Britt Elin Hætta Isaksen er skuffet over det hun oppfatter som mannssjåvinisme i hennes eget yrke.

Jenta som skallet i glasstaket

Hvor vanskelig er det for kvinner å bli akseptert som likeverdige i operativ tjeneste og som leder? Det spør Britt Elin Hætta Isaksen (50) seg.

Publisert Sist oppdatert

I en kronikk i Politiforum beskriver politiførstebetjenten hvorfor hun ikke lenger vil anbefale sine døtre å begynne i politiet. Et langt arbeid for å bli akseptert som likeverdig politi og som aktuell til en lederstilling, har falt på stengrunn.

Hun er skuffet over det hun oppfatter som mannssjåvinisme i hennes eget yrke, og beskriver en mann til mann-enighet om at det er menn som duger i yrket som politi.

Hætta Isaksen har arbeidet ved Tana lensmannskontor i over 24 år, som lensmannsbetjent, politiførstebetjent og stedfortreder for lensmannen. Da stillingen som stedlig leder, med politioverbetjents grad ble lyst ledig i 2009, følte hun seg kallet til å søke.

– Vi var to søkere. En mann og jeg. Jeg mener jeg var minst like godt kvalifisert som den mannlige søkeren. I tillegg til min politifaglige kompetanse, har jeg samisk som morsmål, noe jeg mente burde veie tungt i en samisk kommune. I utlysningen var kvinner oppfordret til å søke, og samisk var en ønsket kvalifikasjon i Østfinnmark politidistrikt, sier hun.

Men lensmannen innstilte overfor ansettelsesrådet at hun ikke skulle få jobben. Den var det den mannlige søkeren som fikk. Han ble dermed Hætta Isaksens nærmeste sjef.

Avslått tre ganger

Omtrent to år senere fikk mannen jobb som regionlensmann. Fremdeles var han Hætta Isaksens sjef, ett trinn opp i hierarkiet. På ny ble stillingen som politioverbetjent lyst ut. Og på ny søkte Hætta Isaksen stillingen.

– Igjen var det en mann som fikk jobben foran meg. Han fikk senere jobb som lensmann i nabokommunen og sluttet. Igjen ble stillingen ledig. Igjen søkte jeg. Vi var tre søkere da, sier hun.

Mens de to andre søkerne trakk sine søknader, nektet Hætta Isaksen å gi seg, og lot søknaden stå ved lag. Hun var nå eneste søker etter andregangs utlysing. Lensmannen ville imidlertid ikke innstille henne. Begrunnelsen var, ifølge Isaksen Hætta:

«Du er personlig uegnet til stillingen som overbetjent ved lensmannskontoret».

Hun ville gjerne vite hvorfor, og spurte regionlensmannen om grunnen til at han stemplet henne som personlig uegnet.

– Han svarte at det skyldes én e-post jeg ikke hadde svart på. Og at han mente jeg hadde møtt uforberedt som vitne i retten én gang, sier Hætta Isaksen.

Hun undrer over at hennes leder ikke tok dette opp med en gang det skjedde.

– Nå hentet han det frem fordi det var beleilig som støtte til at han ikke ønsket meg som leder. Påtalejuristen som aktorerte saken, sa rett etter vitnemålet at hun mente at mitt vitneprov hadde gått bra, sier Hætta Isaksen.

I praksis avskåret

Hun ba derfor om en skriftlig redegjørelse på hva lensmannen begrunnet hennes uegnethet med.

– Da fikk jeg brev fra politimester Ellen Katrine Hætta, som skrev at de ikke hadde behov for å begrunne dette med personlig uegnethet, sier Hætta Isaksen.

Hun lurer på hvorfor.

– Slik blir jeg helt avskåret fra å kunne forbedre meg til neste korsvei, fordi jeg i praksis ikke vet hva jeg kan forbedre med meg selv. Skjønner ikke politimesteren at å stemple meg på denne måten var svært ødeleggende? spør hun.

Politimester Hætta beklager overfor Politiforum at politiførstebetjent Britt Elin Hætta føler hun ikke når karrieremessig frem. Politimesteren viser imidlertid til at Sivilombudsmannen alt i 2009 fastslo at det ikke var gjort noen feil under den konkrete ansettelsesprosessen.

