«Hei, har du tid et øyeblikk?»

Tilsynelatende går han rundt og småprater med de ansatte i Rogalandpolitidistrikt. Han har tid, og han har roen. Og han har en plan.

- Du vet, politiet arbeider med de vanskeligste sakenemenneskesinnet kan stelle i stand. Det er ikke tvil om at eksponeringene gjortgjennom jobben går inn på mange politiansatte. Da kan det være godt å kunneprate med en som ikke er i «linja» og som har absolutt taushetsplikt, sierpolitiprest Ivar Aartun.

- Nokas-saken viste at det var viktig å ha en prest ipolitisystemet som var politiets egen prest, i stedet for en som bare stikkerinnom. Tillit er noe det tar tid å opparbeide, ikke noe man får fordi manstikker innom ikledd presteantrekk, sier Aartun.

Han berømmer politimester Olav

Sønderland for å ha en bevisst holdning til omsorg for sineansatte, og for at han sender ut et viktig signal når HMS-arbeidet bestandig erførste punkt på ledermøter.

Aartun har omfattende erfaring fra arbeid som feltprest iForsvarets utenlandstjeneste, sjømannskirken og fra en rekke prestestillinger iNorge. Når politifolk skal ut i FN-tjeneste, kjører han gjennom sekvensen:«sunne familier skal forbli sunne», basert på de erfaringer han selv har gjortblant annet fra første Gulfkrig, da Irak invaderte Kuwait.

Politipresten er også LRS-prest, med ansvar for å koordinerekirkens tjenester i katastrofe situasjoner.

IKKE PSYKOLOG, MEN PREST

Aartun forteller om en arbeidsstil der han dumper inn påforskjellige kontor. Mange begynner å prate av seg selv mens andre fortsetter åse på PC-en. De ansatte har blitt så vant til at politipresten stikker innom,at det ikke lenger er noe spesielt ved at han dukker opp. Dermed blir det ikkenoen spekulasjoner om at det «er noe» med vedkommende fordi at presten dukkeropp.

- Og det er ikke alle som ønsker å samtale, det er selvsagtfrivillig, smiler Aartun. Politipresten er først og fremst en personalprest for deansatte.

- Dersom en ansatt har vært direkte involvert i endødsulykke, er det naturlig at jeg involverer meg overfor tjenestemannen oghans familie. Før en etterforskning av Spesialenheten, kan den ansatte ofteføle seg alene, ja nesten spedalsk. Kolleger får ofte ikke tale med han i fryktfor å bli beskyldt for å påvirke etterforskningen og ødelegge bevis.Politipresten har absolutt taushetsplikt og jeg prøver å fange opp personene,slik at de har en å prate med, sier Aartun

- Er det behov for tjeneste i arresten stiller jegnaturligvis opp også der. Har det skjedd en dødsulykke er det jeg som prest somformidler dødsbudskapet til den som har kjørt bilen og til vedkommendesfamilie. Jeg arbeider der folk befinner seg, enten det er på kontoret eller ihjemmet, på politistasjonen eller lensmannskontorene, sier Aartun.

Som også drar på husbesøk når noen av de ansatte er sjukeeller har møtt «veggen».

- Rett og slett for å tilby den ansatte noen å snakke med.Jeg ser at det er viktig å komme i kontakt med den som har havnet i envanskelig situasjon på et tidlig tidspunkt. Jo lengre tid det går, jovanskeligere er det å få åpnet opp. Menneskesinnet erslik at vanskelige tankerkan kverne i hodet og oppleves som uløselige. Men når troll kommer ut i lyset,så sprekker de. Det letter på trykket å høre sin egen stemme. Å sette ord pådet som hodet er opptatt av kan hjelpe en å komme videre. Sjelesorg har presterdrevet med lenge før vi fikk ordet psykolog. Min plan er omsorg for de ansatte.Alltid. Mye kan løses med enkle samtaler, fremhever Aartun, som nå håperflere politidistrikt ser nytten av å engasjere en politiprest.

Som balsam for arbeidsmiljøet

Det var murring i rekkene da politimesteren i Rogalandønsket å ansette en politiprest. Mange, med PF i spissen, mente at dette varsløsing med de få politikronene de hadde.

Men politimester Olav Sønderland ansatte Aartun tiltross foren viss skepsis i organisasjonen. 14 dager senere ble Arne Sigve Klunglanddrept av Kjell Alrich Schumann under ranet av Nokas. Politipresten fikk mer ennnok å gjøre. Det tok ikke lang tid før prest Ivar Aartun snudde stemningen.

– Vi i Politiets Fellesforbund har snudd i synet på en egenpolitiprest. Mye av årsaken ligger i Ivars person. Han går rundt og er en frifugl, ikke bundet av hierarki eller plassering i systemet. Han snakker medalle. En predikende prest ville derimot ikke hatt noen fremtid hos oss. MenIvar har vist at han har et stort hjerte for alle ansatte, uavhengig av gull ogglitter på skuldrene. Jeg føler han er balsam for maskineriet, sier lokallagslederArild Sandstøl.

– Hans deltagelse i ledergruppen er verdifull nettopp fordihan har kontakt med alle grupperinger, og ut fra det kan formidle en usminketobservasjon av arbeidsmiljøet rett til lederne. Det koster litt å komme utenfraog inn i denne kulturen, som også i utgangspunktet var skeptisk til at hanskulle begynne. Nå tror jeg han er velkommen av stort sett alle her. Han harvært rett mann på rett plass, sier Sandstøl.

– Men er det ikke egentlig en lederrolle å ha god kontaktmed sine ansatte, og selv ta de følsomme oppfølgingssamtalene når medarbeideresliter?

– Jeg tror lederne har vansker med å komme seg bort fra PCenog en travel arbeidsdag. Ivar prest tar bort mye av trykket som bygger seg opp,sier en fornøyd Sandstøl. Nå er han spent på hvem som overtar når Ivar Aartungår av som pensjonist 1. mars neste år.

Oslo og Sverige

Allerede i 2002 luftet politimester Sønderland spørsmålet iAMU.
– Erfaringene fra Oslo og svensk politi ga inspirasjon til åse nærmere på ordningen. Vi gjorde en prosess her, og involverte også biskopen.Ordningen skal ikke nedvurdere kollegastøtteordningen ogbedriftshelsetjenestens oppgaver. Vi var klare på at ordningen med politiprestikke skulle etablere klientforhold, og det skulle ikke være noen forkynnerstilling.Det vi trengte var en person som kunne mye om å håndtere mennesker og som kunneta en prat med mennesker. Funksjonen har vist å bli etterspurt og det er engodt likt funksjon Jeg vil være innstilt på å forlenge ordningen når Ivar Prestgår av som pensjonist i løpet av kommende år, sier politimester Sønderland.