Drømmen om verdens beste ruspolitikk
Hver eneste dag møter politifolk elendigheten narkotikamisbruk medfører. Vi har alle et brennende ønske om å hjelpe flest mulig, både gjennom å gjøre jobben vår best mulig, og gjennom å engasjere oss i narkotikadebatten.
Norsk narkotikapolitiforening ønsker å være en tydelig stemme på vegne av våre medlemmer, for den politikken vi mener virker best. Vi mener at norsk narkotikapolitikk må bygge på at mennesker skal ha rett til et verdig liv og et samfunn som tar vare på det enkelte individs behov for trygghet og sikkerhet. Historien har vist oss at kampen mot narkotikaproblemene ikke har noen enkel løsning.
I tiden som kommer må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig: Hjelpe de rusavhengige og forebygge at flere starter med rus. Norge er blant landene i Europa som har lavest tall for bruk av narkotika blant ungdommer. Slik ønsker vi at det fremdeles skal være i fremtiden.
En ruspolitikk med forbedringspotensial
Narkotikapolitikken vår har definitivt et forbedringspotensial. Vi har blant annet etterlyst en større satsning på ettervern og bedre tilbud til tungt belastede rusavhengige der de gis mulighet til å komme tilbake til et liv uten rus. Dette er fullt mulig med riktig hjelp og støtte.
Rusavhengige er forskjellige, som alle oss andre. Derfor må hjelpetiltakene tilpasses den enkelte. Vi er mange politifolk som lenge har ønsket helse og sosialvesenet sterkere på banen for de rusavhengige.
Politiinspektør Kåre Stølen ble for eksempel i 2009 kåret til årets Oslo-borger for sitt engasjement for de tyngste rusavhengige da han påpekte at dette ikke alene var politiets ansvar. I oktober 2016 kom helseministeren endelig med et forslag om at rusavhengige skal få helsehjelp i stedet for straff. Dette er blitt fulgt opp av Arbeiderpartiet og Høyre. Det innebærer at reaksjoner på narkotikabruk, som har vært forbeholdt mindreårige, nå kan bli tilgjengelig for alle.
Hvordan kan vi gjøre dette i praksis?
Overfor unge som tas med narkotika i dag er det ikke bøter og straff, men alternative straffereaksjoner som er det foretrukne alternativet. Dette gjøres gjennom at straffesakene avgjøres med en påtaleunnlatelse med vilkår om f.eks. å gjennomføre rusbehandling. Her finnes mange erfaringer som kan brukes i utformingen av en reform også for de over 18 år.
At den foretrukne reaksjonen for personer som blir tatt for narkotikabruk ikke blir bøter, men å møte for en tverrfaglig nemd som skreddersyr oppfølging høres fornuftig ut. Noen trenger kun informasjon, andre tunge hjelpetiltak fra helsevesenet. Dette vil kun fungere hvis hjelpeapparatet styrkes slik at tiltak kan settes inn umiddelbart. Det må også lages enkle rutiner slik at politiet allerede når saken avdekkes kan startet prosessen.
Ved å benytte påtaleunnlatelser med vilkår til å overføre disse sakene til hjelpeapparatet løser man flere utfordringer. For det første benytter dette dagens lovverk og system slik at det kan innføres raskt og effektivt. Videre sikrer dette muligheten for å ta opp saker i det ordinære straffesakssporet i de få tilfeller hvor noen ikke ønsker å møte eller samarbeide med denne nemden. Vi må ikke fjerne alle trusler om reaksjoner som kan motivere noen i riktig retning. Rus kan ta så stor plass i et liv at man selv ikke alltid vet hva som er til det beste.
I tillegg kan ikke grensen mellom eget bruk og salg defineres utelukkende fra kvantum. Ved å benytte denne løsningen med påtaleunnlatelser med vilkår som hovedredaksjon kan man enkelt tilpasse reaksjonen i de tilfeller noen utnytter systemet. Selgere i de åpne rusmiljøene spekulerer allerede i dag på kvantumgrensene som gir bøter eller fengsel.
