Det er på tide at regjeringen tar justissektoren på alvor
(Foto: Erik Inderhaug)

Det er på tide at regjeringen tar justissektoren på alvor

Hvorfor har ikke tidenes rekordbevilgning til justissektoren fått et bedre utfall enn dette?

Det har aldri vært bevilget mer penger til justissektoren, likevel varsles det om pengemangel i kriminalomsorgen, domstolen og politiet. Tillitsvalgte i kriminalomsorgen melder at budsjettene er kuttet så kraftig at de innsatte i fengsel ikke lengre får havregryn og knekkebrød.  

Den seneste forskningsrapporten om politireformen melder at to tredjedeler av ansatte i politiet går hjem etter endt arbeidsdag med en dårlig følelse. Åtte av ti politifolk er «helt uenig» eller «litt uenig» i at reformen gir et bedre politi tilbud.

Store, alvorlige straffesaker må utsettes i Tingretten fordi det mangler dommere. Hvorfor har ikke tidenes rekordbevilgning til justissektoren fått et bedre utfall enn dette? 

Symboltiltak

Som utenforstående er det vanskelig å forstå hva som legges til grunn når justisdepartementet kost-/nytte vurderer milliardene sine fra statsbudsjettet.

I tillegg klarer departementet selv å skape tvil om sin egen evne til å prioritere penger etter behov.
 
Tidligere øverste departementsråd for Justisdepartementet Tor Saglie holdt i 2017 et oppsiktsvekkende foredrag. På daværende tidspunkt var han administrativ sjef for Justisdepartementet og statsrådenes nærmeste rådgiver. Siden 2013 har vi samlet sett hatt 8 fungerende justisminister fra FrP. I samme periode har Saglie ledet departementet.

Saglie sa blant annet i sitt foredrag at «Det har vært brukt nær tre milliarder kroner på politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud, uten at det har vært gjennomført kost/nytte-analyse «rett og slett fordi politikerne har ønsket å få en rask gjennomføring av synlige og klare tiltak». Saglie kalte også beredskapssenteret for  «et klart symboltiltak».

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik ba etter denne uttalelsen fra Saglie, om svar i et skriftlig spørsmål til Justisminister Amundsen. Gjelsvik spurte om det er gjort kost-/nytte analyser av pengebruken til beredskapssenteret opp mot øvrige tiltak for å styrke beredskapen i Norge. Ifølge Justisministeren er det gjort flere slike analyser.

Et svar som i seg selv reiser nye spørsmål og forsterker inntrykket av en justissektor på avveie. Er det, eller er det ikke, foretatt en kost-/nytte analyse av beredskapssenterets tre milliarder. Og hva med rekord bevilgningen til justissektoren, er det foretatt en kost-/nytte analyse av den?  

Underfinansiert reform

Hvis det er foretatt en slik avveining, hvorfor valgte de å gjennomføre politireformen underfinansiert. Hvorfor er det stadig nye kutt i tilbudene til innsatte i fengsel. Hvorfor har ikke domstolene kapasitet til å ta unna saker.

Som en av årsakene nevnes regjeringens Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, spareformen som skal sikre «effektiv bruk av fellesskapets ressurser», der det ser ut til at det kuttes i akkurat de budsjettene som rammer lønnsutgiftene.

I domstolene er det planlagt en styrt nedbemanning  og samtlige 12 politidistrikt sier at de ikke kan opprettholde dagens bemanning i 2019.

Det fremstår paradoksalt å innføre en spareform når regjeringen ikke gir et klart svar på hvordan de har kost-/nytte analysert å bruke tre milliarder kroner til et «symboltiltak». Vi trenger terrorsikring, beredskapssenter og helikoptre. Vi trenger nye fengsler, og utvidet tilbud til de innsatte under og etter soning.

Vi trenger mange flere politifolk ute i gata, og betydelig utvidet etterforskningskapasitet. Vi trenger flere dommere og større kapasitet i domstolene.

Det er på tide at regjeringen tar justissektoren på alvor. Politiske symboltiltak og prestisjeprosjekter som går på bekostning av rettssikkerheten til folk, kan ikke være styrende for hvilke prioriteringer som gjøres. Det må styres med en slik seriøsitet at det ikke burde være nødvendig å skrive slike innlegg som dette.

Det finnes hverken raske, eller enkle løsninger for justissektorens kompliserte samfunnsoppdrag. På tide med en ny kost-/nytte analyse av justissektorens midler, hvor rettssikkerheten til folk tas på alvor. 

Dette leserinnlegget ble først publisert i Klassekampen 23. april. 

Til toppen