Knut Lauvrak vet at han ikke kan komme tilbake i jobben som arrestforvarer etter skaden han pådro seg. Han føler at han ikke har fått oppfølgingen han skulle ha hatt, etter brannen i på cella. (Foto: Ådne Sinnes)

Derfor ble ikke Lauvraks alvorlige skade meldt til Arbeidstilsynet

Knut Lauvrak ble 100 prosent ufør etter brann i celle. Men arbeidsgiver meldte aldri saken inn til Arbeidstilsynet.

I et brev Agder politidistrikt har sendt til Politiets Fellesforbund og Hovedverneombudet i Agder, svarer politimester Kirsten Lindeberg og administrasjonssjef Espen Jarle Hansen på hvorfor distriktet aldri meldte skaden til Knut Lauvrak inn til Arbeidstilsynet.

Der skriver de at «de berørte» ikke meldte inn avviket i etterkant av hendelsen, og at distriktet derfor ikke betraktet hendelsen som meldepliktig i henhold til Arbeidstilsynets definisjon av ulykker med alvorlige skader.

Det tok imidlertid lang tid før Lauvrak fikk påvist svært nedsatt lungekapasitet og godkjent skaden som en yrkesskade. Alvorlige skader skal meldes inn til Arbeidstilsynet selv om de oppdages senere. Heller ikke det ble gjort.

Også kollegaen til Knut Lauvrak, Magnar Heggernes, fikk påvist skade i ettertid.

– Forventer at verneombudet sier ifra

Distriktet unntok først brevet fra offentlighet, men har etter ny vurdering gitt Politiforum innsyn i en sladdet versjon av dokumentet. Der står det at mangel på surstoffmasker først ble meldt som avvik nesten et år etter den fant sted, men at det heller ikke her ble registrert noen personskade.

Distriktet påpeker at det ikke er krav til surstoffmasker, at Arbeidsmiljøutvalget ikke hadde kommentarer til saken da de ble informert muntlig, samt at verneombudet ikke sendte dem noen henvendelse om at ulykken skulle meldes inn til Arbeidstilsynet.

– Arbeidsgiver avskriver seg ikke ansvar for de saker hvor dette er en aktuell problemstilling, men forventer at verneombud kommer med eventuelle merknader/påpekninger umiddelbart etter aktuell hendelse, skriver politimesteren og administrasjonssjefen i brevet.

Politiforum har stilt Agder politidistrikt flere spørsmål om saken, blant annet om saken burde vært meldt inn til Arbeidstilsynet og om de selv har brutt arbeidsmiljølovens §5-2, som sier at arbeidsgiver skal varsle straks skaden oppdages. Ledelsen viser til dokumentet når det gjelder spørsmålene.

På oppfølgingsspørsmål, om ikke distriktet på tross av det de opplyser i brevet burde fanget opp skaden og meldt den inn, svarer politimester Kirsten Lindeberg følgende i en e-post:

– Hendelsen ble ikke meldt til Arbeidstilsynet, da vi ikke anså den til å være meldepliktig. Vi har heller ikke i ettertid ansett saken som meldepliktig. Det er først nå, nærmere fire år etter hendelsen, at spørsmålet om varsling av Arbeidstilsynet tas opp. Arbeidsgiver har på generelt grunnlag en forventning om at verneombudet melder fra umiddelbart etter aktuell hendelse, dersom han/hun mener at arbeidsgiver bryter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er imidlertid grunn til å trekke frem at denne hendelsen har gitt oss læringspunkter som både arbeidstakersiden og vi på arbeidsgiversiden bør ta med oss videre.

Kirsten Lindeberg, politimester i Agder politidistrikt.
Kirsten Lindeberg, politimester i Agder politidistrikt. Foto: Torkjell Trædal

LES SAKEN: Ofret helsen i tjenesten

– De kjente skaden og burde meldt den inn

Bjørn Egeli var hovedverneombud i politi- og lensmannsetaten på tidspunktet da Lauvrak og Heggernes fikk skader. Han var ikke involvert i saken den gang, men har engasjert seg i ettertid. Lindeberg og administrasjonssjef Hansen mener verneombudet i Agder burde minnet dem på å melde inn skaden.

Da Politiforum skrev om saken tidligere i høst, sa Egeli at det var tydelig for ham at arbeidsgiver fraskrev seg ansvar og at ledelsen gjennomgående hadde brukt lovverket så strengt de kunne. Han mener fortsatt at ledelsen plasserer ansvar andre steder.

– Det er riktig at at verneombudet skal være en sikkerhetsventil som bør minne på at lederne må ta ansvar hvis de ikke gjør det. Men det er ingen tvil om hvem som har ansvaret for å melde inn skaden, det er arbeidsgiver og politimester. Å si at noen ikke etterlevde vaktmesterrollen sin, er å plassere ansvar andre steder.

I brevet skriver politimesteren og administrasjonssjefen at henvendelsen fra tillitsvalgte og verneombud kom nærmere fire år etter hendelsen som skjedde i februar 2012.

Men de har vært kjent med skaden mye lenger. Arrestforvarerne var sykemeldt i ukene etter brannen, og Lauvrak opplyser at de sleit seg gjennom våren. I august fikk Lauvrak godkjent skaden som yrkesskade hos NAV og Lauvrak ble sykemeldt igjen. Også Heggernes har fått godkjent yrkesskade hos NAV.

– Saken burde vært meldt inn til Arbeidstilsynet uten at noen trengte å si det til dem. De har vært godt kjent med skaden til Knut Lauvrak over lang tid, så vidt jeg vet, sier Egeli.

Egeli får støtte av lokallagsleder i Agder PF, Ernst Olav Lunde.

– Ledelsen burde fanget opp og meldt inn skaden i løpet av tiden som har gått.

Lauvrak og Heggernes meldte selv inn saken til Arbeidstilsynet i høst. Nå vurderer Arbeidstilsynet om det er en sak de skal gå inn i.

Knut Lauvrak ble sykmeldt og senere ufør etter at han reddet livet til en innsatt i en cellebrann.
Knut Lauvrak ble sykmeldt og senere ufør etter at han reddet livet til en innsatt i en cellebrann.

Vil innføre legesjekk etter hendelser

I brevet til de tillitsvalgte og verneombudet skriver politimesteren og administrasjonssjefen at det burde vært en intern gjennomgang direkte i etterkant av hendelsen. De lister opp læringspunkter fra saken.

Blant annet presiserer de behovet for tidlig varsling til overordnede, umiddelbar legekontroll av involverte tjenestepersoner og registrering av avvik, også når det i øyeblikket tilsynelatende ikke har oppstått skade. De presiserer viktigheten av å melde mulige yrkesskader til NAV og intern gjennomgang av alvorlige hendelser.

Leder i PF i Agder, Ernst Olav Lunde, mener ledelsen gjennom tiltakene erkjenner at noe kunne vært gjort annereledes.

– Det er vårt mål at slike saker ikke skal skje igjen. Tiltakene de lister opp er håndgripelige og en erkjennelse at noe ikke er bra nok. Det er positivt at ledelsen lager slike læringspunkter, sier Lunde.

Til toppen