Kassa er tømt: Slik fordeles 2016-kronene

Politidirektoratet har sendt ut sitt disponeringsskriv for 2016. Det betyr at fordelingen av budsjettet gjort innad i politiet. Resultatet?

Mange skulle gjerne hatt mer.

Politiet har 13,8 milliarder disponible kroner å benytte seg av i 2016. Det er en god økning siden ifjor, men midlene er øremerket konkrete tiltak og politiet har økte drifts- og investeringsutgifter som krever mye. Spesielt gjelder dette på IKT-siden.

Etaten kan imidlertid ikke ta seg råd til at dårligere økonomi går utover politireformen. Det får følger:

• Distriktenes driftsbudsjetter forblir svært trange.
• Politidirektoratet kutter i egne utgifter blant annet ved å stoppe interne prosjekter og kutte konsulentbruk.
• POD åpner for at distriktene kan prioritere de viktigste områdene og senke tjenesteproduksjonen på andre områder.

To ord for distriktene: «stramt» og «prioriteringer»

De tolv politidistriktene vil til sammen få nesten 10,3 milliarder kroner i 2016-budsjettet.

• Øst: 1.317.387666 kroner
• Oslo: 2.553.072.721 kroner
• Innlandet: 628.731.391 kroner
• Sør-Øst: 1.205.588.706 kroner
• Agder: 506.535.324 kroner
• Sør-Vest: 858.672.401 kroner
• Vest: 998.484.256 kroner
• Møre og Romsdal: 410.519.201 kroner
• Trøndelag: 754.128.303 kroner
• Nordland: 508.455.367 kroner
• Troms: 256.793.106 kroner
• Finnmark: 281.786.921 kroner
• Foreløpig ikke fordelt: 16.079.928 kroner

Økningen fra ifjor på nesten 300 millioner kroner betyr ikke at distriktene får mer å rutte med til det de vil. I 13 år har distriktene sittet igjen med færre frie, disponible midler enn året før, etter at pris- og lønnsjusteringer og øremerkinger til satsninger og stillinger er trukket fra. Dette er også scenarioet i år.

– Det som er positivt er at vi fortsatt har bemanningsøkning. Den er reelt sett større i år enn før. I tillegg til å tilsette nyutdannede, er det øremerkede satsninger, blant annet knyttet til blant annet tilrettelagt avhør og migrasjon. Det gir større mulighet til å nå ut med god tjeneste til publikum. Eksempelvis vil Oslo PD styrkes med over 80 stillinger til neste år. Det som på den andre siden er utfordrende er at mange av styringene er gitt med øremerkinger som gjør at distriktenes handlefrihet til å prioritere begrenses,. Det er mindre handlefrihet i distriktene, sier Frede Hermansen, avdelingssjef i Politidirektoratet.

Det skyldes først og fremst tre forhold, mener Hermansen. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen til regjeringen trekker penger fra etaten. Det er penger politiet sliter med å realisere, delvis fordi politiet kan bli bedre på å jobbe med effektivisering og delvis fordi etaten også driver med annet reformarbeid. Som Nærpolitireformen.

– Vi har også økte utgifter til for eksempel nødnett. Nødnettet koster mer enn det gamle systemet. For det tredje så vi at da vi skulle balansere budsjettet til slutt, så måtte vi redusere rammene i alle budsjettene. Både i POD, Politiets IKT-tjenester, PFT, særorganer og i politidistriktene. Det er hovedsakelig fordi utviklingstiltak og prosjekter som settes i drift nå har en høyere kostnad enn det det erstatter, forklarer Hermansen.

Åpner for å redusere tjenesteproduksjonen

Helt siden lanseringa av Nærpolitireformen har mantraet fra politisk hold og politiledelsen vært at politiet skal endres – samtidig som tjenesteproduksjonen i politiet opprettholdes. Så sent som i desember avfeide justis- og beredskapsminister Anders Anundsen at det var aktuelt fire på ambisjonene, da Politidirektoratet ymtet frampå at det kunne være aktuelt. POD hadde sett at reformarbeidet som etaten står foran er et stort stykke arbeid.

