Anders Anundsen kunne signere avtalen som danner grunnlaget for politireformen tirsdag kveld, sammen med blant annet Erna Solberg.
Anders Anundsen kunne signere avtalen som danner grunnlaget for politireformen tirsdag kveld, sammen med blant annet Erna Solberg. (Foto: Torkjell Trædal)

Hjemmekontor skal gi kontakt med publikum

Færre distrikter og færre tjenestesteder blir et resultat av politireformen. Men regjeringen og Venstre vil sikre kontakt mellom politi og befolkning på andre måter.

Avtalen mellom Høyre, Frp og Venstre som danner grunnlaget for politireformen ble lagt fram og signert på Politihøgskolen i kveld.

I det 13 sider lange dokumentet legger partiene føringene for det som skal munne ut i den endelige reformen.

Mange har lurt på hvordan strukturen på Politi-Norge blir og hvilke lensmannskontorer som skal få leve i framtiden. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen la blant annet fram følgende:

  • Det blir tolv politidistrikter. Slik ser de ut.
  • Det blir færre tjenesteder. Men Anundsen lover mer enn de 210 som Politianalysen foreslo.
  • Politidirektoratet skal fatte beslutningen om hvor hovedsetene til distriktene skal ligge og hvilke tjenestesteder som skal eksistere i framtiden.

– Det er flere ting som bestemmer hvilke tjenestesteder som skal opprettholdes. Det er politiske føringer gjennom flere kriterier vi setter, i tillegg til de politifaglige argumentene. Det er POD som skal fatte de formelle vedtakene, men det er viktig med åpen dialog med kommunene, sier justisminister Anders Anundsen til Politiforum.

Kriteriene ministeren snakker om er blant annet at 90 prosent av innbyggerne i hvert distrikt skal ha maks 45 minutter til nærmeste tjenestested.

Oppgavene som kan forsvinne

Det er også klart at den sivile rettspleien, med blant annet namsmannsfunksjonene, i all hovedsak forblir i politiet, i motsetning til hva VG meldte i går.

Partene jobber imidlertid med å overføre flere oppgaver til andre etater. Transport av varetektsfanger, lensmannsskjønn, løse og farlige hunder, godkjenning av hittegods og brukthandler, utstedelse av pass, sekretariatfunksjonen til forliksrådet, transport av psykisk syke og ivaretakelse av overstadig berusede personer (glattcelle) er oppgavene man vurderer å fjerne fra politiet.

– Vi har ikke slått fast at de skal fjernes, men det skal vurderes, sier Anundsen.

Erna Solberg og Anders Anundsen før de la fram avtalen.
Erna Solberg og Anders Anundsen før de la fram avtalen.

Namsmannsoppgavene og andre sivile oppgaver enn de nevnt over forblir, slår avtalen fast.

Politikontakt i hver kommune

For å opprettholde kontakt mellom publikum og politiet, og for å ivareta forebygging, skal hver kommune ha en såkalt politikontakt ved lensmannskontoret eller politistasjonen. Dette skal være politifolk som skal kunne bistå i politirådsarbeidet i kommunen og ha lokal kjennskap.

– Hvordan skal dere få politifolk til å være politikontakter?

– Det kan være lønn, fleksibel arbeidstid eller et noen dager i uken med hjemmekontor eller lokalt kontor. Det kan også være andre tiltak. Det har stor betydning at man kan møte politifolk på butikken, sier Anundsen.

Politiet skal også vurdere incentivordninger for at politiansatte skal bo og være tilstede i lokalsamfunnene. Ingen boplikt, men en "bolyst", fortalte Anundsen. Hvor politifolk bor skal også kunne vektlegges i ansettelsesprosesser. Dette for å ivareta tilgjengelighet og beredskap lokalt.

Distrikter skal samarbeide

Under fremleggelsen av avtalen ble det bemerket av dagens distrikter er for ulike. Men også de nye distriktene blir svært ulike, med Østfinnmark med færrest innbyggere og politifolk, og distrikt Sør-Øst med flest innbyggere og nest flest ansatte. Venstres Iselin Nybø, som signerte avtalen på vegne av sitt parti, sier dette skal veies opp med mer samarbeid.

– Østfinnmark blir et lite distrikt i framtiden, men skal kunne be om bistand fra Nord når det er behov for det. Vi er godt fornøyde med den nye strukturen, sier hun.

Innsatsledelse ved store hendelser, behandling av straffesaker (etterforsking og påtalemessig) som krever spesialkompetanse, jourvakt utenfor vanlig kontortid og utarbeidelse av ulike analyser er oppgaver Østfinnmark skal kunne be om hjelp til.

– Distriktene blir heller ikke like i ny struktur. Østfinnmark vil ha tett samarbeid med Nord og få styrket grensekontroll, fastslår Anundsen.

Klikk deg gjennom kartet over de nye distriktene her

Bolstad: – Nå må man følge opp

Sigve Bolstad, leder i PF
Sigve Bolstad, leder i PF

PF-leder Sigve Bolstad er fornøyd med fokuset den nye politireformen ser ut til å ha på nærpoliti.

– Det er gode intensjoner om god tilstedeværelse, med blant annet politikontakt i hver kommune. Det er også lagt vekt på etterforskning på en god måte, og det er stort fokus på ledelse. Vi er glade for at de påpeker dette, sier Bolstad.

Han er også godt fornøyd med at mange av de sivile oppgavene forblir i etaten.

– I hvilken grad mener du PF har fått gjennomslag i reformen?

– Vi kjenner igjen en god del av vår politikk i. Vi er blitt hørt når det gjelder nærpoliti, etterforskning, sivile og ledelse, mener Bolstad.

Men han mener også det er viktig å følge opp i tiden framover.

– Vi har store forventninger til at de gode intensjonene følges opp. Skal dette lykkes må man ha omstillingsmidler og reformen må smøres. Politikerne må følge opp med rammevilkår for å kunne gi et bedre politi, avslutter Bolstad.

Til toppen