Politidirektoratet er klare på hvilke områder som skal prioriteres i distriktene i år. Responstid er blant dem.

Disse saksområdene er særlig prioriterte for politiet i år

Mange oppgaver og få ressurser gjør at politiet må prioritere.

Publisert Sist oppdatert

«Som følge av den store aktivitets- og oppdragsmengden som treffer etaten i 2016 aksepterer Politidirektoratet noe lavere produktivitet innenfor ikke-prioriterte saksområder.»

Det er ordlyden i Politidirektoratets (POD) disponeringsskriv, som ble sendt ut til distriktene i mars. POD prioriterer i år å få gjennomført politireformen, styrke etterforskningsfaget og håndtere migrant situasjonen, samt å opprettholde tjenesteproduksjonen.

Men når det gjelder sistnevnte, er POD klare på hvilke saksområder som er aller viktigst.

– Vi er tydeligere på hva som er høyt prioritert og hva som er lavere prioritert. Vi er klare på at vi vil kunne akseptere lavere resultater innenfor områdene som er lavere prioritert, sa Frede Hermansen, leder for avdeling for strategi- og virksomhetsstyring i Politidirektoratet til Politiforum tidligere denne måneden.

Saksområdene som er «særlig prioriterte»

I en tabell i disponeringsskrivet lister POD opp mål og delmål for distriktene. Disse målene, med resultatkrav, føres i politiets styringsverktøy (PSV). POD fremhever følgende områder som «særlig prioriterte» i år:

  • Redusere antall restanser av ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre og 12 måneder.
  • Effektivitet ved tilrettelagte avhør av barn og sårbare voksne.
  • Få ned saksbehandlingstiden på voldtekt.
  • Oppklaring av seksuelle overgrep, grov vold og integritetskrenkende kriminalitet.
  • Uttransporteringer av asylsøkere uten rett til opphold.
  • Responstid.

Målene som ikke er «særlig prioriterte»

I tabellen er også andre mål oppført. Disse er imidlertid ikke uthevet som «særlig priorterte». Det gjelder følgende mål:

  • Strategisk etterretningsprodukt.
  • Saksbehandlingstid av voldssaker.
  • Saksbehandlingstid av saker med mistenkte under 18 år.
  • Narkotikasaker.
  • Inndragning.
  • Bruk av ungdomsstraff.
  • SARA (verktøy for å avdekke risiko for vold i nære relasjoner).
  • Målrettede politikontroller i trafikken.
  • Bekymringsmeldinger.
  • Samhandling internt og eksternt ved utarbeidelse av beredskapsplaner.
  • PLIVO (Pågående livstruende vold).
  • Reduksjon i antall barn i arrest.
  • Reduksjon i oversitting i arrest.
  • Tillit hos publikum.
  • Statsadvokatens evaluering for økt kvalitet i straffesaksarbeidet.

Økonomi og reform tvinger fram prioriteringer

Politiet har i år flere kroner enn noen gang, men som Politiforum kunne fortelle tidligere denne måneden, er andelen øremerkede midler høyere enn noen gang siden 2003. De øremerkede midlene i 2016-budsjettet er større enn økningen, og sammen med pris- og lønnsjusteringer i distriktene, fører det til at politiets driftsbusjetter må reduseres. Det fører til at polidistrikene må prioritere hvilke områder de må bruke penger på.

I tillegg må politiet rette seg etter regjeringens pålegg om å kutte 0,7 prosent i budsjettet, som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringstiltak.

Samtidig er politietaten som helhet presset til å prioritere, som følge av at det kreves store ressurser til å gjennomføre både Nærpolitireformen og løft av IKT. Dette har blant annet ført til at POD har stoppet andre utviklingsprosjekter i eget hus. Pengene må i 2016 dreies mot det aller mest nødvendige.

Se grafikk med oversikt over politibudsjettene her.

Powered by Labrador CMS