DIGITALE: Nettbrett tilknyttet politiets systemer gjør det mulig for patruljene å utføre mer politiarbeid på stedet. Ett mål med dette er økt effektivitet.
DIGITALE: Nettbrett tilknyttet politiets systemer gjør det mulig for patruljene å utføre mer politiarbeid på stedet. Ett mål med dette er økt effektivitet. (Foto: Torkjell TRædal)

Effektivt politiarbeid dreier seg ikke alltid om budsjett- og stillingsvekst

For å lykkes må nærpolitireformens premisser, retningsvalg, mål og hensikt tydeliggjøres enda bedre for etatens ansatte, og for alle borgerne.

«Er det mulig å effektivisere politiets kriminalitetsbekjempende arbeid uten samtidig å styrke politibudsjettene og bemanningen?» Omtrent slik lød spørsmålet en NRK-journalist stilte meg for mange, mange år siden.

Ubetenksomt nok svarte jeg at budsjettvekst alene sjeldent sier noe om politiets evne til å bekjempe kriminaliteten mer effektivt. Det skulle jeg aldri ha sagt.

Øystein Blymke, tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet.

Ekspedisjonssjefen hadde nok ikke helt ut forstått at han burde holde seg til budsjettets nakne tall, som dette året viste god nominell vekst – alltid et godt tegn på en statsråds handlekraft og gjennomføringsevne.

Tre betingelser

Denne kronikken skal dreie seg til en viss grad om avhengigheten mellom budsjettvekst og økt effektivitet. Den våger likevel å antyde at et effektivt politiarbeid – ikke alltid dreier seg om budsjett- og stillingsvekst.

Tre betingelser for effektivt politiarbeid:

• Betingelse 1: Det bør herske en bedre felles forståelse enn i dag, mellom politikere, embetsverk og politietat, om hva betingelsene er, for en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse.

• Betingelse 2: Regelverket som regulerer politiets kriminalitetsbekjempende arbeid må oppleves funksjonelt av rettsandvenderne (politiet). Med regelverk tenkes i særlig grad på straffeprosessloven og politiregisterloven.

• Betingelse 3: De organisatoriske og budsjettmessige rammebetingelser politiet arbeider under, må tilrettelegge bedre for samhandling, mellom aktører i og utenfor straffesakskjeden. Bedre samhandling betyr i denne forbindelse en større adgang til bruk av saks/personopplysninger – både i forebyggende og bekjempende øyemed.

Forskjellig effektivitet

Formålet med politiets kriminalitetsbekjempende arbeid, er først og fremst å avdekke lovbrudd, og å etterforske lovbruddene på en slik måte at flest mulig lovbrytere får sin rettmessige straff.

Formålet på lengre sikt er at politiets arbeid skal virke preventivt, slik at kriminaliteten gradvis reduseres.

Spørsmålet blir da, hvordan man kan få konstatert at politiet oppnår de formål som lov og lovgiver forutsetter? Det vil si at politiet jobber formålseffektivt? Politi- og påtalemyndigheten har som kjent over lang tid forsøkt å finne gode uttrykk for hvor effektivt politiet egentlig arbeider.

Bruk av anmeldelsesstatistikk er ett eksempel. Den kan gi nyttig informasjon om antall anmeldelser fordelt på ulike lovbruddskategorier. Statistikken sier derimot lite om kriminalitetens omfang, eller om politiets ressursbruk på de ulike sakstyper.

I motsetning til å skulle forklare hvor formålseffektivt politiet jobber, er det noe enklere å si noe om politiets evne til å jobbe mer kostnadseffektivt. Det betyr i all enkelthet at en sak behandles raskt, med et minimum av ressursbruk, men samtidig slik at rettssikkerheten og kvaliteten i saksbehandlingen er god nok.

Nye lover gir gevinster

Når forslag til nye lover fremmes, gis det samtidig politiske løfter om at saksbehandlingen – i henhold til ny lov – skal bli mer effektiv. Det gjelder for straffeloven, for ny politiregisterlov, og for forslaget til ny straffeprosesslov.

Omkvedet er blant annet at de nye lovene vil gi store effektiviseringsgevinster – riktig nok på sikt. Da den nye straffelovens virkninger i sin tid ble vurderte av Justisdepartementet, var det mye snakk om innsparinger og gevinster – i størrelsesorden flere hundre årsverk.

Hvor innsparingene ville slå ut, eller hvor gevinstene skulle hentes, var det mindre snakk om. Det bør dog tilføyes at slike uforpliktende politiske løfter eller betraktninger om en lovs effektivitetsvirkninger gis stadig vekk, av mange statsråder, i mange departementer, i mange regjeringer, og om mange lover.

Ressurskrevende reform

Det er på gang en omfattende avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen). Den innebærer at en rekke statlige virksomheter, årlig får avkortet sine driftsbudsjetter noe. En form for sjablongkutt som forutsettes kompensert ved at de berørte virksomheter gjennomfører effektiviseringstiltak. For politiets del forutsettes det at slike tiltak skal gjennomføres parallelt med gjennomføringen av en ressurskrevende nærpolitireform.

Og ikke bare det. Reformene kommer også samtidig med at en ny krevende straffe(prosess)lovgivning innføres. Det gjelder i første rekke ny straffelov, ny politiregisterlov, og etter hvert også ny straffeprosesslov.

Selvsagt bør man ha store forventning til nærpolitireformen. Ikke minst til hva den kan gi, i form av et mer effektivt utført politiarbeid.

Da bør politikere og etatsledelse imidlertid ha i mente at kimen til økt effektivitet i politiet finnes i den enkeltes motivasjon, kompetanse og endringsvilje. Da må man ta høyde for de lederutfordringer det ligger i å få 15.000 politiansatte til å forstå formålet med nye organisatoriske og arbeidsprosessuelle rammebetingelser. 

Effektivitet koster

For å lykkes må derfor nærpolitireformens premisser, retningsvalg, mål, og hensikten med reformen tydeliggjøres enda bedre for etatens ansatte, og for alle borgerne, som det tross alt er reformens hensikt å betjene bedre.

Makter man det, vil man forhåpentligvis kunne se flere lovbrudd oppdaget, flere lovbrudd
etterforsket, og i beste fall; flere årsverk frigjort til mer forebyggende politiarbeid.

Skal så skje, må nok justismyndighetene også erkjenne enda tydeligere enn i dag, at det koster å gjøre politiet mer effektivt. Både i budsjettmessig, straffeprosessuell, og annen forstand.

Effektiv metodebruk

Til slutt, noen ord om effektiv metodebruk i politiet. For noen år siden var en arbeidsmetode mye omtalt. Den gikk ut på å løse flest mulig politioppgaver på stedet for lovbruddet.

Metoden ble ansett som svært tids- og ressursbesparende (effektiv). Man konsentrerer politiets arbeid om det en politipatrulje var i stand til å gjennomføre, der og da. Det kunne være åstedsundersøkelser, sikring av spor, avholde avhør, sikre lydopptak, og sjekke opplysninger via bruk av nettbrett.

En annen metode som ble mye omtalt var det såkalte «problemorienterte politiarbeid (POP)». Fra politiet ble det sagt at POP la grunnlaget for en mer helhetlig tenkning, et mer analytisk og målrettet arbeid, som vil sette politiet bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminaliteten…mer effektivt enn tidligere.

Til toppen