Slås sammen: Fire operasjonssentraler skal bli til én i Sør-Øst politidistrikt. Noen blir da nødt til å flytte.
Slås sammen: Fire operasjonssentraler skal bli til én i Sør-Øst politidistrikt. Noen blir da nødt til å flytte. (Foto: ARKIV: Torkjell Jonsson Trædal)

Et politi på flyttefot

Hverdagen din kan endres betraktelig når hovedseter for politidistriktene skal bestemmes og distrikter organiseres. Er du klar?

  • Endret

Politireformen har lenge ligget i horisonten. Men ikke lenger. Den 1. januar opphører 27 politidistrikter. Tolv nye blir til. Og i tiden etterpå skal etaten endres.

Denne høsten og vinteren vil få konsekvenser for deg. Politireformen skjer nå.

Men ansatte rundt i landet vet lite om hva som kommer. De føler seg fortsatt usikre, tett opp til de store avgjørelsene. Det er bare litt over tre måneder til nyttår, og før det må det bestemmes hvem som skal lede de nye distriktene og hvor de skal ledes fra.

– Jeg synes egentlig det hele er litt utmattende. Du er veldig interessert i begynnelsen, men så går du litt lei når prosessen drar ut og avgjørelser utsettes.

Karianne Mørch setter ord på hvordan veien fram mot politireformen har føltes fra kontorene i Søndre Buskerud politidistrikt. Kollegaene Anne Grete Rolfsrud og Vivian Kristiansen nikker. De tre damene synes veien har vært lang. De hadde håpet på avklaringer om blant annet arbeidsoppgaver og arbeidssted, men avklaringene har latt vente på seg.

For distriktet de jobber i, Søndre Buskerud, skal snart slås sammen med Nordre Buskerud, Vestfold og Telemark. Nye Sør-Øst politidistrikt skal bli et av landets tre største politidistrikter. Rundt 1500 ansatte skal ivareta sikkerheten til rundt 700.000 innbyggere. Det sier seg selv at endringene vil merkes.

Før sommeren håpet Politidirektoratet på å vedta nye hovedseter før oktober. Det skjer ikke. Sist ut er beskjeden om at politimesterstillingene blir forsinket med en måned. Hvor og hvem som skal lede gigantdistriktet fra nyttår vet ingen.

Usikre: Vivian Kristiansen, Karianne Mørch og Anne Grete Rolfsrud jobber på Forvaltningsseksjonen i Drammen. Politireformen foreslår at arbeidsoppgavene til en av dem skal fjernes fra politiet, men de tre vet svært lite om hva framtiden vil bringe.
Usikre: Vivian Kristiansen, Karianne Mørch og Anne Grete Rolfsrud jobber på Forvaltningsseksjonen i Drammen. Politireformen foreslår at arbeidsoppgavene til en av dem skal fjernes fra politiet, men de tre vet svært lite om hva framtiden vil bringe. Foto: Torkjell Trædal.

– Jeg må jo si at det var en nedtur da hovedsetene ble utsatt, sier Mørch.

– Vi går jo og er litt spent når vi vet det skal komme nyheter vedrørende omstillingen, forteller Rolfsrud.

– Og vi veit jo ingenting foreløpig, sier Mørch.

– Det har vært litt i det blå til nå. Vi vet ikke ordentlig hvilke sivile oppgaver som skal være med videre. Jeg har lest at hittegods, mine arbeidsoppgaver, kanskje skal ut av politiet, men vet ikke noe mer enn det, sier Kristiansen.

Men faktum er at framtiden rykker stadig nærmere. Selv om utsettelser på grunn av praktiske utfordringer og venting på politiske vedtak har gjort at det er vanskelig å vite noe sikkert om den kommende arbeidshverdagen, så er det nå det skal skje. Og det skal skje fort.

Midt i smørøyet

Hvor hovedsetene i de nye distriktene skal ligge, vil gi svaret på hvor ansatte på operasjonssentralene og hvor administrativt ansatte vil ha arbeidssted når flytteprosessen og omorganiseringen er gjennomført. Det kan også påvirke hvor flere andre ansatte i politiet skal jobbe, dersom de samme arbeidsoppgavene som gjøres i dagens distrikter skal gjøres på samme sted i de nye distriktene. Det er nærliggende å tenke på sivile gjøremål.

