Foreslår 16 nye tiltak til kultur og ledelse i politiet

For lite konkret, var Arbeiderpartiets dom over politireformen i vinter. Tidligere i vår avholdt partiet skoleringsmøter for egne politikere for å finpusse nye tiltak de ville foreslå inn i politireformen.

Denne uken har noen av partiets forslag til nye punkter i politireformen blitt kjent. Nå er det klart at Ap totalt vil legge fram 16 nye tiltak de mener vil kan bedre kultur- og ledelse i politiet.

Blant annet foreslår Ap følgende:

• Kompetansekrav og mentorordninger for ledere.
• Opprettelse av enheter og «djevelsens advokat» i hvert politidistrikt, som skal ha et kritisk blikk på politiarbeidet.
• Fast evalueringsråd og flere treffpunkter for blålysetatene.
• Forpliktelse hos ledelsen i distriktene til å følge opp avvik.

Se oversikten over alle de 16 forslagene nederst i saken

– Dette er ikke en uttømmende liste, for kultur og ledelse er noe man må jobbe med systematisk over lenger tid. Men vi har opplevd gang på gang at regjeringen sier det er vanskelig å konkretisere tiltak. Vi mener det ikke er umulig å konkretisere og definere noen viktige elementer, sier Ap-nestleder og leder for Stortingets justiskomité, Hadia Tajik, til Politiforum.

– Ikke noe kontrollregime

Tajik framholder at politikere ikke skal detaljstyre politiet, men mener bakteppet med 22. juli og Gjørv-rapporten gjør at politikerne har et mandat til å ta ansvar for enkelte områder i politiet. Derfor legger hun og partiet fram forslagene, som er kommet i stand blant annet etter innspill fra arbeidstakerorganisasjoner, forskere og annen politiekspertise.

– Det skal ikke være sånn at neste gang noe skjer, så skal politikerne bare si at dette skulle politiet jobbe med sjøl. Vi er politisk medansvarlige, sier Tajik.

– Er det ikke en risiko for at mange punkter og krav føre til for mye kontroll?

– Når det for eksempel gjelder en enhet i hvert distrikt som er kritisk og finner forbedringspunkter, er ikke poenget å lage et kontrollregime. Poenget er å få inn systematikk rundt læring. De som kjenner distriktet godt og finner feil, kan bidra til at man kan lære. I dag setter man ned utvalg først når noe er gjort ordentlig galt, men vi ønsker ikke at man skal evaluere bare for å finne syndebukker, sier Tajik.

Monika-saken har hatt betydning

Åpenhet er også et stikkord Ap har vektlagt i forslagene sine. Da Tajik talte til PFs landsmøte i november, var nettopp den «blå stillheten» noe hun nevnte fra talerstolen.

For å motvirke ansvarspulverisering foreslår Ap en større grad av forpliktelse hos distriktene, for å følge opp når tilsynsrapporter fra blant annet statsadvokatene avdekker avvik.

– Man bør kanskje fra statsadvokatenes og distriktenes side sette seg ned og bestemme seg for hva tilsynsrapportene kan medføre i praksis. Det må være tydelig om hva man har forplikta seg til å gjøre.

Tidligere i vinter fikk Hordaland politidistrikt kraftig kritikk fra Riksadvokaten for behandlingen av Monika-saken. Tajik sier det ikke er hennes jobb å felle dom over enkeltsaker, men Monika-saken har hatt betydning, innrømmer hun.

– Har Monika-saken og kritikken fra Riksadvokaten spilt inn på dette punktet?

– Dessverre har den hatt betydning. Jeg sier dessverre, fordi slike saker blir store og preger den offentlige diskusjonen. Ser man på for eksempel tilsynsrapporter fra Hordaland politidistrikt, ser man at det finnes klare læringspunkter, og man må finne ut av hvordan disse kan brukes i praksis, sier Tajik.

– Et skritt tilbake

Anders Werp, medlem i justiskomiteen for Høyre, er ikke enig med Ap i at politiet trenger detaljerte tiltak fra politikernes side for å styrke ledelse, kultur og holdninger. Werp mener de 16 punktene er et skritt tilbake.

– Jeg velger å lese disse 16 punktene slik at de er laget med de beste intensjoner. Det er bra, men jeg ser på den andre siden at dette er et langt skritt tilbake til politisk detaljstyring, slår Werp fast.