Selv om POD sier det fortsatt er et mål å opprettholde tjenesteproduksjonen, går sjefen for økonomi, strategi og virksomhetsstyring i politiet i dag langt i å si at distriktene kan prioritere ned de minst viktige områdene.

– I år vil det nok måtte prioriteres tøffere. Vi er tydeligerere på hva som er høyt prioritert og hva som er lavere prioritert. Vi er klare på at vi vil kunne akseptere lavere resultater innenfor områdene som er lavere prioritert, sier Hermansen.

– Er det noe dere har bestemt ikke skal prioriteres?

– Det er vanskelig for oss å si hva som skal prioriteres ned for det enkelte distrikt. Vi har derimot vært tydeligere på å si hvor vi skal se resultatene. Dette har tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet også vært tydelig på. Vi er et steg framover når det kommer til styring, men det er fortsatt stramt.

– Har man nok penger i år til å gjennomføre reformen i distriktene?

– Ja, det har man. Det er politimesteren som må balansere. Det kan få konsekvenser for tjenesteproduksjonen, men man må søke å få det til å treffe de lavere prioriterte områdene.

– Da firer dere på målet om å opprettholde tjenesteproduksjonen?

Ja. Vi har sagt at målet er å opprettholde tjenesteproduksjonen. Men vi sier at det er akseptabelt å prioritere. Vi ser at det er et høyt ambisjonsnivå fra departementet. Så lenge vi når målene på områdene vi har prioritert, så er det en situasjon vi skal være tilfreds med. Hadde man satt mål der man hadde innfridd alt, hadde man antakeligvis satt for enkle mål, sier Hermansen.

Nå skal også POD kutte: Starter med konsulentene

Politidirektoratets budsjett har økt drastisk de seneste årene, mens distriktene sliter økonomisk. Direktoratet har blant annet måtte tåle kritikk for konsulentbruken sin. Én million kroner skal daglig ha blitt brukt på konsulenter i 2014.

Men nå skal det bli mindre. Frede Hermansen bedyrer at Politidirektoratets budsjett reduseres i år. Blant annet har POD prioritert ned stort sett all aktivitet som ikke skal understøtte de oppgavene distriktene må jobbe med, sier han.

– Vi har dratt ned betydelig på interndrift. Vi kutter i møter og seminarer eksternt, og bruker heller mulighetene som ligger i vårt nye bygg. Vi har spurt oss selv hva vi skal levere som støtter i reformen til distriktene. Andre ting vi gjerne skulle ønsket å gjøre har vi prioritert vekk.

POD har i år, i motsetning til tidligere, gitt distriktene pengene til å kjøpe nødnettabonnementer og sendt underforbruk i ulike prosjekter tilbake til bruk på andre områder i etaten. Også dette bidrar ifølge Hermansen til at PODs budsjett skal gå nedover. Politi-Norge må også i år tåle visse økninger i stillinger i POD, men Hermansen mener det fører gode ting med seg.

– Vi har gått tungt inn for å redusere konsulentbruk. Vi har sett på om det er oppgaver der vi leier inn støtte som det er bedre at vi selv gjør. Vi har kutta kraftig på budsjetteringa til det. For eksempel vil vi ikke lenger bruke innleide økonomikontrollere i prosjekter. Vi ansetter heller noen få økonomikontrollere i POD, som skal levere denne tjenesten til prosjektene. Det er 50-60 prosent billigere enn å leie inn konsulenter. Vi kutter da betydelig i prosjektkostnadene ved å kutte i konsulenter, men vil øke noe på egne ansatte

Vi øker også noen stillinger på vår rolle innen grense- og utlendingsfeltet, sier Hermansen.

Totalt opplyser POD at deres budsjett er på 263.835.689 kroner i 2016. Budsjettet ligger dermed omtrent på nivå med Troms og Finnmark politidistrikter.