Fasiten for hovedsetene skal være klart «tidligst mulig i desember», altså bare uker før de nye distriktene er et faktum, ifølge Politidirektoratet. Det er klart at Kirkenes blir hovedsete i Finnmark politidistrikt. Utover det har ikke POD formelt vedtatt noen hovedseter, selv om det ikke skal mye fantasi til for å gjette hovedsete i enkelte distrikter.

Et av distriktene der det imidlertid ikke er gitt hvor ledelsen skal sitte, er Sør-Øst. Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark politidistrikter inngår i det nye stordistriktet. Skien, Drammen og Tønsberg har meldt seg på i kampen om å få hovedsetet plassert i byen.

Lederen for Politilederlaget i Vestfold, Petter Aronsen
Lederen for Politilederlaget i Vestfold, Petter Aronsen
Petter Aronsen løfter armen med åpen hånd og drar den gjennom lufta fra venstre til høyre.

– Denne parkeringsplassen du ser her, er ferdig regulert til utvidelse av politibygget. Det er bare å vente på klarsignal, så kan byggingen starte og være ferdig i 2016 eller 2017.

Lederen for Politilederlaget i Vestfold, som også leder operasjonssentralen i Tønsberg, forteller engasjert om hvordan politihuset i Tønsberg, hovedsetet til Vestfold politidistrikt, kan moderniseres. Et nybygg kan huse flere arbeidsplasser på samme areal enn dagens bygningsmasse, og vil kunne fylle kravene for en moderne operasjonssentral, og dermed også for hovedsete i nye Sør-Øst politidistrikt.

– Da politikerne i Buskerud gikk ut i avisa og ville ha Drammen som hovedsete, valgte vi å skrive et brev med våre synspunkter til Politidirektoratet. Vi mener det er lettest for folk fra hele distriktet å pendle til Tønsberg, samt å få samlet alle funksjonene som skal ligge i et hovedsete her. Og tyngdepunktet for befolkningen ligger sør for Drammen, her langs kysten, sier Aronsen.

Han peker også på at politihuset i Tønsberg ligger midt i smørøyet, i nærheten av samarbeidspartnere som DSB, AMK-sentralen for Vestfold og Telemark og PHS, samt at oppdragsmengden er størst i nærheten av Tønsberg. Og det er sunt å ikke legge hovedsetet så nær andre hovedseter, som det vil være minst ett av i nærheten av Oslo, mener Aronsen.

Han får støtte inne blant operatørene inne på operasjonssentralen.

– Jeg mener det er en trygghet å være i Tønsberg ut ifra hvilke situasjoner som kan skje og den infrastrukturen vi har her. Vi er nær innland og utland. Nær flyplass og E18. Det er grunnleggende for å ta de rette valgene, sier Johannes Nysæter, én av operatørene på vakt.

Faktaflyttefot.jpg
Faktaflyttefot.jpg
Operatørene i Tønsberg hadde aller helst ønsket seg penger til et nybygg enda nærmere motorveien for det nye stordistriktet, men når økonomien tvinger POD til å utelukkende velge blant dagens hovedseter, mener de byen deres er best egnet.

– Det går greit å pendle hit fra flere steder. Jeg pendler selv fra Buskerud og hit, og det går greit når jeg jobber skift. Men jeg kunne ikke pendlet mye lenger, som til for eksempel Skien, konstaterer Knut Henning Bjune fra bak dataskjermene.

Gjennom glassdørene

Argumentene for hovedsete i Tønsberg er gode. Men gode argumenter finnes også både i Skien og tilbake i Drammen.

På operasjonssentralen for Søndre Buskerud langs Drammenselva, er det hektisk etter at voldsomme mengder regn har skylt over distriktet. Operatørene er travelt opptatt med å oppdatere seg på stengte veier, motta meldinger om ulykker og med å ringe opp folk og advare om at vannmassene snart går over dørstokken deres.

