Hovedverneombud i likevekt

For nyansatt hovedverneombud Audun Buseth er det viktig å finne balansen mellom arbeidsmiljøloven og politiets handlingsplikt.

Politiets plikt til å gå inn i farlige situasjoner og arbeidsmiljølovens krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS), står for mange steilt mot hverandre. Men politi- og lensmannsetatens nyansatte hovedverneombud ser det ikke på den måten.

– For meg blir det mer og mer tydelig at godt HMS-arbeid gjør politiet bedre i stand til å løse farlige oppdrag. Veien til å løse politiets vanskelige oppgaver, går gjennom systematisk HMS-arbeid i hele virksomheten, sier Audun Buseth.

I sitt virke som hovedverneombud er det nettopp å finne den balansen han er ute etter.

Ønsker å påvirke

Buseth ble utnevnt til nytt hovedverneombud 28. februar i år. Etter påske forlot han vervet som lokallagsleder for Politiets Fellesforbund (PF) i Asker og Bærum politidistrikt, og tok fatt på sine første to år i ny jobb.

– Jeg søkte på jobben av samme grunn som at jeg har vært tillitsvalgt i alle år. Det handler om å være engasjert i sin egen arbeidsplass, og ønske å påvirke politiet best mulig. Mitt ønske er at den valgte vernetjenesten har en synlig plass i etaten. Politiets varierte oppgaver krever spesielt godt og systematisk HMS-arbeid, forklarer Buseth.

I etterkant av 22. juli 2011 kom for alvor politiets handlingsplikt på samfunnets agenda. Debatten om politiets innsats, opplæring og vedlikeholdstrening, og hva som er tilstrekkelig for å opprettholde en god beredskap, har gått for fullt siden da.

Det nyansatte hovedverneombudet ser dette i sammenheng med HMS-arbeidet i etaten.

– Fra mitt ståsted må denne delen av vår virksomhet styrkes. Mannskaper som ikke er tilstrekkelig trent, gjør at politiet ikke klarer å oppfylle arbeidsmiljølovens krav, forklarer han.

Buseth understreker at politiet skal håndtere farlige situasjoner slik handlingsplikten krever, men at de må være satt i stand til å gjøre det.

– Det handler om å rekruttere de rette personene og gi dem nødvendig opplæring, og det handler om materiell, organisering, ledelse og prioriteringer. I sum setter det politiet i stand til å løse sine oppgaver på en forsvarlig måte, forklarer han.

Møtte Mæland

I dagens politihverdag mener Buseth dette ikke er godt nok.

– Politiets innsatsevne er summen av kunnskap, ferdigheter og samhandling, og det må øves. Dette er ressurskrevende, men helt nødvendig for å tilstrebe den innsatsevnen som trengs den dagen det skjer noe, sier han.

Buseth etterlyser bedre helhetstenking rundt problematikken.

– Politiets beredskapsrolle må få bedre plass i hverdagen. Vi må ha reelle vurderinger av hva som kreves av operativt mannskap og etatens innsatsevne. Dette må tilrettelegges ut ifra operative behov, ikke økonomiske hensyn, understreker han.

Dette, sier Buseth, kan innebærer at etaten må tenke nytt.

– Det viktigste er å se på behovet i det ytterste leddet.

– Hvilken påvirkningsmulighet har du som hovedverneombud?

– Jeg er opptatt av å ha en god dialog med ledere på alle nivåer, enten det er politisk ledelse, politidirektøren eller politimesterne. Jeg er også involvert i en rekke utvalg og kontaktgrupper som gjør det mulig å påvirke for å skape et vernefokus i politihverdagen, svarer Buseth.

Han har rakk å gjennomføre ett møte med politidirektør Øystein Mæland, før Mæland gikk av, men har en intensjon om å få møtt den nye politidirektøren regelmessig. Også politimesterne ønsker hovedverneombudet jevnlig kontakt med.

– De er premissleverandører for HMS i distriktene, understreker Buseth, som også ser det som viktig å være i dialog med de forskjellige politiorganisasjonene.

– Da tenker jeg både Politiets Fellesforbund (PF) som den største organisasjonen, men også de andre. Jeg kjenner PF godt fra tidligere, og har derfor spesielt fokus på en god kontakt med de andre. Det er viktig for meg å understreke at hovedverneombudet har en selvstendig og uavhengig rolle for å ivareta alle medarbeideres arbeidsmiljø.

– Sunn fornuft

I første omgang er Buseth valgt for en toårsperiode, og skal dermed sitte ut 2013. Men all erfaring tilsier at han kan komme til å bli sittende vesentlig lengre. Hans forgjenger Bjørn Egeli satt i åtte år, mens Ole Valen var hovedverneombud i ti år før det igjen.

– Jeg ser oppgavene mine i et fire til seksårsperspektiv. Påvirkning handler om å sette seg inn i forskjellige problemstillinger, delta i prosesser og skape gode relasjoner over tid, sier Buseth selv.

Han ønsker å være et synlig og involvert hovedverneombud, som samarbeider godt med hovedverneombudene i politidistriktene.

– De er faglig dyktige og engasjerte. Sammen kan vi styrke HMS-fokuset i hele etaten, understreker Buseth, som overfor Politiforum inviterer medarbeidere til å komme med direkte innspill, slik at han får vite hva som rører seg på grasrota i politi-Norge.

Samtidig sier Buseth at han ikke bare er hovedverneombud for de politiutdannede.

– I en slik stilling blir det fort til at bare de politispesifikke utfordringene blir vektlagt. Jeg er også opptatt av å ta HMS-utfordringene for alle jurister, sivilt ansatte og ledere på alvor. Det er viktig å ivareta alle, sier han.

Buseth mener etaten i dag har en vei å gå for å bygge opp en god og bevisst HMS-kultur.

– HMS blir ofte vanskeliggjort. Egentlig er det bare sunn fornuft satt i system, understreker hovedverneombudet, som ikke ser for seg å bli arbeidsledig med det første.

– Å jobbe med HMS er og skal være en kontinuerlig forbedringsprosess!

Til toppen