Robin Schaefer varslet etter boka – ledelsen i Hordaland brøt loven

Granskningen av Hordaland politidistrikts håndtering av Robin Schaefers varsling er klar. Advokatfirmaet Wiersholm har, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, gått gjennom hvordan distriktet behandlet varselet til Robin Schaefer og andre varsler tilknyttet saken.

Advokat Jan Fougner fra Wiersholm legger fram de sentrale punktene fra rapporten på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet i dag.

– Det vi legger frem er en ytring, det er en juridisk vurdering - det er ingen dom, sier Fougner.

I tillegg til Fougner har Riksadvokaten og Spesialenheten gjennomført granskninger. Riksadvokatens arbeidsgruppe har fastslått at innholdet i Schaefers varsel var saklig og riktig i et politifaglig perspektiv. Spesialenheten har på sin side utferdiget forelegg basert på at arbeidsgivers håndtering må regnes som straffbar uforstand i tjenesten.

– Vi har ikke følt oss bundet av det faktum som Spesialenheten og Riksadvokaten har hatt. Vi har gjort egne vurderinger og gått dypere inn på enkelte områder enn det som kommer fram i de andres vurderinger, sier Fougner.

Krass kritikk

– Ingen i Hordaland politidistrikt kunne reglene om varsling, og følgelig ble ikke Schaefer behandlet korrekt som varsler. Heller ikke Riksadvokaten kunne disse reglene, sier Fougner at det leder av rapporten.

Konklusjonen retter krass kritikk mot ledelsen i Hordaland politidistrikt:

• Robin Schaefers engasjement for å få gjenopptatt Monika-saken må regnes som varsel etter arbeidsmiljøloven.
• Varslene til politimester Geir Gudmundsen, bistandsadvokaten, pressen og allmennheten var forsvarlige og lovlig.
• Arbeidsgiver, politiledelsen i Hordaland, brød arbeidsmiljølovens forbud om gjengjeldelse.
• Arbeidsgiver fulgte ikke distritkets egne regler for håndtering av varsling.
• Arbeidsgirver sørget ikke for at arbeidsmiljøet til Robin Schaefer var forsvarlig.

– Skoleeksempel på lojal varsling

Et av hovedspørsmålene er om Schaefer deltok i en faglig diskusjon, da faglig uenighet, eller om han rapporterte om «kritikkverdige forhold».

– Det første varselet som gikk internt til ledelsen til Hordaland politidistrikt er et skoleeksempel på hvordan varsling skal fungere internt. Det var en lojal og forsvarlig varsling - der politiet i Hordalan hadde alle muligheter til å ordne opp internt, sier Fougner.

De videre varslene som kom etter at det første ikke førte fram, blir også sett av Wiersholm som lojale og ryddige handlinger av Schaefer.

Varselet fra Schaefer var både lovlig og samfunnsmessig nyttig, skriver advokatfirmaet i rapporten:

Det er ikke tvilsomt atvarselet har betydelig allmenn interesse i et demokratiperspektiv og inngår i debatten omkultur og ledelse som ble reist etter 22. juli-tragedien.

«Varselet ble gitt i linjen og fremstår som et skoleeksempel på en forsvarlig varsling. (...) Det er ikke tvilsomt at varselet har betydelig allmenn interesse i et demokratiperspektiv og inngår i debatten omkultur og ledelse som ble reist etter 22. juli-tragedien».

Beskyttet ikke mot gjengjeldelse

Arbeidsmiljøloven forbyr gjengjeldelse etter varsling – at varslingen ikke skal få negative konsekvenser for varsleren. Hordaland politidistrikt sørget for å beskytte Robin Schaefer mot gjengjeldelse, mener advokatfirmaet Wiersholm.

Et dårlig ytringsklima og at Hordaland PD ikke behandlet Schaefer som varsler etter loven og etter egne regler, skapte en stemning som etter kort tid ledet til at Schaefer selv ble et problem. Han ble marginalisert og syk, men distriktet unnlot å ta kontakt med ham eller å iverksette tiltak for å motvirke marginaliseringen. Kun ledelsen i Hordaland kunne rydde av veien usikkerheten som ble skapt om Schaefers faglighet og lojalitet – men usikkerheten ble i stedet forsterket.

Dette regnes samlet sett som ulovlig gjengjeldelsem, står det i rapporten.

Skyldes enkeltpersoner

Videre skriver Wiersholm at det ikke først og fremst var systemsvikt som gjorde at Schaefer ble utsatt for gjengjeldelse. Det var feilvurderinger fra enkeltpersoner.

– Politimesteren har det øverste ansvaret for feilene som er begått, heter det i rapporten.

– Selv om enkelthandlinger må fortolkes og forstås ut fra den kontekst de springer ut av, er det ikke slik at alt avden grunn skyldes "systemet". Også innenfor de rammer som er satt må de personer som har et ansvar selv ta initiativ og sørge for at lovens regler følges.

For mye person - for lite system

Reaksjonene etter rapporten har ikke latt vente på seg. President i Juristforbundet Curt A. Lier er kritisk til Wiersholms granskning:

– Vår hovedinnvending til denne granskingen er at den fokuserer for mye personer og for lite på system, sier Lier, ifølge NTB.

Leder av Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad mener rapporten fra Wiersholm er «knalltydelig»:

– Fra vårt ståsted ser det ut som om det har gått prestisje i saken. Nå må det ryddes opp og man må gjøre nødvendige endringer. Politiets Fellesforbund skal være med og bidra til å skape bedre arbeidsforhold i Hordaland og ikke minst øke publikums tillit til politiet, sier Bolstad.

Politiforum oppdaterer saken.