Nye budsjettkutt for politidistriktene
Også i reformåret 2016 må politidistriktene belage seg på trangere budsjetter enn året før.
Det går fram av årets tildelinger til politidistriktene, som nok en gang må se en nedgang i frie, disponible driftsmidler.
Det er dermed liten tvil om at politidistriktene kommer til å slite med å få endene til å møtes også i år. Til tross for en total budsjettøkning til politiet på drøye 700 millioner kroner, sitter politidistriktene igjen med svarteper - i år som i fjor.
SE POLITIFORUMS GRAFIKK OG OVERSIKT FOR DITT DISTRIKT HER
Øremerket nesten halv milliard
Lønns- og prisjustering og øremerkede midler spiser opp hele budsjettøkningen og mere til. Øremerkingen i politidistriktene - midler som kun kan brukes til spesifikke tiltak som for eksempel ansettelse av nyutdannete eller barnehus - når nye høyder i år.
Totalt er 468,5 millioner av politidistriktenes tildelte kroner, øremerket. Det er mer enn den totale budsjettøkningen fra i fjor, som er på drøyt 429 millioner kroner.
Dette er mulig fordi POD også i år må ta fram ostehøvelen og kutte i budsjettildelingen til politidistriktene. Dermed vil flere titalls millioner kroner forsvinne fra de enkelte politidistriktene, og resultatet er en reell nedgang i frie, disponible driftsmidler.
Politidistrikene har dermed i realiteten 132 millioner kroner mindre å disponere som de selv ønsker, i år enn i fjor.
Bekymret PF-leder
Den økonomiske situasjonen bekymrer lederen for Politiets Fellesforbund (PF), Sigve Bolstad.
– Det viser at det entydige signalet som kommer fra ytre etat om en stram økonomisk situasjon, er en virkelighetsbeskrivelse av den økonomiske tilstanden ute i distriktene, sier han.
Bolstad viser til at politiet sliter med store økonomiske etterslep på blant annet bygninger, utstyr og IKT-systemene. Og nå kommer reformen.
– Dette budsjettet er et meget dårlig utgangspunkt for de prosessene som nå er i gang i politiet, sier han.
SE POLITIFORUMS GRAFIKK OG OVERSIKT FOR DITT DISTRIKT HER
– Er bare tøys
Kostnadene ved gjennomføringen av politireformen, som trådte i kraft ved nyttår, er ikke tatt helt og fullt inn i politibudsjettet, mener Bolstad. Det kan få konsekvenser.
– Dette budsjettet bidrar til å ta ned ambisjonsnivået i politireformen. Det gjør det umulig å oppfylle forventningene til reformen, sier PF-lederen.
Han viser til at politidistriktenes budsjetter blir fratrukket en effektiviseringsgevinst.
– Det blir bare tøys. Så langt i reformen har utgiftene vært langt større enn innsparingene. Effekten kommer ikke før senere. Det er et stort paradoks at politidistriktene får trangere budsjetter i reformåret, mener Bolstad.
Kan ramme reformen
Oppgavene politiet har fått i forbindelse med flyktningstrømmen, krever også sitt.
– Det koster. I kombinasjon med omstillingen i etaten, gir det et stort press på personellet. Da må det settes inn personalpolitiske tiltak, som for eksempel lønnsutjevning. Dessverre er det slik at det nå sies at det beste vi kan oppnå i lønnsoppgjøret er å beholde kjøpekraften. Det er et dårlig utgangspunkt for å få til noe positivt.
– Frykter du at dette samlet kan virke negativt inn på gjennomføringen av politireformen?
– Svaret er ja, sier Bolstad.
Han viser til at omstilling koster. Både i kroner og øre, men også gjennom for eksempel møter og reisevirksomhet som trekker politiressurser bort fra straffesaksproduksjonen. Da er det av avgjørende betydning å ha de ansatte med på laget, mener PF-lederen.
–All forskning og erfaring viser at for å lykkes med omstilling, så må de som omstilles ha tro på det. Omorganiseringen skal skje i ytterste etat, da må rammevilkårene fra sentralt hold være gode nok til at de som omstilles har tro på omstillingen.
- Kraftig prioritering
I et intervju gitt Politiforum.no før den endelige budsjettildelingen var klar, medga Frede Hermansen, avdelingsdirektør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet (POD), at årets budsjetter blir trangere for politidistriktene. Reduksjonen i politidistriktenes budsjetter kommer blant annet som en konsekvens av kostnadene ved politisk initierte prosjekter og den nødvendige IKT-utviklingen i politiet.
– Vi har prioritert kraftig, spesielt på hva vi kan sette i gang av utvikling på IKT-siden. I sluttbalanseringen ser det nå ut til at vi må redusere driftsbudsjettene i distriktene noe, sa Hermansen før den endelige budsjettfordelingen var besluttet.
– Målet har vært å unngå reduksjon i driften i distriktene. Vi kan ikke si noe sikkert eller tallfeste noe før vi har budsjettet har vært gjennom drøftinger og er vedtatt, men sånn det er ut nå må vi stramme noe inn.
Ønsket en milliard
Hermansen er ikke enig med Bolstad i at rammevilkårene for gjennomføringen av politireformen er for dårlige. Men han medga at direktoratet må bremse opp IKT-utviklingen i politiet - hvor etterslepet anslås å være på 10-12 år og over tre milliarder kroner - som følge av stram økonomi.
– På IKT-siden ser vi at vi kunne gjort mer. Reformdelen er sånn vi ser det finansiert gjennom de øremerkede bevilgningene, og vi gjennomfører reformen innenfor rammene som er lagt for 2016, sa han.
Samtidig koster også flere sentrale prosjekter politikerne har bestemt at politiet skal gjennomføre mye. På toppen av de sentrale utviklingsprosjektene, kommer ønskene og behovene fra distriktene og særorganene.
– Før vi startet budsjettprosessen for 2016 spilte politidistriktene og særorganene inn ønsker og behov som akkumulert utgjorde rundt én milliard kroner. Vi har gått gjennom ønskene og behovene, sett på gjennomføringsevnen og prioritert mellom innspillene. Det er stramt og krevende å balansere, konkluderte Hermansen.
SE POLITIFORUMS GRAFIKK OG OVERSIKT FOR DITT DISTRIKT HER