Det kan for eksempel ikke bli slik at en reform for å hjelpe de tyngste rusavhengige skal gå på bekostning av forebyggingen eller av bekjempelse av de åpne rusmiljøene. Narkotikasalg på offentlig sted har en stor spredningsfare og skaper frykt og ubehag for beboere og næringsdrivende ved at det blir mer vold, ran, forsøpling mm.
Bøter og straff
En slik løsning fjerner dessverre ikke de fleste bøter og dommer tunge rusavhengige blir ilagt. Disse dømmes i stor grad for annen kriminalitet enn narkotikabruk, noe som også vil være sannheten etter reformen.
Det er derfor viktig at reformen styrker behandlingstilbudet i fengsel, og at ettervernet gir gode alternativer til soning for de som vil ut av rusmisbruket. Det må også komme gode alternativer til bøtesoning eller bøter når tunge narkomane begår annen kriminalitet.
Beskytte barn mot rusproblemer
FNs Barnekonvensjon pålegger oss også å treffe alle egnede tiltak, herunder lovgivningsmessige, for å beskytte barn mot bruk av narkotika. Forbudet mot narkotika er en hjørnestein i det forebyggende arbeidet. Med sine lover setter samfunnet avgjørende normer for hva som er rett og galt. Ungdommer blir påvirket av et forbud. Det ser vi både gjennom vårt eget arbeid og erfaringer fra utlandet.
Noen barn vil dessverre starte med rus uavhengig av forbudet. Mange av disse sitter på grusomme historier og oppsøker sjelden hjelp tidlig nok. Forbudet setter politiet i stand til å avdekke og bringe disse inn i hjelpeapparatet. Tidlig intervensjon er helt sentralt. Informasjon fra urinprøver og ransaking avdekker mye om omfang, årsak, og motivasjonen bak rusbruken. Slik avdekker politiet også jevnlig omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Kanskje kan vi stadfeste at en ungdom ikke har et rusproblem. Slik informasjon om barn og foreldre er verdifull for barnevernet som kommer i posisjon for å vurdere skadepotensialet av rusbruken.
Rullebladet: En hjørnestein i forebyggende arbeid
Selv om vi ser på muligheten til å endre straffereaksjoner må vi ikke ødelegge ett av samfunnets mest sentrale forebyggende verktøy; «Rullebladet». Politiattester hindrer blant annet at personer med et rusproblem får førerkort, skytevåpen og utsatte jobber. Helseministeren ønsker prisverdig at en narkotikasak ikke skal ødelegge fremtidsmulighetene for ungdommer, noe lovverket allerede tar høyde for i dag.
Nå blir kun gjentatt og alvorlig kriminalitet anmerket for lovbrudd begått av mindreårige. Mindreårige får en ny sjanse, samtidig som man fanger opp dem som utgjør en fare for andre i samfunnet. Dette var noe blant annet vi som jobber med forebyggende arbeid blant barn og unge etterlyste. At man skulle få en reel ny sjanse hvis man for eksempel gjennomførte en ruskontrakt ved førstegangs brudd på narkotikalovgivningen.
Drømmen om verdens beste ruspolitikk
I mange år har alt for få deltatt i rusdebatten. Nå deltar endelig mange personer med forskjellige meninger, profesjoner og erfaringer. Flere politiske parti sier nå at de ønsker å virkelig hjelpe de tunge rusavhengige og forebygge at flere starter med narkotika. Det går mange rykter blant dem som ønsker frislipp av narkotika om at politiet ikke vil endre seg.
Sannheten er at mange av de alternative straffereaksjonene og oppmykende regelendringene er startet av og drevet frem av politifolk. Vi ønsker å hjelpe dem som trenger hjelp, samtidig forebygge annen kriminalitet som narkotikabruk medfører. Vi ønsker også å straffe dem som lever av andre ulykke ved å selge narkotika.
Min drøm er at Norge gjennom årets stortingsvalg endelig kan utforme verdens beste ruspolitikk. Snart ser kanskje andre land til Norge når de ønsker å endre sin ruspolitikk.
