Da lensmannen arresterte lakseoppsynet

«I det de går inn for landing kommer erkjennelsen av at svevet er for kort».

  • Endret

De nordfra vet om Brandvoll-krysset på E6, litt sør for Setermoen og nord for Narvik. Den bratte bakken med en 90-graders sving helt i bunnen. Den svingen som i gamle dager tok mang en Salangsværing på tur hjem med sykkel fra fest på Setermoen. Selv de som leide sykkelen hadde problemer med å klare svingen. De eldre kan huske hvordan feststemte Salangsværinger suste som tårnsvaler gjennom sommernatta mens sykkelen lå med korslagte hjul igjen i veggrøfta.

De som klarer svingen i Brandvoll-krysset og fortsetter nedover mot havet og Sjøvegan, får etter en tid det vakre Øvrevatnet på høyre hånd, og deretter det like vakre Nervatnet på venstre hånd. Vannene er kjent for godt lakse, røye og ørret-fiske. Disse edle fiskeslag gjør vannene til et yndet mål for allehånde tjuvfiskere. Disse som i høstmørket setter garn med maskevidde på størrelse med en vanlig norsk helsetrøye.

Det ville seg slik at en ung fremadstormende journalist i lokalavisa ønsket å lage en reportasje om fiskeoppsyn og tjuvfiske. Han kontaktet lensmannskontorets førstebetjent, og fikk lov til å være med på en oppsynstur.

En kald og mørk høstkveld la de seg på lur ved vannkanten iført kamuflasjefargede klær og med tildekket hurtiggående båt. Timene gikk. Det ble sent, mørkt og stille. Eneste tegn til liv var en sverme sent utviklet mygg, som fløy frem og tilbake den sene høstnatta, mest for å holde varmen.

Plutselig... der ble tålmodigheten belønnet. Ut av svartmørket på andre side av vannet siger en robåt med to mann ombord. De ror med forsiktige åretak. Holder seg lavt i båten og lyser av dårlig samvittighet, i den grad slikt kan lyse i høstmørket. Journalisten og førstebetjenten presser seg ned i terrenget. Målsetningen er klar. Tjuvfiskerne skal pågripes med fangst og bruk i båten.

Fra land observeres de to i båten ivrig opptatt med å finne “tjuvgarnene”. Ved hjelp av den ene åren får de tak i ei garnlenke. De skotter seg forsiktig rundt og drar garnet ombord i båten. Nå var det tid for handling både i lovens og lokalavisas navn. Førstebetjenten og journalisten spretter opp, og løper i den svarte høstnatta i retning mot båten. I fin stil sprinter de over et lite myrdrag, opp på en haug og så et hopp over mot neste haug...

Det er mens de svever i lufta at de får se sitt eget speilbilde blinke mellom bena. I det de går inn for landing kommer erkjennelsen av at svevet er for kort og at landingsstripa består av et myrhull som samtidig fungerer som utløp fra bondegårdens fjøs. Nærmere bestemt fra der hvor kuene etterlater seg sitt overskuddsmateriale. Hullet var dypt og det luktet noe jæ...... Disse myrhullene mangler ofte bunn. Dette hadde en bunn... På en meter og sytti. Sekunder senere står Rambo 1 og Rambo 2 i dette hullet med fasettøyne, myrvann skvulpende i munnvikene og klærne tildekket av det som vi med et fint ord kan kalle gjødsel.

Samtidig kommer en av bygdas ungdommer forbi. Han har vært på nattefrieri, og trasker lystig avgårde fordypet i behagelige minner. Er det noe å si på at hans sprengfulle hjerte nesten stanser da han ser to svarte, gjørmeglinsende vesener åle seg opp gjennom brennesle og kratt fra et myrhull. Og ingen kan i ettertid kritisere han for å storme tvers gjennom bislagdøra hjemme og vekke hele huset med nyheten om at han hadde sett Nøkken. Ja, ikke bare Nøkken, men broren hans også.

Vel oppe av myrhullet blir støvler og bukser tømt for vann og småfrosker. Den verste myrgrauten dras av ansiktet, og de setter sporenstreks avgårde med oppsynsbåten. Med full gass utover vannet. Opptrinnet i myrhullet og ungguttens vettskremte gaul hadde heldigvis ikke skremt tjuvfiskerne. Ufortrødent sitter de der og drar opp garnet uten anelse om hva de har i vente.

Akkurat i det førstebetjenten skriker “I lovens navn” og slår en myrsvart og illeluktende neve i ripa på båten, mens journalistens blits blinker som høyspent på flukt over vannet... Akkurat da ser Nøkken og broren hans at de er på veg ned i nattens andre myrhull. De har arrestert bygdas sivile lakseoppsyn travelt opptatt med å trekke tjuvsatt garn.

I slike øyeblikk blir ord fattige. Det var nok derfor det ikke ble skrevet noen reportasje om oppsynsturen i lokalavisa.

Les mer politihumor her.

Til toppen