Høyre-politikeren utdyper at nettopp detaljstyring er noe regjeringspartiene har ønsket å unngå i arbeidet med ny politireform.

– Noe av poenget med arbeidet på dette feltet har jo vært å ta et skritt vekk fra den politiske detaljstyringen. Lærdommen og anbefalingen fra Gjørv-kommisjonen problematiserte at det var en politisk detaljstyring som virket hemmende. Det har vi tatt konsekvensen av, sier Werp, og fortsetter:

– Reformforslaget er gjennomsyret av at vi vil gi politiet flere verktøy til å utvikle ledelse. Vi politikere skal være tydeligere på rammene til politiets samfunnsoppdrag. Politiet skal ha frihet under ansvar, med rammer for budsjett, lovverk og grenser for maktbruk, men ikke detaljstyring fra politikerne. Vi har omtalt flere av forslagene til Ap i reformen, men ikke like detaljert. Rammene vi har lagt i reformen mener vi er i tråd med Gjørv-kommisjonen, og legger til rette for å utvikle kultur og holdninger.

Mener man trenger et tydelig POD

Den største svakheten i forslagene fra Ap, mener Werp er forslaget som skal klargjøre Politidirektoratets rolle. Forslaget fra Ap lyder slik:

«PODs primærrolle er faglig og administrativ, og å understøtte distriktenes politifaglige arbeid. Operativt arbeid tilligger distriktene, og PODs rolle er å sette i stand distriktene til å ivareta dette.»

Feil vei å gå, mener Werp.

– Dette er å løsrive POD som et organ i etaten. Jeg mener derimot at vi skal ha 12 politidistrikter som samtidig skal ha en overordnet struktur som tar tak i ledelsesutfordringene. Vi trenger noen som kan koordinere distriktene. Jeg ser nå at man hopper bukk over direktoratet, og det er en svakhet jeg trodde det var en forståelse for at vi ikke skulle tilbake til.

– Men det er noen år siden Gjørv-kommisjonen og det er fortsatt ledelsesutfordringer i politiet. Viser ikke det at man snart trenger noen konkrete tiltak?

– Det er jo disse endringene som gjøres nå, med 27 til 12 distrikter. Det har i stor grad vært «status quo» siden Gjørv-rapporten, og derfor må vi få dette på plass. Og så må jeg si at god kultur og ledelse ikke er gjort over natta. Det tar tid å utvikle.

Nå skal forslagene diskuteres videre på Stortinget, før reformen trolig vedtas rundt sommeren.

– Vi ønsker å legge til rette for en bred politisk enighet om en reform som skal bidra til trygghet for innbyggerne. Og vi ønsker at reformen skal være en politisk stabilitet rundt politiets rammer, som skal kunne forsterke den tryggheten, sier Werp.

Ledelsesekspert: – Gode forslag

Rune Glomseth, førsteamanuensis ved Politihøgskolen og ekspert på ledelse, tar i motsetning til Werp varmt i mot det han mener er nye og konkrete tiltak for å styrke ledelsen i og av politiet.

– Forslagene er relevante og konkrete, og de kan bidra til å videreutvikle ledelse i politiet. Det å lage fellesundervisning for blålysetatene skaper felles kunnskapsgrunnlag, slik at man kan jobbe bedre sammen ute i felten. Det er også satt i gang arbeid med nordisk mastergrad og å sette opp kompetanselementer til ulike lederfunksjoner, som for eksempel politimester og operasjonsleder, forteller Glomseth.

Han er blant flere som har kommet med innspill til flere av forslagene. Også mentorordning, som Ap nå foreslår, har Glomseth tidligere tatt til orde for.

– Forskning har vist at politiledere selv foreslår mentorer som kan gjøre dem til bedre ledere, både når de er nye som ledere og når de bytter ledelsesnivå, sier Glomseth, som håper det vil bli forsket mer på organisasjon, kultur og ledelse etter politireformen.

– Punkt nummer 15 nevner følgeforskning på effekter av politireformen. Dette er forskning som skal skje ved siden av at reformen iverksettes. Generelt brukes det lite midler på forskning i politiet og justissektoren, sammenlignet med for eksempel helsesektoren. Det bør forskes mer, og følgeforskning på politireformen er viktig, avslutter Glomseth.