Tre ANPR-kameraer montert under en takboks på en av Tollvesenets biler. Slike kameraer og ANPR-enheter må politidistriktene se langt etter, samtidig som toll- og vegvesen satser på teknologien.
Tre ANPR-kameraer montert under en takboks på en av Tollvesenets biler. Slike kameraer og ANPR-enheter må politidistriktene se langt etter, samtidig som toll- og vegvesen satser på teknologien. (Foto: Torkjell Trædal)

Har vurdert ANPR i seks år - politidistriktene har fortsatt ikke egne enheter

UPs ANPR-pilotprosjekt ble satt i gang i 2010, men vil POD høste flere erfaringer før distriktene kan få egne enheter. UP advarer mot at prosjektet kan gå til grunne.

  • Endret

I 2008 fikk politiet de første ANPR-instrumentene - før Tollvesenet og Statens vegvesen. Disse ble anskaffet av Utrykningspolitiet (UP) på oppdrag fra Politidirektoratet (POD) til bruk i trafikkontrollsammenheng. Omkring 20 enheter som politiet har overtatt fra Tollvesenet og Statens vegvesen skal nå fordeles til politidistriktene - dersom distriktene ber om det selv.

- Disse instrumentene skal inngå i en pool som admininistreres av UP. Dette betyr i praksis at UP har ansvar for registrering og kontroll av utstyret samt nødvendig oppdatering av software, sier Jan Morgan Guttormsen, politiinspektør i Politidirektoratet, avdeling for politiberedskap og krisehåndtering, til Politiforum.

LES SAKEN: Hurra! Nå arver politiet gamle ANPR-enheter fra toll- og vegvesen.

- UP planlegger å fordele inntil to sett av utstyret til hvert politidistrikt dersom det kommer ønske fra distriktene. UP har ansvaret for nødvendig opplæring, fortsetter han.

Jan Morgan Guttormsen i POD.
Jan Morgan Guttormsen i POD. Foto: Politidirektoratet.

- Anskaffelsesprosessen tok sin tid

Tilbake i 2010 påbegynte UP et pilotprosjekt med ANPR i fem politidistrikter. Pilotprosjektet utløp i desember 2013, og UP har til sammen hatt 39 enheter. ANPR er på ingen måte en ny oppfinnelse - teknologien ble funnet opp i 1976 av britisk politi, og har senere blitt tilpasset og utviklet underveis - både hos politiet og i andre etater.

- Det har vært utredninger og undersøkelser lenge. Hvorfor har det tatt så lang tid?

- UP var først ute med å stille spørsmål om ANPR skulle tas i bruk. De fikk oppdraget, men det har vært en vei å gå. Man måtte klarere lovligheten av bruk, og reglene for offentlig anskaffelse gjorde også sitt til at anskaffelsesprosessen tok sin tid. Når dette var klart måtte detaljer diskuteres med leverandør. Det er ingen snarveier her, sier Guttormsen.

- Bruk av ANPR krever lovhjemmel og vegtrafikkloven § 10 ble lagt til grunn for bruken. Både Riksadvokaten og Datatilsynet ble kontaktet for å sikre at dette var innenfor gjeldende regelverk. ANPR er nå satt i operativ drift, og ifølge UP er det et godt verktøy. Foreløpig skal det brukes i trafikkontrollrelatert sammenheng, men ikke nødvendigvis bare av UP.

Må høste erfaringer fra bruk

Guttormsen sier det er sannsynlig at norsk politi også vil kunne få mulighet til å kjøpe egne ANPR-enheter, dog ikke i første omgang.

- Først må man høste erfaringer fra bruk i politidistriktene. Per i dag koster en ANPR-enhet omkring 100.000 kroner.

- Vil bruk av ANPR i stor grad effektivisere patruljene?

- Det er helt åpenbart at dette er en hjelp for patruljene som arbeider med trafikkontroll. Det kan legges en mengde data i ANPR, men det handler om hva man skal prioritere. Dessuten har ikke alle politidistrikter samme behov. I Oslo kan det være så hektisk at en patrulje hele tjenestesettet må kjøre fra oppdrag til oppdrag. De vil da naturlig nok ikke ha samme behov som de som har overvåking som sin hovedoppgave, sier Guttormsen.

UP ADVARER: - MÅ ha nye anskaffelser

Espen Andreassen i Utrykningspolitiet mener ANPR er en suksesshistorie.
Espen Andreassen i Utrykningspolitiet mener ANPR er en suksesshistorie. Foto: Torkjell Trædal

Det er som nevnt UP som av POD har fått i oppdrag å forvalte ANPR for politiet i Norge. UP er alene om å drifte og utvikle bruken av både teknologien og metoden til ANPR i Norge, og har etter flere år fått betydelig erfaring og kompetanse på området.

– Vi har i samarbeid med PIT fått svært gode datautrekk som oppdateres kontinuerlig, og vi har en veldig god software for å drive ANPR hvor det ligger et stort ubrukt potensiale, sier Espen Andreassen, fagansvarlig for ANPR og politioverbetjent i UP.

Mens POD ønsker videre testing, sier Andreassen at UP er klare for å ta ANPR videre på alle måter og at de kan bidra inn i et felles prosjekt for anskaffelse av ANPR som helhet, hvis det er ønskelig. Alternativet er å fortsette utviklingen på egenhånd.

– Uansett er vi uten kontrakt, og utstyret begynner å gå i stykker og det er ikke mulig å kjøpe nytt. Det er all grunn til å advare. Vi risikerer faktisk at det vi har bygd opp gradvis kan forvitre om det ikke blir tatt grep, og det snart åpnes opp for nye anskaffelser. Det ville vært veldig synd om dette skulle skje, for ANPR er en suksesshistorie, slår Andreassen fast.

Skal evaluere Drugtester

UP tok i siste halvdel av 2015 også i bruk et nytt måleinstrument for å ta flere ruskjørere i trafikken. Dräger DrugTest 5000, som apparatet heter, får æren for en kraftig økning i antall bilister tatt i rus på veiene. To patruljer i UP Vest har tatt dobbelt så mange ruskjørere de tre første månedene i 2016 som i hele 2015.

- Vi hadde et økt resultatmål fra 2015 som vi innfridde med over 50 prosent. Dette er det høyeste tallet noensinne, og over dobbelt så mye som vi har klart å avdekke tidligere. Hittil i 2016 ser vi enda en økning på 40 prosent fra i fjor, sa UP-sjef Runar Karlsen til Politiforum tidligere i april.

POD sier UP fortsatt er i en testfase og at det må gjøres flere evalueringer før drugtesteren blir mulig å bruke i resten av politiet.

- Så langt ser det ut til å fungere bra, men man er fortsatt i en testfase og derfor ble det ikke kjøpt inn et stort antall - rundt et 20-talls instrumenter. UP har fått oppgaven med å teste, og de foretar de fleste kontrollene. UP skal deretter skrive en evalueringsrapport og senere vil det bli vurdert om det skal startes en anskaffelsesprosess slik at instrumentene blir tilgjengelige for resten av politiet, sier Jan Morgan Guttormsen.

Til toppen