Espen Andreassen i UP.
Espen Andreassen i UP. (Foto: Torkjell Trædal)

Hurra! Nå arver politiet gamle ANPR-enheter fra toll- og vegvesenet

Årsak: Tollvesenet har fått 200 millioner kroner til å bygge ut ANPR over hele landet.

Med ANPR (automatic number plate recognition) kan politiet ved hjelp av kameraer i politibilene kjenne igjen nummerskiltet på alle forbipasserende biler, og dermed kunne plukke ut biler og sjåfører som ikke hører hjemme på veiene. Det er Utrykningspolitiet som holder i politiets ANPR-prosjekt og fram til nå har antallet ANPR-enheter i etaten begrenset seg til 39 enheter i UP.

Men nå er nye ANPR-enheter på vei inn i etaten. Eller, det vil si at politiet nå arver utrangerte ANPR-enheter fra Vegvesenet og Tollvesenet. Etter en lang prosess står nå de nye enhetene i kjelleren hos UP i Stavern, som skal klargjøre de som kan brukes for politiet.

– Klarer vi å få til 20 enheter, så er vi fornøyde. Tanken er at disse skal tilbys politidistriktene, slik at de kan få følelsen av hva det er, forteller Espen Andreassen i UP.

Ukentlig får UP henvendelser fra lensmannskontorer og distrikter, som lurer på hvor de kan få tak i ANPR.

– De ser hvor nyttig det er. Det er et behov og ønske der ute. Men politiet har ikke kontrakt med noen, så det går ikke an å kjøpe noe nytt. Derfor skal vi nå flikke og ordne på det gamle utstyret til tollvesenet og vegvesenet, sier Andreassen, uten å helt ennå vite tilstanden på utstyret de arver.

– Dette var ting som i utgangspunktet skulle kasseres, men vi skal gjøre en skikkelig innsats for å få disse til å virke. Det er uansett flott at vi kunne overta disse enhetene i stedet for at de ble kastet, konstaterer Andreassen.

Storstilt ANPR-satsing i Tollvesenet

Siden 2010 har UP hatt ANPR i full operativ drift og de har i snart seks år jobbet med å forbedre metodebruken, blant annet ved å samarbeide med politi i Europa for å holde oss oppdatert på tekniske løsninger og utvikling.

Samtidig som UP i Stavern skal få gammelt utstyr til å virke igjen, kan derfor med misunnelse se at ANPR-kolleger både i Norge og utlandet opplever et kraftig løft når det kommer til bruken av teknologien. For to uker siden var ANPR-sjefene i nederlandsk politi og i det norske Tollvesenet på besøk hos UP i Stavern, og de kunne fortelle om hvordan de vil utvikle ANPR i sine etater.

– Det er politisk beslutta at det skal bygges ut ANPR på alle grenseoverganger, ferger til utlandet og i mobile kjøretøy. Totalt er det trolig snakk om et par hundre stykker, forteller Roger Moen i Tollvesenet om deres satsning.

Både inn- og uttrafikken av Norge skal overvåkes med ANPR-kameraer. I løpet av tre år vil satsningen koste rundt 200 millioner kroner.

– Vi samarbeider med vegdirektoratet, så vi kan bruke hverandres kameraer. Så i realiteten blir det enda flere kameraer, sier Moen.

Tollvesenet, som setter av flere årsverk til sin ANPR-satsning, håper på å kunne bruke innsamlet info fra ANPR-enhetene i større grad i framtiden.

– Vi håper på utvidet lagring og satsning på analyse og etterretning. Per nå jobber vi med å opprette et eget etterretningssenter.

Moen skulle ønske også politiet var med på ANPR-løftet.

– Det er veldig synd at vi ikke har en satsning sammen. Vi ser nytteverdien av å samarbeide med veidirektoratet, og når det gjelder innsamling av informasjon er det noe vi kunne samarbeidet med politiet om uansett, mener Moen.

– Blir våt i øynene

Selv om politiet nå har fått overta noen enheter fra de andre etatene, må UP konstatere at de andre etatene tar steg, mens politiet foreløpig stort sett blir stående på stedet hvil.

– Vi er fem millioner innbyggere og har vel 9500 politifolk. I Nederland er de 17 millioner og har 50.000 politifolk. Likevel erkjenner de at de ikke har sjanse til å være ute blant alle innbyggerne, og derfor ønsker de å øke bruken av ANPR, sier Espen Andreassen i UP.

En godt utbygd versjon av ANPR, slik som Tollvesenet og Statens vegvesen nå gjennomfører i Norge og ikke minst slik nederlandsk politi bygger ut, er et formidabelt hjelpemiddel for å avdekke alvorlig kriminalitet, og å stanse kriminelle som bruker veiene, mener han.

– Det vil ikke minst oppdage bilførere som er en fare i trafikken for oss andre. Slik det er nå er Tollvesenet og Vegvesenet mye bedre rustet enn politiet til å avdekke kriminalitet og uønskede førere i trafikken med ANPR.

Nederlandsk politi er også svært langt fremme med å tenke ut ny teknologi, og ikke minst prøve ut utradisjonelle metoder for politiet. Der er det satt av 32 millioner euro, nær 300 millioner norske kroner, fram mot 2020.

– Vi vet at det er mange viktig tiltak i politiet, men man blir jo våt i øynene av å høre om den satsninga. ANPR er på mange måter en lavt hengende frukt som gir store resultater. Det er vår klare erfaring etter snart seks år med ANPR i UP, sier Andreassen.

Også politiinspektør i UP, Josef Reng, skulle ønske satsninga i norsk politi var større.

– Vi er misunnelige. Det er spennende og vi vet at det virker. Det har jo noe for seg, når de andre får så mange ressurser.

Til toppen