Dersom politiet trenger hjelp fra brannvesen eller helse, er veien kortere enn noe annet sted i landet her. Kun en skyvedør i glass skiller operatørene i blå skjorter fra operatører i svarte. Bak en ny glassdør, treffer du helseoperatører i hvitt. Operasjonssentralen i Buskerud er nemlig Norges eneste samlokaliserte operasjonssentral.

– Det er som natt og dag.

Finn Håvard Aas har jobbet som operatør i Søndre Buskerud siden 2007. I perioden fra 2009-2015 har sentralen blitt samlokalisert med brann og helse.

– Jeg er veldig fornøyd med måten man får lik situasjonsforståelse på. Det er ikke alt man kan uttrykke overfor hverandre på telefon. Her har vi heller direkte kontakt. Skulle man vrake dette prosjektet og gå tilbake til en ikke-samlokalisert operasjonssentral, er å gå flere skritt tilbake, også hvis det bare blir politi og brann. Det er jobben vi gjør som er viktig her og som bør være avgjørende, mener operatøren.

Pendeler: Finn Håvard Aas pendler allerede i dag flere mil til jobben i Drammen. Å pendle lenger gjør det vanskelig for ham.
Pendeler: Finn Håvard Aas pendler allerede i dag flere mil til jobben i Drammen. Å pendle lenger gjør det vanskelig for ham. Foto: Torkjell Trædakl.

– Det er genialt med samlokalisering, rekker kollega Kjell Reidar Johansen å slenge ut før operasjonslederen fra AMK-sentralen to glassdører bortenfor kommer inn for å stille et spørsmål.

Astri Kjelle jobber som fagutvikler ved operasjonssentralen i Buskerud, en stilling politiet har tatt til seg fra helsevesenet.

– Vi i lyseblå skjorte har en kultur og går i de samme skoene hver dag. Vi trenger de impulsene vi får fra de andre, forteller hun, før en kollega banker på for å informere om at nabodistriktet Nordre Buskerud, som støtter Drammen som nytt hovedsete, har satt stab på grunn av vannmassene som herjer på årets første høstdag.

Husarkitekten har allerede vært her i 6. etasje på politihuset i Drammen og undersøkt mulighetene for å bygge ut operasjonssentralen både for mannskaper og for ny teknologi.

– Dette var et grasrotprosjekt. Alle de tre sentralene trengte nye lokaler og med velsignelse fra Justis- og beredskapsdepartementet har vi fått det til å bli en realitet. Det at vi tre nødetater samarbeider godt, gjør at publikum får en bedre tjeneste, og det er de vi er satt til å tjene, sier Kjelle.

Også hun peker på at situasjonsforståelsen bedres. «Nødetatene som ikke finner hverandre», et gufs fra 22. juli, kan vanskelig skje her hvor brann, helse og politi enkelt kobles opp på samme telefonlinje hvis det skjer en stor hendelse. Fagmiljøet er viktig å videreføre, og Kjelle hadde vært glad hvis hovedsetet ble liggende i Drammen.

– Kan man ikke få til dette andre steder i Sør-Øst?

– Selve konseptet samlokaliserte sentraler er noe vi har stor tro på og ser mange fordeler av. Den kunnskapen etatene har opparbeidet seg gjennom fem år kan lettest videreføres i Drammen. Det tar tid å bygge opp kjennskapen til hverandre og forstå kulturer. Og det tar tid med det praktiske å opprette en samlokalisert sentral. Det kan fint realiseres andre steder, men spørsmålet er hvor lang tid det vil ta. Spesielt når det er et ønske fra POD og Justis- og beredskapsdepartementet å få samlokaliserte operasjonssentraler opp å gå.

Valgavhovedseterfakta.jpg
Valgavhovedseterfakta.jpg

Kartleggingen

Det er fagdirektør for strategi og virksomhetsstyring i POD, Frede Hermansen, som leder Politidirektoratets arbeid med å velge nye hovedseter. Tidligere var han sekretær for Politianalysen. Nettopp ønsket om samlokaliserte operasjonssentraler var noe av det som har forsinket avgjørelsen om hovedseter i høst, opplyser han. Justis- og beredskapsdepartementet skrev så sent som 30. juli i et brev til Politidirektoratet at «Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldesentraler. Hvis mulig, skal samlokalisering med 110-sentralene være gjennomført innenfor en 3-årsperiode. I 2016 skal 1-3 sentraler samlokaliseres «vegg- i-vegg»».

