HVA MED NORGE: Politiet i våre to naboland har begge gjennomført reformer med omfattende sentralisering. Reformer som i store trekk ligner den norske nærpolitireformen, som nå har fullt trykk. ARKIVFOTO
HVA MED NORGE: Politiet i våre to naboland har begge gjennomført reformer med omfattende sentralisering. Reformer som i store trekk ligner den norske nærpolitireformen, som nå har fullt trykk. ARKIVFOTO (Bilde: Torkjell Trædal)

Det glipper for svensk og dansk politi. Skjer det samme i Norge?

Politiet i våre to naboland har begge gjennomført reformer med omfattende sentralisering. Reformer som i store trekk ligner den norske nærpolitireformen, som nå har fullt trykk. Men svensk og dansk politi ligger noen år foran Norge i å erfare konsekvensene av reformene. Konsekvenser som maler et bilde av svensk politi som totalt har mislykkes i å rydde opp i bydeler hvor kriminelle har overtatt. Unge menn blir skutt og drept på åpen gate. Biler blir satt i brann og gjenger driver åpenlyst med narkotika, skriver Aftenposten.

Da Politiforum i september 2015 besøkte politiet i Rinkeby og Tensta, hadde det vært 62 skuddvekslinger i løpet av årets 10 første måneder.

Politiet måtte ringe til kriminelle lederskikkelser før de kjørte på oppdrag inn i enkelte bydeler. Hvis ikke ble det bråk.

I vår bevilget den svenske regjeringen 700 millioner kroner ekstra for å vise at politiet er sterkere enn de kriminelle gjengene. Men i stedet for å luke bort problemene, har de spredd seg til nye områder. «Politikrisen har blitt en politisk krise», skriver det svenske politiforbundets leder Lena Nitz.

Nylig skjøt kriminelle 8-10 skudd utenfor en skole i København. Gatene ble omgjort til skytefelt og prosjektiler gikk mot uskyldige mennesker.

I dag er det 2000 færre politifolk i Danmark sammenlignet for fire år siden da den store bandekrigen ble utkjempet. 5. august uttalte politisk ordfører i dansk Venstre, Jakob Ellemann-Jensen, følgende til dansk TV2: «Rikspolitiet har ikke uttrykt situasjonens alvor overfor politikerne i forhold til hvor ille det er, og derfor er de ikke forberedt på å håndtere situasjonen».

«Prisen for å uthule politistyrken har blitt enorm. Gjenopprettingen kommer til å ta mange år», advarer Claus Oxfeldt, leder for det danske politiforbundet.

Norsk politi ligger noen få år etter utviklingen vi ser i våre naboland. Regjeringen påstår den har styrket politiet. Den styrkingen er det vanskelig å få øye på i operativt politiarbeid. Operasjonslederne har i moderne tid aldri hatt færre patruljer å sende ut. Politidirektoratet og politiadministrasjonen har aldri vært større.

Kilder Politiforum har på ulike operasjonssentraler, melder om kreativ koding i datasystemet for å avvise så mange politioppdrag som mulig på tider når det er for få patruljer. Etter planen skal politiet nå trekkes ut av over 130 kommuner. Det blir færre og færre kontaktpunkter mellom et operativt politi og de kriminelle. Et overveldende flertall av politiets ansatte har liten eller ingen tro på måten politifaget blir ivaretatt på, viser Politiforums spørreundersøkelse fra tidligere i år. Et større antall ordførere er skeptiske til en ny politiordning som de ikke vet hvordan vil fungere, fordi de ikke har fått noen forpliktende beskrivelse av politimesteren.

Samtidig driver justisminister Per-Willy Amundsen en merkelig form for oppbemanning av politiet.

I fjor lovet han stillinger til politiet. Men de kunne ikke ansettes før det ble sommer i år. Fremdeles er det politifolk fra 2016-kullet som går arbeidsledige. Dette er grovt uheldig overfor unge mennesker som trodde på lovnaden om jobb i politiet.

Nå er det lovet nye stillinger og nye elever er lokket inn på Politihøgskolen. Men nok en gang holdes nyutdannede politifolk utenfor jobb i politiet. De nye stillingene kan ikke besettes før helt på slutten av desember. Fordi det mangler penger. Justisministeren forsøker å få kreditt for dette hver gang temaet kommer opp. En kreditt som skal finansieres av et budsjett som ennå ikke er vedtatt. Dette ser ut som et forsøk på å henge opp valgflesk til allmenn beskuelse.

Hadde justisministeren ment alvor med å styrke politibemanningen, hadde regjeringen kommet med penger til å ansette over 700 nyutdannende politifolk på revidert nasjonalbudsjett tidligere i sommer.

Den norske politireformen ligner alarmerende mye på det svensk og dansk politi har vært utsatt for. Politidirektoratet (POD) fortsetter praksisen med å telle politifolk som går inn i byråkratiet i POD eller i administrasjonen inn i regnestykket to politi per 1000. Det er en uthuling av Stortingets mål om flere operative politifolk. Nå ser vi at sivile oppgaver i det stille fylles opp av folk i blå skjorte. Det var neppe det som lå til grunn for å beregne antall operative politifolk.

Det er viktig å huske å plassere ansvaret for innbyggernes trygghet og sikkerhet der det hører hjemme. Nemlig hos regjeringen og flertallet på Stortinget. Derfor er det viktig at politidirektøren ikke løper beina av seg for tilfredsstille politiske mål som ikke finansieres. Vi vil derfor advare mot for mye kreativitet for å tildekke ressursbehovet. Husk at mesteparten av økningen på årets politibudsjett kommer av at pensjonsforpliktelsene rent teknisk er flyttet til politiet fra Statens pensjonskasse.

Til toppen