Forsvarets bistand til politiet - mye uavklart i lovforslaget
Bistandsinstruksen som regulerer når Forsvaret kan bistå politiet foreslås nå å gjøres om til en egen lov. Men lovforslaget har åpenbare hull, skriver artikkelforfatteren.
Forsvaret yter viktig bistand til politiet. Norge er et langstrakt land med en liten befolkning. Følgelig er beredskapsressursene begrenset. Det vil derfor være dårlig ressursutnyttelse ikke å bruke Forsvaret til sivile oppgaver i situasjoner hvor politiets ressurser er utilstrekkelige.
Dette er en tankegang som har fått bred politisk støtte, særlig etter 22. juli 2011. Det er derfor positivt at Forsvarets bistand til politiet nå blir lovregulert. Både de prinsipielle spørsmålene temaet reiser og forholdet til Grunnlovens § 99, tilsier regulering i formell lov.
Tar ikke stilling
Men politikerne bør ikke la seg rive med av begeistring og vedta en lov som hopper bukk over viktige prinsipielle spørsmål om maktfordeling og rettssikkerhet. Spørsmålet om når Forsvaret kan bistå politiet og hva slags bistand Forsvaret kan gi, krever vanskelige avveininger mellom ulike interesser. I lovforslaget har man stort sett valgt ikke å ta stilling til disse temaene. Resultatet er at viktige politiske og prinsipielle spørsmål må løses av operativt personell i politiet og Forsvaret - kanskje midt i en krisesituasjon. Det er ikke heldig.
Ett slikt spørsmål, er når politiet kan be om bistand fra Forsvaret. Bistand til visse typer politioppgaver, slik som søk og sikring i forbindelse med ulykker, er lite kontroversielt. Bistand til å stanse terrorangrep, hvor politiet ofte vil være avhengig av Forsvarets materiell og kompetanse, er heller ikke spesielt omstridt. Mellom disse ytterpunktene finnes det imidlertid er rekke politioppgaver hvor bistand fra Forsvaret kan være aktuelt, men er for dårlig regulert i lovforslaget.
Bistand ved demonstrasjoner
Et eksempel er bistand i forbindelse med demonstrasjoner og opptøyer. Vi kjenner flere eksempler fra våre naboland på demonstrasjoner og opptøyer som har satt politiets kapasitet under stort press, eksempelvis EU-toppmøtet i Göteborg i 2001, klimatoppmøtet i København i 2009 og opptøyene i bydelen Husby i Stockholm i mai i år.
Vi har også et eksempel fra Norge, de såkalte Gaza-demonstrasjonene i Oslo vinteren 2008-2009 til støtte for innbyggerne i Gaza. Disse demonstrasjonene var tidvis voldsomme, og mange av demonstrantene var svært unge. Demonstrasjonene var svært krevende å håndtere og tæret betydelig på politiets ressurser. Kunne Forsvaret ha bistått politiet med å håndtere disse demonstrasjonene? Kunne hvilke som helst mannskaper fra Forsvaret i så fall bistått, eller bare mannskaper med spesiell opplæring? Skulle de militære mannskapene fått tildelt begrenset politimyndighet? Hva slags materiell og utrustning kunne bistandspersonellet benyttet?
Jeg ville finne det svært problematisk om soldater, med kun militær opplæring og i militære uniformer, ble brukt til å stanse mindreårige demonstranter som protesterte mot nettopp bruk av militær makt mot sivile i Gaza. I den grad det er et politisk ønske at Forsvaret skal kunne bistå politiet med å håndtere demonstrasjoner, burde dette vært regulert - i lovs form - slik at det var helt tydelig, både for politiet, Forsvaret og publikum, hva som er rammene for slik bistand.
Ingen forslag til løsninger
Lovforslaget bygger på at det er politiet som avgjør om militære mannskaper skal være bevæpnet. Militære mannskaper blir underlagt politiets våpeninstruks så langt den passer. Høringsnotatet peker på flere utfordringer ved denne ordningen, men fremmer ingen forslag til løsning. Dette skaper flere operative utfordringer. I hvilken grad kan Forsvaret benytte egne våpen, som i mange tilfeller er annerledes og tyngre enn våpen som er godkjent for bruk i politiet?
I høringsnotatet står det også at Forsvaret kan « ... fastsette vilkår om bevæpning og bestemmelser for våpenbruk som forutsetning for at bistandsanmodningen innvilges». Gjelder det reservasjonsløst - også der politiets mannskaper ikke er bevæpnet? Disse spørsmålene burde vært besvart i loven.
I lovforslaget legger opp til at politiet kan tildele begrenset politimyndighet til militære bistandsmannskaper. Lovutkastet gir ingen begrensninger eller føringer for når det skal tildeles begrenset politimyndighet, men såkalt håndhevelsesbistand vil normalt forutsette tildeling av begrenset politimyndighet.
Mangler nødvendig opplæring
Det er forutsatt at militære mannskaper som bistår politiet, og da særlig mannskaper som tildeles begrenset politimyndighet, skal ha tilstrekkelig relevant opplæring i blant annet politiets metoder, våpeninstruks og tvangsmidler. En forsvinnende liten del av militære mannskaper har slik opplæring. Hvis dette opplæringskravet skal tas alvorlig, betyr det at majoriteten av Forsvarets bistandspersonell bare kan bistå politiet med såkalt alminnelig bistand - eksempelvis søk og redning. Det finnes knapt personell som har den opplæringen som er nødvendig for å gjennomføre for eksempel objektsikring - som er fremhevet som en av de viktigste bistandsoppgavene til Forsvaret.
Hvordan skal politiet og Forsvaret forholde seg til dette når den politiske forventningen om hva Forsvaret kan bistå med, langt overskrider realitetene? Skal man se bort fra opplæringskravene, og er det i så fall forsvarlig? Skal politiet begynne en massiv opplæring av militære bistandsmannskaper? Det ville i så fall kreve en ressursbruk hinsides det politiet har kapasitet til i dag. Det er derfor vanskelig å slutte seg til konklusjonen i høringsnotatet om at forslaget hverken vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser.
Forsvarets bistand til politiet er et tema som er for viktig til at lovforslaget bør vedtas i sin nåværende form. Det er nå, mens det er fredelige tider og et godt samarbeid mellom politi og forsvar, at man bør ta seg tid til å lage et solid rammeverk som også kan tåle mer krevende tider.