Brevet legger klare føringer for hva slags hovedseter Politidirektoratet må velge. Drammen trekkes fram som et godt eksempel i brevet. De må velge minst ett til tre hovedseter med bygg der samlokalisering er mulig raskt.

Kartlegger: Frede Hermansen i POD leder arbeidet med å finne frem til nye hovedseter.
Kartlegger: Frede Hermansen i POD leder arbeidet med å finne frem til nye hovedseter.
– Ambisjonen om samlokalisering på kort sikt ga oss en litt større kartleggingsjobb. Vi hadde ønsket å ha en kartlegging klar rundt sommeren, men dette gjorde at vi måtte kartlegge de enkelte bygningene grundigere. Det er dumt å tro at vi kan få samlokaliserte sentraler i løpet av to år, og så viser det seg at det ikke går. Vi kan ikke glippe på fakta, forteller Hermansen.

Kartleggingen som nå foregår rundt i politiet går ut på at Politiets Fellestjenester (PFT), med hjelp fra eksterne eksperter, undersøker alle de aktuelle hovedsetene i politiet. De har vært både i Drammen og i Tønsberg. De ser på byggene opp mot hva som kreves av en samlokalisert operasjonssentral.

Etter kartleggingen skriver PFT sine rapporter som sendes til Hermansen og POD. De ser på kunnskapen fra kartleggingen opp mot andre kriterier, som nærhet til tjenesten, nærhet til de ansatte og mulighet for rekruttering, infrastruktur og nærhet til andre fagmiljøer.

Lokallagsleder Stine Benjaminsen Nygård i PF Telemark
Lokallagsleder Stine Benjaminsen Nygård i PF Telemark
Også distriktspolitiske hensyn skal tas. Dette er et av hovedargumentene til den tredje hovedsetekandidaten i Sør-Øst politidistrikt, Skien, forteller Stine Benjaminsen Nygård, PF-leder i Telemark.

– Av politifaglige argumenter er nærheten til tungindustri og gassalarmsystemer viktige. Men det viktigste er kanskje at ikke alt sentreres rundt Oslo. Både Tønsberg og Drammen ligger nær Oslo-området og vil konkurrere om samme arbeidskraft. Skien vil nå ut til andre, og har allerede gitt fra seg mange statlige arbeidsplasser. Det er av betydning at ikke alt sentreres rundt Oslo, sier Nygård.

Ansatte i Telemark har i lokalavisene fortalt at de ikke ønsker å pendle opp mot 20 mil til Drammen.

Hensyn som dette samler POD inn gjennom data som allerede finnes, forteller Hermansen i POD.

– Dette er grunnlagsdata som hentes inn på andre måter. Når det gjelder personell har vi et nøyaktig lønnssystem som viser hvor folk bor.

POD skal lage et forslag til hovedseter som sendes på høring i midten av oktober. Hermansen sier høringsprosessen er viktig for dem.

– Vi kan jo misforstå og ikke fange opp aspekter fra for eksempel politidistrikter, politimestre og kommuner. Derfor har vi trykk på høringsprosessen. Det er viktig at den er en del av beslutningen. Vi vil ikke ta noen beslutninger før høringen er gjennomført.

Fylkesmenn, politidistrikter, kommunestyrer, fylkeskommuner, DSB, 110-sentralene og departementer skal høres fram til midten av november. I desember kommer etter planen beslutningen fra POD.

– Hvis vi ikke har gjort dette på en god måte med soliditet og troverdighet, der alle har sagt sin mening, så vil det svekke hele reformen, sier Hermansen.

– Hvor realistisk er det at svaret er på plass i desember?