Økningen i særorganene

Kripos får i 2016 520,5 millioner kroner, en god økning fra i fjor. Økokrim får drøyt 158 millioner kroner og øker med rundt nesten ti millioner. Utrykningspolitiet står omtrent på stedet hvil med i overkant av 102 millioner kroner i budsjett.

Politiets IKT-tjenester har et budsjett på 658 millioner kroner og Politiets Fellestjenester på 147 millioner kroner. Førstnevnte må ta seg av et av politiets store pengesluk, gamle IKT-systemer. Sistnevnte er en enhet politiet setter sin lit til skal redde stumpene og frigjøre flere hundre millioner med nye anskaffelsesrutiner.

Politiets Utlendingsenhet økte iløpet av høsten med asyltilstrømning kraftig i antall ansatte og har mottatt ekstrabevilgninger fra Justis- og beredskapsdepartementet. Budsjettet har økt fra 434 millioner kroner (i budsjettet før asyltilstrømningen var et faktum) til nesten 652 millioner kroner i år. Det er en økning på svimlende 50 prosent, ifølge Politiforums tall.

Bekymra og ikke tilfreds

Allerede tidlig i fjor høst kunne politidistriktene ane konturene av et magert 2016. POD ba distriktene forberede et budsjett på 2015-nivå og et budsjett på 2015-nivå minus to prosent, for å forberede distriktene på at kutt kunne komme. Statsbudsjettet ga heller ingen signaler om langt bedre økonomisituasjon for de tolv nye distriktene.

Det har ikke blitt noe to prosent kutt, men det ligger likefullt an til kutt av en viss mengde i driftsbudsjettene, selv om Frede Hermansen i POD presiserer at de ikke ønsker at distriktene skal få det enda strammere.

– Er du bekymra for motivasjonen til ansatte i reformtida, når de ser at driftsbudsjettene er små og som kanskje må forvente et moderat lønnsoppgjør?

– Ja, selvfølgelig. Vi er ikke tilfreds med at budsjettsituasjonen i distriktene blir så stram som det ser ut som. Vi skulle ønske vi ikke havnet i den situasjonen at vi måtte kutte i driftsnivået i distriktene. Det gjør at distriktene må prioritere strammere enn tidligere. De må jobbe mer systematisk enn før med å hente ut gevinster. Sånn sett vil det også kunne gå utover opplevelsen av å bli prioritert, og begrense lokal mulighet for å satse og prioritere i løpet av året. Hva som blir konsekvensene vil kunne variere, men vi skulle ønske at det ikke var så stramt, sier Hermansen.

I tillegg til et magert sentralt lønnsoppgjør, er det lett å tenke seg at dårlig økonomi i distriktene også kunne føre til magre lokale lønnsjusteringer. Et visst handlingsrom ligger det imidlertid hos politimesterne, mener Hermansen, hvis de prioriterer godt.

– Vi jobber systematisk med fellestjenester med bedre rammeavtaler. Der vil det også ligge handlingsrom. Vi har eksempler på at man kjøper det samme til halve prisen etter nye avtaler, for eksempel. Vi har gått gjennom viktig områder der man kan styre bedre, som man må sette fokus på i det enkelte distrikt. Det er strammere, men fortsatt et handlingsrom. Vi har gjort det vi kan for ikke å binde så mye av midlene at man ikke kan prioritere.

Når Hermansen snakker med Politiforum har han tatt turen ned fra møte i Nasjonal ledergruppe, der alle politimesterne er samlet hos POD. Selv om de tolv politimesterne kanskje skulle ønske mer penger, så mener Hermansen i hvert fall at han og POD har sørget for å gi dem signaler om hva de bør bruke pengene de har på.

– I fjor var det flere måleparametere og de var ikke prioritert på samme måten som nå. Vi håper derfor at målkonfliktene blir mindre i år. Vi mener dette budsjettet er et steg i riktig retning for både å gjøre en god tjeneste og samtidig gjennomføre reformen. Så legger vi heller ikke skjul på at det er strammere enn vi ønsker.