− Ble det bedre da vi slokket lyset?
(Bilde: Liv Rønnaug B. Lilleåsen)

− Ble det bedre da vi slokket lyset?

Var det ikke så viktig å ha et lokalt politi som kjenner folkene, spør lensmann Ole B. Nordvik.

Nordvik har vært mangeårig lensmann ved Sør-Odal lensmannskontor på Skarnes, sør i Hedmark fylke. En liten flekk på kartet i det store Innlandet politidistrikt som går fra svenskegrensa ved Magnor i sør og helt opp til vannskillet på Dovrefjell.

1. januar var det slutt for lensmannskontoret, bygdas nærpoliti siden 1600-tallet. Første spor etter en beskytter av lokalbefolkningen i form som noe som lignet en lensmann er registrert helt tilbake til 1200-tallet.

Det er slutt på det gamle kravet om at politifolkene måtte bo i kommunen. Det er slutt på at publikum møter politifolk de kjenner på butikken eller på sidelinja når ungene spiller fotball. Pass og våpensøknader håndteres nå i byen.  

For mange har det vært en trygghet å kunne snakke med en politimyndighet man på et vis kjenner og har tillit til.

Det opplevdes som trygt at det var kjente politifolk fra bygda som oppsøker ungene på skolen, der de forsøkte å skape positive relasjoner om et politi var der for å hjelpe. Et politi som kunne forklare forskjell på rett og galt. Som kunne stanse en 15-åring på ulovlig prøvetur på mopeden, og kjøre han hjem til en alvorsprat med foreldrene, i stedet for å føre unggutten inn i politiregistre.

Med de problemer det måtte gi for videre utdanning, reiser og jobbmuligheter.

− Denne formen for polititjeneste er kanskje ikke så viktig. Sentrale politimyndigheter kan tilsynelatende dette med kriminalitetsbekjempelse og trygghetsskapende virksomhet bedre enn noen av oss som har jobbet med dette hele livet. De mener tydeligvis at politiets tjenester til befolkningen blir bedre gjennom en sentralisering, sier Nordvik.

Verdien av tillit

Lensmann Nordvik vil gjerne snakke om tillit. Tillit sett fra et lensmannskontor.

– Tilliten til at folk stoler på at vi gjør det vi sier vi skal gjøre. Tillit da vi lensmenn ble spurt om å gå først i 17. mai-toget. Da vi fikk tilbakemeldinger som «Det var kjempehyggelig at du stilte opp for oss» og «nå husker jeg at jeg så deg foran i toget. Det er noe jeg må snakke med deg om». Eller tilliten fra lokalpolitikerne, når han fikk nøkkelen til rådhuset.

− Vi har hadde et fint et samarbeidsforhold med lokale politikere med en tillit som har gått begge veier, sier Nordvik.

Han var lensmann på et kontor med fire betjenter, en førstekonsulent, to politistudenter samt en administrativ funksjon for politidistriktet.

De hadde åpent hver dag fra åtte til halv fire, og hadde vaktsamarbeid med nabopolitiet i helgene. Bestandig var det politi i bygda.

Og innbyggerne kunne vite at de fikk hjelp lokalt.

− Vi hadde svært god og unik lokalkunnskap, der tillit ble bygd på tillit opparbeidet gjennom mange år med lokalt politiarbeid. Tillit er ikke noe man bestemme i et rundskriv, den må fortjenes, sier Nordvik.

− Hadde tid til publikum

Han er skeptisk til at den nye ordningen med en politikontakt skal klare å bygge og ivareta tilliten.  

− Hvordan de som beslutter har tenkt at politikontaktene skal opparbeide tilstrekkelig tillit, har jeg ikke helt klart å skjønne, sier Nordvik.

Han snakker om et nærpoliti med et lavterskel polititilbud og om bortfall av alle de små oppgavene som før ble løst lokalt, men som ikke synes i regnearkene. Som når en mor ringer og er fortvilet over at guttungen «er utpå» igjen. Der lensmannskontorets folk gjennom det etablerte forebyggende nettverket i kommunen på kort tid kunne ta affære overfor den håpefulle.

− Vi hadde tid til publikum når de tok kontakt. Vi så at våre sivilt ansatte raskt lærte hvordan de skulle opptre, og hvordan vi kunne hjelpe. Vi var en del av nærmiljøet på godt og vondt, sier Nordvik.

Han mener nedturen for lensmannskontorene begynte alt i 2006, da det ble bestemt at mange lensmannskontor skulle bli et tjenestested, og ikke lenger være et fullverdig lensmannskontor – et sted som oppfylte det politiske kravet om at norsk politi i hovedsak er bemannet med generalister.

– Hva er planen?

Sør i Hedmark er nå tre lensmannskontor fjernet.

Eidskog, Nord-Odal og Sør-Odal lensmannskontor er historie. Tilstedeværelse fra en topp på 16 ansatte, sivile og politi, skal erstattes av to politikontakter, samt streifpatruljer såkalt synlig politi av forbikjørende politipatruljer.

− Politimesteren har satt opp en stillingsbeskrivelse for politikontakten som er utfordrende å forholde seg til, spesielt for en som ikke kjenner bygda. Det holder ikke å være tilstede i kommunen en eller flere dager. Det tar tid å opparbeide god lokalkunnskap. Skal man opprettholde nærpolitireformen, må man bo i kommunen, man må være der. Hvis ikke blir det bare teori, sier Nordvik.

Han forteller at de ofte var ute på skolebesøk og hos lag og foreninger.

– Vi var tydelig til stede i lokalsamfunnet, og vi møtte folk uten at det var noe galt skjedd. Vi var til stede. Men nå er vi borte fra lokalsamfunnet. Jeg hører at både politidirektør og regjeringen sier at det skal bli mer synlig politi. Da må det komme flere politibiler og flere politifolk. Men så langt har det ikke kommet flere, verken biler eller folk. De politifolkene som har kommet, har kun dekket opp vakante stillinger. Nå skal de altså komme til bygda, stoppe bilen og ta kontakt med folk de ser uten noen som helst foranledning? Og det skal bidra til å forebygge kriminalitet, spør Nordvik.

− Det jeg hører etter at vi slokket lyset, er at innbyggerne savner sin lensmann og lensmannskontoret. Jeg synes det er synd at landet ikke lenger har råd til å holde seg med et lokalt politi. Var det virkelig så dårlig det vi hadde jobbet frem i en lensmannsetat som ble over 800 år, at man måtte rasere alt, spør lensmannen fra sin nye kontorplass i politihuset på Kongsvinger.

Kommer ikke til å gi opp

Han savner sin gamle jobb.

– Jeg kommer ikke til å gi opp, og lover å gjøre så godt jeg i min nye jobb som forebygger og politikontakt, sier Nordvik.

Han erkjenner at nærpolitireformen har gitt et løft på områder som politiarbeid på stedet og felles straffesaksinntak.

− Utviklingen her skal bli spennende å følge med på fremover, avslutter Nordvik, med et forsiktig smil.

Til toppen