– Det er selvfølgelig usikkerhet her. Den største usikkerheten er høringsrunden og hvor mange som svarer innenfor fristen. Vi kan ikke fire på kvalitetskravene, og må gå gjennom de innspillene som finnes. Dersom det som kommer inn er av håndterbar kvalitet, sier vi tidligst mulig i desember. Men det er en usikkerhet, bekrefter Hermansen.

Hva skjer hvis jobben flyttes?

– Maks en halvtime i bil. Tre kvarter med tog, smiler Karianne Mørch, som jobber på Forvaltningsseksjonen i Drammen.

Hun svarer på spørsmål om hvor langt hun er villig til å pendle til jobb.

– Jeg pendler i dag en time hver vei, og ligger på grensen allerede i dag. Det blir for mye å pendle enda lenger. Det er jo fritiden som blir borte, med barn og familie, sier operatør Aas på operasjonssentralen noen etasjer lenger opp.

Det er den enkelte ansatte som rammes hvis arbeidsplassen flyttes. Heldigvis finnes det rettigheter og virkemidler som kan kompensere for ulempene, dersom arbeidsplassen flyttes eller oppgavene endres. Det virker imidlertid ikke som om det er noe de ansatte har tenkt så mye over ennå.

– Det er forventningstid fortsatt. Og vi er lojale til det som bestemmes. Det praktiske vil komme seinere, sier Johannes Nysæther på operasjonssentralen i Tønsberg.

Flytting av jobber vil ikke skje med det første uansett. Det vil ta tid før distriktene har bestemt seg for hvordan de skal organisere seg internt.

– Vi må jo stikke fingeren i jorda og se at da vi slo sammen fire distrikter sist, så snakket vi omtrent om ukependling fra Larvik og hit. Men det gikk bra. Sånn sett er vi uansett godt stilt i dette distriktet , sammenligna med andre steder i landet der avstandene er mye større, legger kollega Knut Henning Bjune til.

De tre politisivile damene i Drammen tror kompensasjon for eventuell pendling vil bli mer aktuelt etter at hovedseter og organisering for det nye distriktet blir bestemt.

– Vi har vel en omstillingsavtale som ivaretar de som rammes, sier Anne Grete Rolfsrud.

Det er statlige særavtaler, samt «Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten» som regulerer hva som skjer hvis arbeidsplasser flyttes eller bortfaller som følge av omstillingen. Som arbeidstaker har du både rett og plikt til å følge arbeidsoppgaver. Plikten innebærer at du som tjenesteperson er forpliktet til å finne deg i endringer i oppgaver og organisering, eller til å overta en annen likeverdig stilling. Du har også ansvar for å holde deg orientert, presiserer lovverk og omstillingsavtale.

Omstillingsavtalen og lovverket klargjør også hva du har rett på. Blant annetskaldu som ansatt få omstillingssamtaler med ledelsen, og ha mulighet til å løfte fram dine synspunkter. Du har krav på informasjon om din konkrete arbeidssituasjon. Hvis du må endre oppgaver, skal det så langt det lar seg gjøre tas hensyn til den ansattes ønsker.

– Det er et must å ta vare på medarbeiderne og informasjon er viktig, synes Kristiansen.

– Jeg kan se at det er frustrerende å være leder nå når man ikke har informasjon å gi videre. Men det er viktig å få spredd den informasjonen som kommer til oss før den kommer andre steder. Det er bedre at sjefen min sier at jeg skal jobbe i Stokke, enn at forsiden på Drammens Tidende forteller meg det, sier Mørch.

Lovverket og Omstillingsavtalen definerer også slags virkemidler som kan brukes ved omstilling. Det er i all hovedsak snakk om økonomisk kompensasjon for ulemper og merutgifter omstillingen fører til for den enkelte, og disse virkemidlene skal avtales for den enkelte ansatte gjennom individuelle avtaler. Omstillingen for den enkelte skal bygge på enighet og saklighet.

