Et politiliv som skarpskytter

En beretning fra den skarpe enden av politiet.

Publisert Sist oppdatert

FAKTA: Tittel: «Lethal Force. My life as the Met’s most controversial marksman» Av: David Long Lengde: 354 sider Utgitt av: Ebury press

Tony Long er britisk politimann, og har bidratt til boken «Lethal force: My life as the Met`s most controversal marksman». Long har 33 års fartstid fra britiske Metropolitan Police, hvorav 25 i SO19. (Special operations). Dette er det britiske politis spesialiserte operative enhet på taktisk nivå for væpnede oppdrag, altså tilsvarende Beredskapstroppen i Norge. Boka er skrevet på engelsk, kom ut i 2016 og er ikke distribuert i Norge.

Klassiske hendelser som Brixton riots, Millenium Dome raid, Iranian Embassy siege og skuddene som drepte Azelle Rodney, er noen av hendelsene der Long bokstavelig talt har stått i skuddlinjen. Utover det har han deltatt på hundrevis av mer eller mindre hårete politioppdrag. Boka er skrevet som en personlig beretning, der forfatteren fyller ut med bakgrunnsinformasjon om samfunnsforhold, trusselbilder og utviklingen av britisk politi.

Spørsmålet om generell bevæpning av politiet kommer også opp, som forklaring på utviklingen av spesialavdelinger og politiledelsen sitt syn på slike. Det meste av engelsk politi bærer elektrosjokkvåpen, mens situasjoner som krever skytevåpen ivaretas av spesialtrente tjenestemenn som SO19.

Ubevæpnet politi er omdiskutert også i England. Under terrorangrepet hvor Lee Rigby ble drept i London i 2013 sto ubevæpnet politi hjelpeløse og så på i 15 minutter før terroristene ble konfrontert og arrestert. Ulikt norsk politi har ikke politifolk i England våpenopplæring i sin grunnutdannelse.

Jeg syns gode beretninger fra ulike politietater er givende å lese. Norge og England er inspirert av samme humanistiske tradisjon, og begge har et politikorps som i hovedsak er ubevæpnet. Om det er forklaringen på at taktikkene som beskrives i boka virker kjent skal være usagt, men beretningene oppleves i hvert fall svært relevante for norsk politi.

Hovedtyngden i boka ligger på det operative. Utviklingen av SO19 beskrives fra starten som instruktørkorps til dagens 600-700 tjenestemenn på bevæpnet bilpatrulje i London. Long tar oss med gjennom en rekke svært dramatiske oppdrag, der politiets suksesser, så vel som tabber belyses.

En interessant del av boka er beretningen om hvilken psykisk belastning det medfører å ha brukt skytevåpen i tjenesten. Etter et oppdrag i 2005 ble Long tiltalt for drap, men ble frikjent i 2012 etter en lang rettsprosess. Dette var åpenbart en stor påkjenning for både Long og hans familie, og viktigheten av kollegastøtte, fagforening og ledere som makter å stå bak sine folk er sjeldent tydelig. Også i mindre profilerte oppdrag er psykiske belastninger tema, og det samme er fysiske reaksjoner på livstruende situasjoner.

Dette er en bok jeg gjerne kan anbefale.

Powered by Labrador CMS