Hvorfor er det få søkere til topplederstillinger i politiet?

Det er på tide at politisk og administrativ ledelse i politiet nøye tenker gjennom hvilke signaler som er sendt ut de senere år, og hva som er årsaken til at så få søker. Mens Domstoladministrasjonen melder om godt med kvalifiserte søkere av begge kjønn, opplever politiet det motsatte. Til tross for sterkt ønske om flere kvinner i topplederstillingene, opptrer de i liten grad på de for øvrig korte søkerlistene.

Aftenposten er i en leder av 18. august uenig i Politiets Fellesforbunds kritikk av justisminister Knut Storberget for at han tydeligvis har oppfordret Janne Kristiansen til å søke PST-stillingen. Aftenposten fremhever at det trengs noe spesielt av en PST-sjef i vår tid, og mer enn antyder at søkere med tradisjonell politifaglig bakgrunn har feil «profil». Medietrening og samfunnsengasjement er viktige kvalifikasjoner mener Aftenposten. Avisen kunne også lagt til lederkompetanse, politisk forståelse og god kunnskap om internasjonale forhold. Listen over gode ønskede kvalifikasjoner er i utlysingsteksten meget lengre.

Poenget er at det blir helt meningsløst å lage omfattende utlysingstekster, når omgivelsene vet at den som til slutt blir ansatt har fått en telefon på forhånd. Denne gang fra Knut Storberget, men oftest fra politidirektør Ingelin Killengreen, trolig i samråd med statsråden. For å få flere godt kvalifiserte søkere til topplederstillinger i politiet må man vise omgivelsene at det er en reell prosess.

Det er gått så langt at de som kjenner systemet ikke lenger tar utlysingstekster til topplederstillinger i politiet på alvor. Man sitter stille, og håper at telefonen ringer. Alternativt posisjonerer man seg på et tidligere stadium for komme inn i den innerste krets. Dagens praksis er ødeleggende for rekrutteringen til topplederstillinger i politiet. Praksisen vi gjentatte ganger har sett utelukker andre enn de som er kjent av noen få. Det er alvorlig for muligheten til å kunne finne riktig kvinne eller mann. Situasjonen er at de aller fleste holder seg unna fordi at de ikke blir behandlet på en fair måte.

Ett annet moment er på hvilken måte Justisdepartementet gjennomfører et intervju av kandidatene til PST-stillingen på. Hvilken grundighet som blir lagt for dagen når det offentlig er kjent hvem justisministeren ønsker. Det er en fare for at hele prosessen blir et spill. Politietaten fortjener ikke det. Og det fortjener ikke samfunnet som betaler moroa.

Vi må få en endring i dette som må starte hos justisministeren. Fra denne spalte har jeg en rekke ganger påpekt rekrutteringsproblemet til topplederstillinger i politiet. En ny stortingsperiode bør markere en ny giv for å få mange og gode søkere til de viktige topplederstillingene.