Virkemidlene kan vare i maksimalt to år. Det er arbeidsgiver som bestemmer om og hvilke virkemidler som er nødvendige for å få til en omstilling. De sentrale særavtalene understreker at ingen har krav på noen av virkemidlene, men Omstillingsavtalen som Politidirektoratet, Politiets Fellesforbund og de andre fagforeningene har blitt enige om, sier flere steder at virkemidlerbørbenyttes. Den ordlyden gjør virkemidlene mer bindende.

krav7.png
krav7.png

– Viktig å bruke virkemidlene

Omstillingsavtalen er skrevet under av Politidirektoratet, Politiets Fellesforbund (PF) og de andre fagforeningene i politiet. Det mener leder i PF, Sigve Bolstad, sikrer ivaretakelse av den enkelte.

– Hele hensikten med å inngå en omstillingsavtale er at den skal ivareta arbeidstakerne nå når det vil komme en endring. Vi må sørge for å gjøre ting med verdighet, og ivaretakelsen av hver enkelt er det viktigste man gjør. Virkemidlene skal sikre at folk blir ivaretatt. Det er ikke de ansatte som har bedt om disse endringene, sier Bolstad.

Økt reiseavstand, økte utgifter eller behov for omskolering og skolegang er noen av virkemidlene etaten bør benytte seg av, mener han.

– Hvis etaten skal kunne levere samtidig som den omstilles, så er ikke virkemidlene et område man må knipe igjen på. Det handler rett og slett om motivasjonen til de ansatte og hvordan man behandler medarbeidere.

– Har distriktene råd til å bruke slike virkemidler da?

– Det har kommet utrolig lite omstillingsmidler, og det som har kommet har gått til IKT og andre viktige prosjekter. Samtidig har ikke reformen trådt i kraft ennå, men når den gjør det er det viktig at man ikke skaper utrygghet. Utrygghet handler også om økonomisk sikkerhet. Skaper man utrygghet, kan man i alle fall glemme målsetningen om å levere godt under omstillingsperioden, sier Bolstad.

Politiforum har forsøkt å stille spørsmål til HR-direktør Karin Aslaksen i POD om virkemidlene i omstillingsavtalen. Vi spurte om hvor viktig det er for POD at distriktene benytter seg av virkemidlene som skal ivareta arbeidstakerne, og hva som skjer derson distriktene opplever at de ikke har pengene til å benytte seg av virkemidlene. VI har ikke fått svar. Hva POD mener er fortsatt usikkert.

Etter reformen skal fire operasjonssentraler i Sør-Øst bli til én. I Søndre Buskerud håper de på å bli sittende.
Etter reformen skal fire operasjonssentraler i Sør-Øst bli til én. I Søndre Buskerud håper de på å bli sittende. Foto: Torkjell Trædal.

Vil skape samhørighet

For tre av fire distrikter i Sør-Øst, vil omstillingen bety vesentlige endringer for flere ansatte. Det er lokallagslederne i Politiets Fellesforbund i Nordre og Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark som må ta de lokale kampene for medlemmene i Sør-Øst framover. Selv om de nå kjemper for sine respektive hovedseter, lover de å stå sammen når vedtakene er fattet.

PF-leder i Vestfold, Per Fronth
PF-leder i Vestfold, Per Fronth
– Vi samarbeider allerede godt her. Vi har opprettet arbeidsgrupper på tvers av distriktene. For oss er det et poeng å skape en felles distriktfølelse. Vi er ett distrikt, ikke fire sammenslåtte, forteller PF-leder i Vestfold, Per Fronth.

Neste år vil de fire lokallagslederne dele på oppgaven som lokallagsleder for det nye distriktet.

– Kan ikke konkurranse om hovedseter skape splid mellom distriktene?

– Jeg er ikke redd for at det skal skape forskjeller. Frem til vedtak får vi kjempe kampene om våre distrikter og vifte med armene, men når avgjørelsen er tatt er debatten død.

Han sier lokallaget og distriktet er oppmerksomme på Omstillingsavtalen og hva de ansatte har plikt og rett til i tiden som kommer.

Det samme sier lokallagsleder i Telemark, Stine Benjaminsen Nygård.

– Dette er noe som engasjerer medlemmene. Det gjelder både de som kan bli flytta, men også resten av de ansatte om ønsker å bli værende her. Ingen vet helt hva slags utslag omorganiseringen vil gi ennå.

