saken. Dette er veldig beklagelig i forhold til våre folk. De har gitt forklaring i full fortrolighet, og stolte på at dette ble behandlet på en fortrolig måte, sier Kristiansen.

Stabell ønsker ikke å kommentere dette i Politiforum.

Dømt og fordømt

Kristiansen er opprørt over at uskyldspresumpsjonen synes å gjelde for alle andre enn politiet.

– Advokat Harald Stabell har i parløp med spiondømte Arne Treholt brukt uttrykk som «ugjendrivelig bevist» om hva politietterforskerne skal ha gjort. Det uttrykket skal aldri brukes før det foreligger en dom, fastslår PST-sjefen.

Hun er kritisk til at et stort presse-kobbel har løpt i flokk, og uten å overhodet kjenne saken, har dømt og fordømt tidligere POT-etterforskere.

– De rettighetene som gjelder for andre norske borgere, gjelder tydeligvis ikke for politiansatte. Det er klart at det har vært en stor belastning for våre folk å få disse beskyldningene mot seg, sier Kristiansen, og fortsetter:

– Arne Treholt er ekstrem til å snu ting på hodet. Han er dømt for spionasje mot Norge. Høyesterett har tidligere vurdert om ransaking av Treholts leilighet hadde betydning for utfallet av saken, noe den ikke hadde. Avhørene i Lundkommisjonen ligger der. Folk har forklart seg gjentatte ganger. At det forelå ulovlig videoovervåking i Treholts leilighet har vært kjent av Lundkommisjonen. Det er ikke noe nytt som har kommer frem nå.

Forsvarer ikke

Hun vil på ingen måte forsvare at politiet brukte ulovlige metoder, men retter søkelyset mot hvilket scenario som hadde vært tilfelle hvis politiet ikke hadde klart å avsløre Treholt.

– Hadde ikke politiet brukt disse metodene, hadde ikke politiet fått kjennskap til når Treholts spionmøter fant sted. Da ville det ha vært vanskelig å få gode nok bevis, fastslår Kristiansen.

Det er grunn til å spørre hvilken posisjon Treholt hadde hatt i samfunnet i dag hvis han ikke hadde blitt avslørt og dømt – byråsjef som han var. Å få en muldvarp i posisjon som utenriksminister hadde vært et godt «scoop» for sovjetisk etterretningstjeneste, samt totalt ødeleggende ikke bare for Norge, men for hele NATO-alliansen.

De fleste av metodene som ble brukt under Treholt-etterforskningen har politiet dessuten lovlig adgang til å benytte i dag, bortsett fra kameraovervåking.

– Da er det et tankekors at Malthe-Sørensen ikke kom med sine «bevis» da Gjenopptakelseskommisjonen behandlet Treholtsaken i fra 2006 til 2008. Hvorfor ventet han til 2010 med å komme med det? spør PST-sjefen.

– Harald Stabell visste godt at man kunne snakke med kommisjonen uten å måtte stå frem. Likevel holdt de på med boken mens Gjenopptakelseskommisjonen behandlet saken første gang. Man kan lure på hvorfor, spør hun videre.

Uriktige påstander

Hun fastslår at alle påstander som Malthe-Sørensen har framsatt, nå er tilbakevist.

– På generelt grunnlag mener jeg at mennesker som får en dom, og som har uttømt alle muligheter, bør legge ting bak seg. Å samtidig erkjenne at man har gjort noe straffbart, for så å få tilgivelse. Det har aldri Treholt gjort, sier Kristiansen.

Hun mener det er prisverdig at man prøver å få etterfulgt og undersøkt påstander om justismord. Men det er et stort men:

– I kjølvannet av å være justismordjeger, ligger det flere justismord. I sin iver glemmer jegerne enkelte prinsipper. Har man ingen tanke for den belastning man påfører andre i jakten på å vinne egen sak? Dette er selvsagt en enorm belastning for påståtte alternative gjerningsmenn, avslutter PST-sjefen.

Til toppen