Hvordan kriminelle organisasjoner fungerer?

Profittmotivet skal være den største drivkraften bak organisert kriminell virksomhet.

  • Endret

Organisert kriminalitet blir utført av kriminelle organisasjoner. For å kunne bekjempe organisert kriminalitet må politiet derfor forstå hvordan kriminelle organisasjoner fungerer. Man kan spørre seg i hvilken grad kriminelle organisasjoner er forskjellige fra ikke-kriminelle organisasjoner. Ikke-kriminelle organisa­sjoner er kjennetegnet av et formål, en organisasjonsstruktur og en ledelse.

Det samme vil være tilfelle med kriminelle organisasjoner. Ikke-kriminelle forretnings­organisasjoner er kjennetegnet av en forretningsstrategi, en verdikonfigurasjon og en ledelsesstruktur. Det samme vil være tilfelle med kriminelle vinningsorganisasjoner. Moderne IT-baserte informasjonssystemer benyttes i driften av både kriminelle og ikke-kriminelle virksomheter.

For å forstå kriminelle organisasjoner kan det derfor være nyttig å forstå hvordan ikke-kriminelle organisasjoner fungerer. Når nasjonale, internasjonale og globale forretningsorganisasjoner driver sin næringsvirksomhet, syssel­setter de medarbeidere, de flytter på varer og tjenester, de fører regnskap, og de overfører penger.

Det samme gjør kriminelle vinnings­organisasjoner. Begge typer organisasjoner setter seg mål og forsøker å nå dem under sin ledelse som styrer virksomheten. Derfor kan det være nyttig for lokale, nasjonale og internasjonale politiorganisasjoner å dele kunnskap om både ikke-kriminelle forretningsorganisasjoner og kriminelle vinningsorganisasjoner.

Da jeg sist foreleste på orgkrim-kurset på Politihøgskolen, var det en deltager som spøkefullt sa at orgkrim vil gå ned, dersom man stenger alle de fire utgangene ved BI i Nydalen. Det er sikkert riktig, fordi utdanning fra BI kan kvalifisere til lederstillinger både i kriminelle og ikke-kriminelle organisasjoner. Derfor er det gledelig å se at mange politifolk også velger å studere på videre- og etter­utdanningen ved BI.

Et fundamentalt spørsmål for meg er om kriminelle organisasjoner driver med det de driver med, fordi det er kriminelt. Litt søkt kanskje, men ville en kriminell organi­sasjon som driver menneskehandel, slutte med det, dersom det ble lovlig?

Profittmotivet skal være den største drivkraften bak organisert kriminell virksomhet. Men også makt, ære og behovstilfredsstillelse (pedofile nettverk) kan være drivkrefter. Multikriminelle nettverk smugler narkotika, kjøretøy, sprit og mennesker. De organiserer kjønnshandel og grov vinnings­kriminalitet - alt ettersom hvilket marked som for øyeblikket er mest lønnsomt og minst risikofylt.

Dette vekselbruket mellom kriminalitets­områder og økende bruk av grov vold og trusler, er klare utviklingstrekk de senere år som antas å forsterke seg i årene fremover.

Kriminelle organisasjoner er involvert i terrorisme, narkotikahandel, menneskesmugling, væpnede ran, kidnapping og annen kriminalitet. En narkotikaliga kan bestå av kriminelle som er ansvarlige for å skaffe forsyninger, logistikk, distribusjon, smugling, salg og hvitvasking av overskuddet. Medlemmer i et terrornettverk deltar i planlegging, teknisk utvikling og gjennomføring av terroranslag.

Kriminelle organisasjoner blir ofte oppfattet som monopoler. Derfor benytter politiet kanskje monopolteori for å forståhvordan kriminelle oppfører seg. For dersom en kriminell organisasjon har monopol, vil nye kriminelle ikke ha noe annet valg enn å jobbe for den eksisterende kriminelle organisasjonen.

Imidlertid har det vist seg at det er få monopolvirksomheter blant kriminelle organisasjoner, noe det heller ikke er blant ikke-kriminelle organisasjoner. De fleste kriminelle organisasjoner er begrenset til et geografisk område og/eller til et bestemt virksomhetsområde. Likevel er de utsatt for konkurranse fra rivaliserende kriminelle organisasjoner. Narkotikahandel og spritsmugling er ofte preget av intens konkurranse i alle ledd og kan derfor ikke forstås ved hjelp av monopolmodellen.

Politiet vet om mange kriminelle organi­sasjoner i Norge, som driver sin lønnsomme forretningsvirksomhet na­sjonalt og globalt. Lederne har ikke titler som «konsernsjef», «administrerende dir­ektør» eller «divisjonsdirektør». Men funksjonene er nesten de samme. Politiet kjenner til slike toppledere i kriminelle organisasjoner her i landet, toppledere som aldri er blitt tatt. Bare ved å forstå hvordan kriminelle organisasjoner fungerer, kan man forstå organisert krimi­nalitet. Kanskje man kan starte med å forstå hvordan ikke-kriminelle organi­sasjoner fungerer.

Til toppen