Hun oppfordrer medlemmene til å følge med på det som skjer så godt som de kan.

– Så skal vi tillitsvalgte følge med på at rettighetene til den enkelte ivaretas. Ingen skal gå arbeidsledige, fastslår Nygård.

Men utsettelser og økonomi skaper usikkerhet, forteller hun.

– Det er nok en del som har tenkt på Omstillingsavtalen, men det er usikkert hvordan den vil bli praktisert med dårlig økonomi i distriktene. Og det er heller ikke én dato som er holdt hittil i år. Jeg tror det er en fare for at vi får en lekkasje av folk med kompetanse, fordi de ikke vil vente så lenge. At de heller vil kaste seg på andre tog som går, sier Nygård.

I Buskerud frykter PF-lokallagsleder Astrid Røren det samme.

– Det er viktig at lederne følger opp med informasjon til ansatte, også når det ikke er noe nytt å melde. At det ikke er noe nytt, er også en nyhet, sier hun.

For å motivere de ansatte, er det viktig at omstillingen virker meningsfylt.

– Det er vesentlig for at folk skal være endringsvillige. Akkurat nå føler jeg vel ikke at vi er på en positiv bølge. Utsettelser og usikkerhet gjør nok at følelsen av å være på et vinnerlag fram mot reformen ikke er veldig til stede blant de ansatte, sier Røren.

De tre tillitsvalgte har hendene fulle med å planlegge for et nytt storlokallag og endringer i distriktene. Omorganisering vil også få konsekvenser for fagforeningen.

– Vi hadde ikke sagt nei til flere frikjøp ut i lokallagene i Politiets Fellesforbund, sier Nygård i Telemark.

– Det er behov for flere frikjøp. Helt klart. To til tror jeg vi skal klare oss med, men det er vanskelig å få folk til å ta verv lokalt på grunn av arbeidsmengden, sier Fronth i Vestfold.

PF-leder Bolstad sier signalene er gode på dette området.

– Politidirektøren er raus når det gjelder frikjøp. Det er et godt signal at man ikke skal spare på dette området og at det ikke er den enkelte tillitsvalgte som skal lide, sier Bolstad.

Postive til endringene

– Hjuksevelta, har vi en patrulje der, mon tro?

Tommy Bjerkholt Eriksen, operatør i Tønsberg, spøker litt med stedsnavn han aldri har hørt før, men som han kan måtte forholde seg til i framtiden på operasjonssentralen. Men han er positiv til endringer.

Aller helst skulle de hatt et nytt politibygg med operasjonssentral nærmere motorveien. Men Knut Henning Bjune (fra venstre), Johannes Nysæther og Tommy Bjerkholt Eriksen håper i alle fall på en bedre arbeidshverdag med flere kollegaer å spille på etter reformen - helst da i Tønsberg.
Aller helst skulle de hatt et nytt politibygg med operasjonssentral nærmere motorveien. Men Knut Henning Bjune (fra venstre), Johannes Nysæther og Tommy Bjerkholt Eriksen håper i alle fall på en bedre arbeidshverdag med flere kollegaer å spille på etter reformen - helst da i Tønsberg. Foto: Torkjell Trædal.

– Jeg tror det er sunt for oss å få en større sentral. Flere på jobb gjør at vi også kan drøfte problemer med flere, sier Eriksen.

– Det vil føles bedre for oss å ha flere å spille på, istemmer kollega Johannes Nysæther.

Også i Drammen er det positivitet å spore, tross uvisshet om hvordan hva omorganiseringen vil påvirke dem.

– Vi er ikke negative til endringer i forbindelse med omstillingen, sier sivilt ansatte Vivian Kristiansen.

– Jeg håper at det kan medføre større fagmiljø også innen forvaltning, sier Karianne Mørch.

På tre måneder skal store avgjørelser tas. Og midt oppi alt sammen ønskes det at patruljer skal sendes til riktig adresse, hittegods tas vare på og førerkort forvaltes – i samme tempo som før.

– Jeg vet ikke om vi skal bruke tid på å spekulere heller. Vi har nok å holde på med som det er.

Til toppen