Ikke ferdigvare: Nyutdannede må bygge sin kompetanse steg for steg, skriver artikkelforfatteren.
Ikke ferdigvare: Nyutdannede må bygge sin kompetanse steg for steg, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Ruben Skarsvåg)

Fiks ferdig utdannet politi?

Hva mener egentlig nyutdannede politibetjenter om politiutdanningen som forberedelse til operativt politiarbeid? Og hva sier politiledere om kvaliteten på ferske politibetjenter i den operative tjenesten?

  • Endret

Politiutdanningen har med jevne mellomrom vært utsatt for debatt i Politiforum, og i stor grad med negativ omtale. Politihøgskolen (PHS) er pålagt å evaluere sin egen virksomhet, og tidligere har det vært gjort med questback-undersøkelser på politinettet.

Denne gangen har vi gjennomført kvalitative gruppeintervjuer på en rekke operative avdelinger rundt omkring i landet, i løpet av høsten 2013. Det er kun det operative politiarbeidet vi har fokusert på i denne undersøkelsen, og undertegnede har møtt relativt nyutdannede politibetjenter og deres ledere med spørsmål om utdanningens kvalitet.

De nyutdannede har tjenestegjort på ordensavdelinger i 2-5 år. Ledergruppen består av innsatsledere, operasjonsledere, divisjonsledere og ledere av ordensseksjoner. Vi har spurt de nyutdannede om utdanningen ga dem en god nok kunnskapsplattform for operativ polititjeneste.

Lederne har svart på spørsmål om hvor godt de nyutdannede fungerer i operativ tjeneste. Spørsmålet til lederne er riktignok ikke et direkte spørsmål om utdanningens kvalitet, men det er rimelig å anta at hvis de nyutdannede fungerer godt kan ikke utdanningen de har fått ha vært så fryktelig gal. I alt har mer enn 40 tilfeldig utvalgte informanter deltatt i denne undersøkelsen.

Lite praktisk trening

De nyutdannede betjentene heller nokså tydelig mot en oppfatning av at utdanningen var mangelfull i forhold til de oppgavene de har vært nødt til å håndtere i den operative tjenesten. Kritikken handler om velkjente argumenter som at det var for lite praktisk trening spesielt i teoriårene (B1 og B3), manglende kobling mellom teori og praksis og et for teoritungt studieinnhold.

I ledergruppen derimot, finner jeg høyst divergerende syn. Det er slående hvor forskjellig lederne leser de ferske betjentene. Beskrivelsene varierer fra sterke superlativer til tydelige negative karakteristikker. De kritiske måler først og fremst de nyutdannede i forhold til ferdigheter i de tidskritiske situasjoner, der maktmidler, i verste fall dødelige, er påkrevet.

Når liv og helse står på spill, eller når svært krevende motstandere påkaller seg politiinnsats, er tilliten til mange av de nyutdannede relativt lav i ledergruppa. Lederne som gir betjentene gode skussmål vektlegger først og fremst deres lærevillighet, generelle kunnskapsnivå, kommunikative ferdigheter og deres holdninger.

Disse funnene samsvarer også med de nevnte questback-undersøkelsene som ble gjennomført for noen få år siden. Også disse viste at lederne var mer fornøyde med betjentenes ferdigheter enn betjentene selv. Ledernes svar viste at de alt i alt var rimelig tilfredse med de nyutdannedes kompetanse.

Ferdigvare eller halvfabrikata

Et sentralt spørsmål som har skapt interessante diskusjoner i intervjurunden, har vært spørsmålet om hvorvidt PHS leverer «ferdigvare» eller «halvfabrikata». Her trer motsetningsfylte forhold frem: Politidistriktene forventer ferdigvare ettersom nyutdannede må være i stand til å mestre krevende oppdrag allerede i starten av yrkeskarrieren. Særlig sommerferien ser ut til å være kritisk når nyutdannede trer inn som sommervikarer for de erfarne.

På den annen side erkjenner lederne at PHS umulig kan levere ferdigvare til operativ polititjeneste. Uansett kvaliteten på politiutdanningen, og uansett hvor mange praktiske øvelser man arrangerer under utdanningen, må man bygge sin erfaring stein på stein i dette yrket.

Hva kan man egentlig forvente av nyutdannede? De lederne som i størst grad forventer ferdigvare, er nok dem som uttrykker mest skuffelse. På den annen side er det et interessant spørsmål om hvor lang koketid som kreves for å varme opp halvfabrikata. Flere av informantene jeg intervjuet setter 2 års fartstid som en slags milepæl for når man behersker denne delen av polititjenesten godt nok.

Operativt politiarbeid består av en lang rekke praktiske ferdigheter som krever mengdetrening. Dermed er det ikke bare et spørsmål om hvor «ferdige» PHS kan gjøre sine kandidater, men også hvor godt politidistriktene klarer å skjerme nyutdannede for eksempel ved å la dem patruljere med mer erfarne folk.

Det er nokså oppsiktsvekkende å høre betjenter fortelle om at de ble kastet ut i rollen som innsatsleder rett etter utdelt vitnemål. Er det en akseptabel behandling av nyutdannede?

Kritikk fra Follo

Follo politidistrikt skrev i 2012 et kritisk brev til PHS med en påpekning av klare operative mangler hos de nyutdannede. Måten Follo gjorde dette på var å gjennomføre en kunnskapstest av jobbsøkere, og man fant sviktende kunnskap blant annet rundt våpeninstruksen, praktisk bruk av spikermatte og tvangsmessig stans av kjøretøy.

Når jeg tar opp disse manglene med lederne, påpekes det at mange erfarne politifolk antakelig ikke ville vært i stand til å svare stort bedre på denne kunnskapstesten. Det har noe med måten man måler kunnskap på. Er en muntlig prøve en god måte å måle operative kunnskaper og ferdigheter på?

Kvaliteten på de nyutdannede lar seg ikke så enkelt beskrive generelt. Det pekes på store individuelle variasjoner. Der noen mestrer krevende oppdrag nærmest fra dag én, er det andre som synes lite egnet for denne type politiarbeid. Det er ikke sikkert at det er politiutdanningen som spiller hovedrollen bak de nyutdannedes ytevne – deres personlige egenskaper, livserfaringer og ferdigheter før dem begynte utdanningen er kanskje vel så viktig.

Dessuten foreligger det langt fra noe ensartet syn på hva som er en god politibetjent i ordensfeltet. To ulike ideologier synes å kollidere her: De som vektlegger de tilspissede oppdragene i vurderingen av de nytilsatte skiller seg tydelig fra ledere som i større grad fremhever den brede ordenstjenesten med generalisten som hovedaktør i spørsmålet om kvaliteten på de nyutdannede.

Til toppen