Hvor mange studenter bør Politihøgskolen utdanne årlig?
Hvor mange studenter bør Politihøgskolen utdanne årlig? (Foto: Erik Inderhaug)

Er to politi per tusen innbyggere nok?

Spør Jan Bøhler.

I august startet et nytt kull på 550 studenter på Politihøgskolen. Det er det laveste antallet siden 2009, da den rødgrønne regjeringen økte antallet til 720, som det har ligget på til nå.

I 2008 la daværende politidirektør Ingelin Killengreen fram rapporten «Politiet mot 2020». Her ble det foreslått å bygge opp politidekningen i Norge fra 1,8 til 2,0 politiårsverk per tusen innbyggere (side 60) og dette fikk bred politisk tilslutning. På grunn av befolkningsveksten regnet man med at dette ville kreve 2700 flere politiårsverk innen 2020.

For å få til dette måtte antallet politistudenter økes. Så sent som da H-KrF-V-regjeringen tapte valget i 2005, lå årskullet på 360, noe som knapt dekker antall politi som slutter eller går av med pensjon hvert år. Da var det umulig å øke politidekningen i Norge.

Derfor fordoblet den rødgrønne regjeringen, med justisminister Storberget, opptaket på Politihøgskolen til 720 studenter per år fra 2009. Det tar tre år før de er klare til tjeneste, så fra 2012 kunne vi begynne å se resultatene. Vi nærmer oss nå å nå målet om to per tusen innen 2020.

Nye og større oppgaver

Jan Bøhler, Arbeiderpartiet Foto: Arbeiderpartiet

På de ti årene siden to per tusen ble lansert har det skjedd en stor vekst i de oppgavene vi forventer at politiet skal løse. Det er bare å vise til nettkriminalitet og ID-tyverier, terror og beredskap, voldtekt og overgrep mot barn, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet, menneskehandel og arbeidslivskriminalitet, sosial kontroll og æresvold, skatte- og avgiftskriminalitet, og så videre. Å møte dette med en økning av antall politi med 0,2 pr tusen innbyggere på 12 år, er ikke akkurat å ta for hardt i.

Hver gang vi politikere og samfunnet møter en ny kriminalitetsutfordring, sier vi at politiet må prioritere det høyere og sette inn mer ressurser. Jeg er ikke i tvil om at ihuga politifolk landet rundt ønsker å ta seg av mest mulig.

Men jo flere og større oppgaver de får, desto vanskeligere blir det å holde tritt. Antall uløste og henlagte saker øker illevarslende, slik alle utenom ett politidistrikt har rapportert om i sommer. Både media, publikum og vi politikere reagerer selvsagt kraftig, men det er ikke politiet alene som bør settes i skammekroken.

Fortsatt lav politidekning

Problemene kan ikke bare løses ved prioriteringer og omorganiseringer som Politireformen. Det handler også om at den grunnleggende kapasiteten til norsk politi er stor nok til å løse de raskt voksende oppgavene vi pålegger dem. I land som i lenger tid har hatt det kriminalitetsbildet vi nå møter, og som vi bør sammenligne oss med, ligger politidekningen mellom 3 og 3,5 politiårsverk per 1000 innbyggere. Dette gjelder blant annet Tyskland, Østerrike, Nederland, Belgia og Frankrike (Eurostat-tall for 2016), mens de sørlige europeiske landene ligger adskillig høyere.

Norges mål om 2,0 politiårsverk per 1000 er således lavt i europeisk sammenheng, og ikke noe å slå seg til ro med. Vi kan ikke kalle det mer enn en meget balansert og forsiktig vekst på 0,2 per tusen på tolv år.

Allerede i rapporten fra 2008 sto det da også at dette er et minimum for å «sikre en forsvarlig polititjeneste» (side 61). Og det var før man visste om den store veksten i oppgaver og utfordringer for politiet nasjonalt og internasjonalt vi har sett i de siste ti årene.

Uansvarlig kutt

Det er derfor skuffende og nær uansvarlig når regjeringen, med Frp i spissen i Justisdepartementet, kutter opptaket på Politihøgskolen med 170 studenter ned til 550 allerede fra i høst. De begrunner det med at antall politifolk har økt til over 1,9 per 1000, og at vi uansett vil nå målet om 2,0 innen 2020, fordi det vil uteksamineres 720 nye politi per år til da – i og med at det er et treårig løp. De ville ikke snakke om dette i valgkampen i fjor, da de ifølge Politiets Fellesforbund lovte å ikke kutte (Dagsrevyen 29/7).

Da kuttet på 170 politistudenter ble behandlet i Stortinget foreslo vi isteden at det skulle gjøres en ny grundig analyse av politiets framtidige oppgaver. Vi ville først ha denne til behandling, og at det ikke skulle kuttes i antall studenter nå. Dette burde være en god og samlende framgangsmåte før en så stor beslutning, men H, FrP, V og KrF stemte det dessverre ned.

Vil de snu i neste omgang?

Det er på ingen måte skrevet i stein at behovet for politifolk i Norge framover er dekket med to per tusen. Det lå allerede i rapporten fra 2008 som beskrev dette som et minimum. Ti år senere ser vi hvordan politiet ikke klarer å få hodet over vannet, selv om bemanningen er nær målet. Det har vært en sakte og beskjeden økning i rykk og napp fra 1,8 til 2,0, og alt tyder på at vi bør fortsette å styrke politiet minst like mye som nå også etter 2020. Den muligheten fratas vi dessverre av partiene som vedtok kuttet.

Vi håper de tar inn over seg omfanget og alvoret i de oppgavene politiet står overfor, og snur i neste omgang. Muligheten kommer allerede i høstens statsbudsjett.

Til toppen