– Det foreligger ikke noe krav om at skjønnet begrunnes, det har Sivilombudsmannen fastslått, og det følger vi. Jeg beklager at en av våre ansatte føler det slik. Men jeg ønsker ikke å detaljstyre mine ledere ved å kreve begrunnelser for deres skjønnsmessige begrunnelser, sier politimester Hætta.

– Britt Elin Hætta Isaksen etterlyser konkret hva det var som gjorde at hennes lensmann mener hun er personlig uegnet som politioverbetjent. Burde hun ikke få en slik begrunnelse, slik at hun kan gjøre de grep som skal til for å bli vurdert til en lederstilling?

– Etter det jeg kjenner til, så har hun hatt et møte med regionleder hvor hun har blitt fortalt hva som er grunnen til at han gjorde denne vurderingen, svarer politimesteren.

Ifølge Hætta Isaksen har kun Sivilombudsmannen uttalt seg om detførstejobbavslaget – altså ikke da hun ble stemplet som personlig uegnet.

Omtalt som «dyktig»

Mens dette pågikk, arbeidet Hætta Isaksen med et masterstudium ved Høgskolen i Bodø. Det var et krevende løp, men hun ønsket å kvalifisere seg for en lederjobb.

– Måten jeg ble behandlet på og svarene jeg fikk, gjorde at jeg begynte å tvile på meg selv, sier hun.

Resultatet var en knekk i selvtilliten, og et ufullført studium. I etterkant har også en annen person fått stillingen som regionlensmann. Personen som mente Hætta Isaksen var uegnet, har fått en annen jobb. Men da overbetjentstillingen ble ledig for fjerde gang, søkte ikke Hætta Isaksen. Selv om hun ble oppfordret – av personen som senere mente hun var uegnet.

– I dag er jeg glad for at jeg ikke utsatte meg for flere ubehageligheter, sier Hætta Isaksen.

– Da jeg fylte 50, ble jeg av samme person omtalt som dyktig. Jeg spør meg stadig, når og hvorfor gikk jeg fra å være «dyktig» til å være «uegnet»? Jeg mener det ikke er noen ting å utsette på min tjeneste i politiet. Jeg har hele tiden gjort mitt arbeid samvittighetsfullt og etter beste evne. Og jeg har vært lojal, fortsetter hun.

– Er du en kverulerende type?

– Jeg er ikke redd for å si i fra når jeg mener det er behov for det. Men jeg klager ikke, og jeg er positiv i min tilnærming til tjenesten, sier hun.

Lav lønnsutvikling

For en tid tilbake ble Hætta Isaksen sykemeldt som følge av smerter i hofta. Etter at hun valgte å komme tilbake for fullt den 1. mai i år, har hun vært helt frisk.

– Men ledelsen krevde at jeg måtte fremlegge en legeerklæring på at jeg er frisk nok til å drive IP-trening. Det opplevdes som at de ikke vil tro meg på at jeg er frisk. Jeg ser dette som at de ikke vil ha meg til leder og ikke vil ha meg som operativ polititjenestekvinne. Jeg ble også fratatt ansvaret for å jobbe med forebyggende politiarbeid uten begrunnelse, sier Hætta Isaksen.

Hun føler seg kraftig motarbeidet av sin nærmeste leder, regionlensmannen og politimesteren.

– Slik det er nå, føler jeg at de helt har tatt fra meg muligheten til karriereutvikling, mener hun.

Politiførstebetjenten vari mange år lønnet i lønnstrinn 51, inkludert to ekstra trinn for hennes samiske kompetanse. Fra i høst har hun hatt lønnstrinn 52.

– De fleste av mine mannlige kolleger det er naturlig å sammenligne med, er imidlertid i lønnstrinn 56, uten at de har samisk kompetanse. Selv om samisk kompetanse etterspørres, er den ikke noe verdt, sier Hætta Isaksen.

Hun mener ledelsen ikke klarer å håndtere ansatte som stiller kritiske spørsmål, men heller belønner de som ikke tør ta opp kritikkverdige forhold.

