Inger Johanne Fisknes, etterforsker og familievoldkoordinator i Steinkjer, har igjen to måneder som hospitant hos Kripos. – Jeg har fått ny kompetanse og er mer motivert, forteller hun.
Inger Johanne Fisknes, etterforsker og familievoldkoordinator i Steinkjer, har igjen to måneder som hospitant hos Kripos. – Jeg har fått ny kompetanse og er mer motivert, forteller hun. (Foto: Torkjell Trædal)

Gullkantet ordning for etterforskere har få søkere

Etterforskere som forsker på seksuallovbrudd i distriktene kan hospitere to år hos Kripos med dekket lønn og bolig. Men få distrikter benytter seg av muligheten til å få hevet kompetansen.

– Jeg har lært mer grundighet. Å snu alle steiner.

Inger Johanne Fisknes sitter alene på et stort kontor på Seksjon for seksuallovbrudd hos Kripos på Brynseng i Oslo. I snart to år har hun vært hospitant her.

– Jeg har fått tilegna meg ekstra kompetanse når det kommer til internettrelaterte overgrep og hvor kompliserte overgrepssaker kan være, forteller etterforskeren, som kom fra jobb som koordinator for familievold og seksuelle overgrep i Nord-Trøndelag politidistrikt før hun kom hit.

Hospitantordningen hos Kripos gjør at etterforskere som etterforsker overgrep og seksualisert vold rundt om kring i politidistriktene, har muligheten til å få hevet kompetansen. Men det er få distrikter som søker om plass til etterforskerne sine. I 2010 var det to søkere. For inneværende periode var det fire.

LES OGSÅ: ETTERFORSKNINGENS ONDE SIRKEL

Distriktene må ikke betale en krone

Som hospitant hos Kripos får Fisknes bryne seg på de største og mest alvorlige overgrepssakene i landet. Kripos får ekstra ressurser, etterforskeren mer kunnskap og distriktet verdifull kompetanse som kan brukes i etterforskningen av sakene. En vinn-vinn-vinn-situasjon. Utover én etterforsker i minus i to år taper ikke distriktet noe. Kripos dekker lønna, samt boutgifter og to hjemreiser i kvartalet for hospitantene.

Nå skal Kripos på nytt lyse ut to hospitantstillinger på seksjonen.

– Det var flere søkere til stillingene før. Det er uvisst hvorfor det har vært få de siste gangene, men det er distriktene som skal innstille etterforskere til oss etter sine behov. Distriktene føler kanskje at de mister en ressurs når en etterforsker forsvinner for to år. Men poenget er at distriktene får kompetanse og nettverk i Kripos ved å sende etterforskerne sine hit. Og det er en forutsetning at etterforskeren skal returnere, slår Inga Wenaas fast.

Hospitant Inger Johanne Fisknes og politioverbetjent hos Kripos Inga Wenaas mener flere distrikter bør søke hospitantordninga.
Hospitant Inger Johanne Fisknes og politioverbetjent hos Kripos Inga Wenaas mener flere distrikter bør søke hospitantordninga. Foto: Torkjell Trædal

Hun er politioverbetjent ved Seksjon for seksuallovbrudd og en av to som veileder hospitantene. Hospitantordningen har eksistert siden tidlig på 2000-tallet. Av søkerne kreves det politiutdanning og helst litt erfaring med sakstypen.

– Det har vært 20 hospitanter hos oss siden oppstarten. For å få flere søkere er vi prisgitt at distriktene sprer informasjon om hospitantordningen og anbefaler etterforskere for hospitering, forteller Wenaas.

– Ikke lett å avse etterforskere

Men så var det den éne etterforskeren i minus hos distriktene da. Saker som skal etterforskes står i kø hos politidistriktene. Det kan gjøre det vanskelig å avse en etterforsker i to år, forteller Alf Rune Rolland, leder for etterforskningsseksjonen i Nordmøre og Romsdal politidistrikt.

– Bemanningssituasjonen gjør at det kanskje ikke oppfordres nok. Ute i distriktene er teamene små og det er vanskelig å hente inn erstattere. Da må man ta fra andre team, og der er det også skrapa, forteller Rolland.

Rolland sier han har oppfordret folk på avdelingen, men tror også familiesituasjon gjør det vanskelig for folk å reise.

– Her er vold- og SO-teamet på fire personer og det er én jeg kunne tenke meg å sende til Kripos og som jeg tror har lyst. Men så er det familiesituasjonen som gjør det vanskelig å være borte lenge, forklarer etterforskningsleder Rolland, og legger til at han synes ordningen er god og henger høyt.

I Agder politidistrikt er Eva Marit Gaukstad avsnittsleder for volds- og sedelighetskriminalitet. Hun forteller at hennes team har jobbet sammen siden 2005 og at de ansatte har 15-20 års erfaring, og at en hospitantstilling for dem trolig ikke gir så mye for det erfarne teamet. Men for etterforskere ute i de andre driftsenhetene, kan det være interessant, tror Gaukstad.

– Det slår meg at det har vært lite snakk om hospitantordningen her. Og for mange ute i distriktet kan det være interessant. Kanskje er dette en påminnelse om at vi bør være flinkere til å markedsføre hospitantordningen hos Kripos for dem, sier Gaukstad.

I Agder har de også en egen hospitantstilling ved volds- og sedelighetsteamet til Gaukstad, som har flere søkere.

– Det gjør kanskje at behovet ikke er så stort i Agder for hospitantstilling hos Kripos. Men hvis noen ønsker det tror jeg de får det, for det kan gi kompetanse.

Langt fra familie og venner

Hos Kripos nærmer Inger Johanne Fisknes seg slutten på sin periode som hospitant.

– Jeg har alltid hatt en liten Kripos i magen. Har hatt lyst til å prøve det, sier 52-åringen, som nå føler seg tryggere i avhørssituasjoner og har fått kontakter i Kripos-systemet.

– Ideelt sett bør man søke tidligere enn meg, men det var nå jeg kunne gjøre det, forklarer hun.

Politioverbetjent Wenaas forteller at hospitantene fungerer som fullverdige etterforskere under de to årene, men at de får ekstra veiledning og oppfølging.

– Distriktene som sender etterforskere som blir mer selvhjulpne. De kan ta større saker selv. Derfor bør distriktene formidle ordningen til de ansatte, både ved politistasjoner og lensmannskontorer. De som ønsker å søke ordningen bør få mulighet, maner politioverbetjent Wenaas.

– Det kan være mange tenker at dette er lettest for etterforskere på det sentrale Østlandet, som har kort reisevei. Kanskje hadde man fått flere søkere med flere hjemreiser enn to i kvartalet, for det er litt lite hvis man har familie og sosialt liv hjemme, tenker Fisknes høyt, før hun konkluderer med at hun anbefaler andre å søke.

– Hva slags etterforsker får Nord-Trøndelag politidistrikt igjen når du kommer tilbake dit til våren?

– En etterforsker med to år påfyll av kompetanse. Og en etterforsker som er motivert.

Til toppen