Her er endringene i reformforslaget

I går ble det klart at regjeringspartiene Høyre og Frp, Venstre, Krf og Ap har kommet til enighet om politireformen. Politireformen med navn «Nærpolitireformen» blir trolig vedtatt 10. juni, når den skal opp i Stortinget.

Siden regjeringen og Venstre la fram det første forslaget til politireform 17. februar, har forslaget vært til behandling i Justiskomiteen på Stortinget. Med enigheten partiene nå har kommet til, har det kommet flere endringer i reformen. Endringene partiene foreslår for regjeringen er nedtegnet i en 18 sider lang avtale:

Endrer tre distrikter

Som før vil Politi-Norge reduseres fra 27 til tolv politidistrikter. Men inndelingen endres noe.

Finnmark og Troms fylker blir to egne distrikter. I det første forslaget var Vestfinnmark lagt sammen med Troms fylke i politidistrikt Nord, mens Østfinnmark var eget distrikt. I Finnmark får Kirkenes operasjonssentralen.

Asker og Bærum ble først foreslått inn i politidistrikt Sør-Øst. Etter press fra politimestrene i Asker og Bærum og Oslo blir distriktet slått sammen med Oslo i stedet. Jevnaker kommune i Oppland blir imidlertid flyttet inn i distrikt Sør-Øst.

Bindal kommune sør i Nordland var foreslått inn i Nordland. Nå blir det en del av Trøndelag politidistrikt.

Kommunene Bømlo, Fitjar og Stort skal legges til politidistrikt Sør-Vest, sammen med Rogaland og Haugaland og Sunnhordland politidistrikter, men flyttes til Vest politidistrikt når de har fått nye veiforbindelser.

Ordførerne kan klage

Avtalen presiserer viktigheten av lokal forankring og påpeker at alle kommuner skal ha en politikontakt, som skal være kontaktpunkt mellom politi og publikum. De skal ha én eller flere dager i uken til stede i kommunene der det ikke er tjenestested. Alle kommuner skal ha politiråd, og minst en gang i året skal ordførere og politiet møtes.

Norsk politi startet lokalt på 1600-tallet. Ordførerne har fram til 2015 hatt vetorett når det kommer til nedleggelse av lensmannskontorer, noe Stortinget har beslutningsmyndighet over.

Nå blir myndigheten lagt til Politidirektoratet. I det første forslaget het det at ordførerne skulle ha en uttalelsesrett, men i det nye forslaget er dette endret til at de kan klage til Justis- og beredskapsdepartementet. Dermed vil den siste avgjørelsen kunne ende opp med å bli tatt politisk, men vetoretten er fortsatt tapt for ordførerne.

Politimestrene plikter også å beskrive konsekvensene av nedleggelse av tjenestesteder overfor kommunene i et eget dokument, dersom kommunen ønsker dette. Lokale folkevalgte skal inkluderes i endring av tjenestestruktur gjennom styringsgrupper. Risiko- og sårbarhetsvurderingene som legges til grunn for endringer i tjenestestedene skal være offentlig tilgjengelige og ugraderte.

Tjenestestedsstrukturen skal evalueres etter fire år.

Mer arbeid med ledelse og kultur

Landets største parti, Arbeiderpartiet, har hatt ledelse og kultur som sin kjepphest i behandlingen av politireformen. Hadia Tajik, nestleder i Ap og leder for Justiskomiteen på Stortinget, la blant annet fram 16 punkter hun og partiet ville endre på Politiforum.no.

I avtalen mellom de fem partiene presiseres nå Politidirektoratets oppgaver i større grad enn tidligere.

Disse medlemmer ber regjeringen i løpetav 2015 legge frem en sak til Stortinget med forslag om nasjonal kriseledelse, og klargjøre roller ogansvar, samt avklare hvordan Regjeringen vil forholde seg til Gjørv-­kommisjonens anbefaling om en skalerbar nasjonal operasjonssentral. Disse medlemmer mener at en eventuell nasjonal operasjonssentral er noe mer og noe annet enn situasjonssenteret i Politidirektoratet

De vil at regjeringen i løpet av 2015 skal legge fram forslag for Stortinget om nasjonal kriseledelse, og klargjøre roller og ansvar i forbindelse med krisearbeid. Det skal også komme en avklaring om hvordan de stiller seg til Gjørv-kommisjonens anbefaling om en skalerbar nasjonal operasjonssentral, noe partiene mener er noe mer enn det nye situasjonssenteret i Politidirektoratet.

Partiene legger videre fram flere konkrete tiltak til kultur og ledelse. Deriblant skal politiet utvikle spesifikke krav til ledelseskompetanse, innføre evalueringsråd på tvers av blålysetatene, legge til rette for at ikke-politiutdannede personer kan ta videre- og etterutdanning ved PHS og lage mentorordninger for ledere i politiet. Partiene ber også regjeringen etablere oppfølgingsrutiner av politidistrikter der det avdekkes avvik og vurdere oppretting av enheter i hvert distrikt som skal evaluere tidligere straffesaker med mål om å bedre straffesaksbehandlingen.

Vil ha nasjonalt etterforskningsløft

Etterforskningen skal også bedres skriver partiene i avtalen. De støtter Juristforbundets forslag om «djevelens advokat», som kan bidra til kritiske innspill under pågående etterforskninger.

Statusen til etterforskerne skal heves, uten at det loves konkrete tiltak til hvordan. Men partiene ønsker at regjeringen skal lage en nasjonal handlingsplan for et løft av etterforskningsfeltet.

Nasjonalt beredskapssenter er fortsatt i det blå, men innen statsbudsjettet fremlegges i høst skal planene være materialisert i en egen fremdriftsplan. Beredskapsressurser i frivillige organisasjoner, HRS og brann- og redningsvesnet skal kartlegges, og man skal gjennomgå måltallene politiet bruker. Sistnevnte for å unngå skeiv prioritering av saker.