– Det er stikk i strid med åpenhetskulturen vi skal ha i politiet, mener Hætta Isaksen.

– Glasstaket er der

På spørsmål fra Politiforum om i hvilken grad kvinner i politiet blir nedvurdert til lederstillinger, svarer politimester Hætta dette:

– Glasstaket er der, uttalt som et bilde på et usynlig hinder for å nå frem i lederposisjoner. Vi kvinner i politiet har et særlig ansvar for å se hverandre og snakke hverandre opp i stedet for å snakke hverandre ned. Vi må være beviste på at vi har en annen kompetanse enn menn, rett og slett fordi vi er kvinner.

Politimesteren medgir at det i yngre år ikke var så lett å se dette selv.

– Dette med likestilling og kvinner var ikke like viktig for meg for 10-15 år siden, som det er i dag. Men etter mange år i politiet, har jeg selv også erfart at det er en erkjennelse som trer frem basert på alle de små store og små erfaringer vi gjør, sier hun, og fortsetter:

– Jeg tror vi først må erkjenne at det finns hindre der ute, deretter må både kvinner og menn i politiet erkjenne at det er ønskelig og mulig å gjøre noe med dette glasstaket. Vi må rett og slett være litt mer rause med hverandre, gi tilbakemeldinger og tåle tilbakemeldinger. Og så må vi ha klart for oss hvorfor det er viktig å ha kvinner med. Det er ikke på grunn av kjønn, men på grunn av at det er ulike verdier og tilnærming til ting som verdsettes.

Er samfunnsengasjert

Hætta Isaksen mener hennes engasjement utenfor politiet viser at hun mestrer å bekle en lederstilling. Hun har blant annet ledet den lokale Lions-klubben og ble kumulert inn som vara til kommunestyret for Samefolkets parti - etter først å kun ha stilt som listefyll.

– Det er ikke lett å skulle fremheve seg selv, men jeg mener at jeg gjennom engasjement i kommunen viser at jeg kan lede, og at jeg kan oppnå gode resultater gjennom å lede andre. Jeg vet at min arbeidskapasitet blir lagt merke til i lag og foreninger i lokalsamfunnet i Tana og Nesseby, sier hun.

Ordfører Frank Martin Ingilæ i Tana kommune, har bare gode ting å si om Hætta Isaksen.

– Britt Elin har et veldig godt omdømme, også som politi. Folk her har stor respekt for, og tillit til henne, sier han.

Som ordfører er han opptatt av at det har vært stor gjennomtrekk av ledere ved lensmannskontoret i bygda.

− Jeg mener det er viktig for politiet at vi får politiledere som blir boende her. Det gir en større forutsigbarhet og trygghet, sier Ingilæ, som presiserer at han ikke vil legge seg opp i konkrete ansettelsesprosesser i politiet.

Generalsekretær Heidi Lill Molstad Oppegaard i Lions presiserer at hun ikke kjenner Hætta Isaksen som politi.

– Slik jeg kjenner henne jobber hun veldig bra hos oss. Jeg vil karakterisere henne som en primus motor i vårt lokale arbeid. Hun holder sakene gående, og gjør bestandig det hun lover, sier Oppegaard.

Det har tatt lang tid for Hætta Isaksen å bestemme seg for å gå ut med sin historie.

– Men nå har jeg kommet til det punkt hvor jeg ikke lenger godtar den urettferdige behandlingen jeg har fått. Jeg har også skjønt at dette ikke handler om meg, men om dem som har gitt meg denne behandlingen. Jeg føler meg sterk og selvsikker nok til å ta i mot trøkket som måtte komme etter å stå frem med min historie, som kunne blitt en bok om jeg skulle fortalt alt. Jeg går med rak rygg og lar meg ikke knekke, sier hun.

Ståle Jensen, som var regionlensmann for Britt Elin Hætta, er gjort kjent med påstandene i saken, og blitt fritatt fra taushetsplikten. Han ønsker ikke å uttale seg om saken i Politiforum.

Britt Elin Hætta Isaksen er skuffet over det hun oppfatter som mannssjåvinisme i hennes eget yrke.
Ellen Katrine Hætta er en av få kvinnelige politimestre.
Powered by Labrador CMS