- Forsvarere svekker klientens behov

- En del varetektsinnsatte synes å gjennomgå en utvikling gjennom varetektstiden.

Det skriver Harald Bekken i en observasjonsartikkel etter ni år som fengselsprest i Oslo fengsel.

I sin artikkel «Til beste for klienten» beskriver Bekken en rekke observasjoner som fargelegger tema for siktede om å forklare seg til politiet i mer en bare fargene sort og hvitt. Det ligger mer i menneskesinnet enn og enten bli dømt eller frikjent etter tiltale for grove lovbrudd.

Og Bekken spør: «I hvilken grad bidrar forsvareren gjennom varetektstiden fra et endret fokus ofte knyttet til anger og skyld, til mer taktiske overveielser knyttet til det å bli frikjent. Og han argumenterer for å forholde seg til den siktede som menneske, mer enn bare en klient. For, det som er et menneske skal leve videre etter rettssaken og etter løslatelsen fra fengselet».

Bekken har en grunnleggende overbevisning om at det er bedre for mennesker å gjøre opp for seg, erkjenne skyld og ta ansvar for sine handlinger enn å gå videre i livet med løgn og bortforklaringer. Det kan bety at en vinner tilbake selvrespekt, og at en kan gå videre med løftet hode og bedre samvittighet. Og at det bare er starten på en prosess mot å gjenvinne tapte relasjoner, mot forsoning, og i siste instans en mulig tilgivelse. Ingen kan puste fritt og leve i selvrespekt og verdighet dersom «bagasjen» er full av løgn og svik og unnlatelser, skriver Bekken.

Forsterke psykiske plager

Psykologspesialist og forsker Pål Grøndahl bekrefter at det å nekte sin klient å snakke kan være problematisk for klientens helbredsprosess etter å ha gjort noe straffbart.

- Den tiltalte kommer ikke videre, og kan bli sittende igjen med ubearbeidede tanker og skyldfølelse. Hvis det er slik at forsvareren nekter sin klient å snakke, vil dette kunne bremse muligheten for å komme seg videre i livet, forteller Grøndahl.

Bekken spør samtidig hva det er som får mennesker til å tilstå ugjerninger mange år etter at de ble begått og saken for lengst foreldet.

- Og hva er det som skjer når et menneske tilstår forbrytelser på dødsleiet. Når man ikke makter å gå i graven med sin mørke hemmelighet? Hadde ikke mange års psykisk tildekking av ugjerningen fått den til å forsvinne i sjelens dyp? Er skyldfølelse noe som sitter dypere i et menneske enn vi til vanlig tenker? Den eksistensielle opplevelsen av skyld kan mennesker bære livet ut. Men noen ganger blir den ikke til å bære. Spørsmålet blir derfor om forsvarere bidrar til å svekke klientens behov for å ta et oppgjør med seg selv, spør Bekken.

Nekting av tilståelse

Under NOKAS-saken valgte Lars Erik Andersen under et politiavhør etter tingrettsbehandlingen, å endre sin forklaring fra tingretten. Han tilsto nå sin delaktighet i ranet og uttalte gjennom sin nye forsvarer Harald Stabell, at det særlig var hensynet til Klunglands pårørende som var avgjørende for beslutningen om å endre forklaring. Bekken viser i denne forbindelse til uttalelser fra Andersen om at han opplevde at hans tidligere forsvarer Steinar Wiik Sørvik motsatte seg at han endret forklaring. Etter som flere av de tiltalte i NOKAS-saken senere endret forklaring og tilsto under lagmannsrettsbehandlingen, stiller Bekken også en rekke spørsmål til forsvarerrollen, når forsvareren uten besvær kan prosedere på det stikk motsatte av hva de prosederte på i første rettsrunde.

Forsvarersvikten

Nå avdøde og høyt respekterte høyesterettsadvokat Olav Hestenes tok opp det som han beskrev som «forsvarersvikten».

- «Symptomene på forsvarersvikten fin­ner du hos ham som fra første stund ser det som sin oppgave å motarbeide politiet i dets etterforskning og bearbeide sin klient bort ra erkjennelsen. Har råder sin klient til forklaringsnekt i det håp at de øvrige bevis i saken er så svake at de ikke bærer en domfellelse alene», skrev Olav Hestenes.

- Driver ikke med sjelesorg

- Prinsipielt råder jeg siktede til å gi politiforklaringer. Men jeg gjør unntak når jeg ikke har oversikt over saken, når klienten vil tenke seg om, og når politiet holder opplysninger tilbake.

Det sier advokat Steinar Wiik Sørvik, og fortsetter:

- Jeg mener det er umulig for tiltalte å forklare seg så lenge vi ikke vet hva slags opplysninger politiet sitter med. Og hvis siktede overfor meg erkjenner å ha gjort det siktelsen lyder på, men slett ikke vil tilstå, ja da mener jeg det er bedre å la være å forklare seg i stedet for å lyve. Siktede er bestandig best tjent på å gi kun en forklaring, og ikke bli drevet fra skanse til skanse når nye opplysninger kommer på bordet.

- Men hos påtalemyndigheten hevder man at en fri forklaring uten å være kjent med detaljene bestandig er den beste og den riktigste fordi at tiltalte da ikke kan tilpasse sin forklaring, og hukommelsen vil heller ikke være påvirket av fakta man får servert under politiavhøret?

- Ja, det er jeg i utgangspunktet enig i. Men når politiet holder dokumenter tilbake for oss eller klausulerer disse gir jeg nok ofte rådet at det ikke blir noen forklaring før vi får opplysningene politiet sitter inne med. For det handler om selve anklagerprinsippet - tiltalte må vite hva anklagen gjelder. Jeg vil vite hva politiet har. «Sitt ned og vent, å se hva som skjer» kan faktisk være et godt råd fra forsvareren, sier Wiik Sørvik, som mener politi- og påtalemyndighet ikke kan lage et poeng av at tiltalte faktisk holder seg innenfor loven når politiforklaring ikke gis.

- Men blir det ikke enkelt for politiet å spekulere i at en taus siktet er det samme som en som er skyldig siktet nå som du åpenbarer at det er bedre å tie enn å lyve?

- Det blir helt feil å anta noe slikt. Husk at lovmakerne faktisk har gjort det helt lovlig å ikke forklare seg for politiet. Det er først for dommeren at tiltalte har plikt til å forklare seg. Da blir det feil å vektlegge at en nektende forklaring indikerer at det foreligger skyld. Husk det kan være vanskelig å tilstå en voldtekt med det det medfører av fordømmelse, eller det kan være vanskelig og kommer med forklaringer der utroskap er en del av bilde, sier Wiik Sørvik.

Han tar samtidig et oppgjør med fengselsprest Harald Bekken som i sin tekst nevner Wiik Sørviks navn i forbindelse med Nokas-saken.

- For det første var det ikke meg men en annen som var Andersens forsvarer det siktes til, sier Wiik Sørvik, og fortsetter:

- Husk at Harald Bekkens moralske og filosofiske utgangspunkt er preget av den norsk lutheranske kirken hvor det hele dreier seg om å bekjenne sine synder. Det er ikke i nærheten av prinsipper vi forsvarere driver etter. Vi har en klient vi skal ivareta med den praktiske biten av at han er siktet. Vi jobber ikke med sjelefreden, det overlater vi til prestene, fastslår Wiik Sørvik.

Han bedyrer samtidig som han i løpet av sin forsvarergjerning kun en håndfull ganger har anbefalt at sin klient å avstå fra å gi politiforklaring.

Til toppen