Lokallagsleder i PF i Hordaland, Kjetil Rekdal, ønsker flere tiltak etter varlingsgranskningen.

– En kommisjon bør gå gjennom justissektoren

Lokallagslederen i Hordaland vil styrke varslervernet, etter rapporten om varslingen i Hordaland politidistrikt.

Publisert Sist oppdatert

I dag ble granskningsrapporten av hvordan politiet i Hordaland håndterte varslingen fra Robin Schaefer i Monika-saken, og andre varslere som varslet om kritikkverdige forhold i ettertid av saken, lagt fram.

I rapporten rettes krass kritikk mot hvordan ledelsen håndterte varslene.

– For det første er vi veldig glad for at Robin Schaefer igjen får bekreftet at det han gjorde var riktig. Nå har vi endelig fått en rapport som har sett helheten. Dernest vil vi minne om at det fortsatt er andre varslere som også opplever stort press og en uavklart situasjon. Arbeidsmiljøproblemene i Hordaland politidistrikt er heller ikke løst med denne rapporten, sier Rekdal.

– Bør ikke håndtere varsler som omhandler seg selv

Det er ikke godt nok at ledelsen i et distrikt undersøker og behandler varsler som omhandler dem selv, slik det ble gjort i Hordaland, mener lokallagslederen i Politiets Fellesforbund i Hordaland, Kjetil Rekdal.

Rekdal ønsker seg derfor flere tiltak for å styrke vernet av varlsere. En uavhengig gruppe som behandler varslersaker lokalt, er et av forslagene.

– Vi trenger en saksbehandlingsgruppe bestående av arbeidsgiversiden, vernesiden og tillitsmannsapparatet, som kan ta i mot varslersaker i organisasjonen. En slik gruppe kan utrede og gi instillinger i saker som er gått så langt at de er blitt varslingssaker, sier Rekdal til Politiforum.

Aller helst ønsker Rekdal at man finner løsning på kritikkverdige forhold før de blir varslersaker. Vi ønsker en åpenhetskultur hvor det skal være riktig og normalt å melde ifra ting som er feil. Men går det så langt som til en varslingssak, er det viktig at sakene behandles uten at det man kan stille spørsmål om habilitet.

– En slik gruppe er noe som bør finnes både her i Hordaland, og i andre organisasjoner og distrikter. Vi trenger at det er en uavhengig gruppe som håndterer sakene, og at det ikke er én part som går gjennom varslene. For å unngå spekulasjoner og at det raskt stilles spørsmål om habiliteten til de som behandler varslersakene, må det være en uhildet gruppe som går gjennom sakene, mener Rekdal.

Ber om at det nedsettes en kommisjon

Videre ønsker lokallagslederen seg et nasjonalt varslerombud, på lik linje med likestillings- og diskrimineringsombudet, som kan fungere som en uavhengig klageinstans når partene ikke finner en løsning seg i mellom.

Rekdal mener det nå må settes ned en kommisjon som ser på hvordan justissektoren samhandler.

– I en sak som Monika-saken har Politidirektoratet, Justis- og beredskapsdepartementet, Spesialenheten, Riksadvokaten, politikere og ikke minst politidistriktet vært involvert. Generelt tror jeg man trenger en kommisjon som ser på hvordan justissektoren agerer når vi blir satt under press. Som ser på samspillet mellom aktørene i justissektoren generelt, sier Rekdal.

Han mener man også bør se til England og USA, der det finnes egne varslerdomstoler som håndterer varslersaker.

Glad for svar

Rekdal er glad man nå får svar på hva som skjedde under og i etterkant av Monika-saken.

– Dette er i utgangspunktet en dypt tragisk sak om en 8 år gammel jente som trolig er drept. Det er gledelig at vi endelig ser ut til å få svar, sier han.

De som har ansvar må rydde opp i feil, mener lokallagslederen.

– Først og fremst er det slik at rapporten danner grunnlag for hva som faktisk har skjedd og de feil som er gjort. Det er viktig at de som har ansvar tar ansavar, slik at de rydder opp i feil. Og man må ta læring for å unngå tilsvarende feil i framtida. Vi ønsker en åpnenhetskultur med rom for å gi beskjed om feil og kritikkverdige forhold. For å få til det, trengs det disse konkrete endringene i systemet, avslutter Rekdal.

Powered by Labrador CMS