Antibiotika til enkelte politisjefer

Nå trenger vi antibiotika-påfyll i politiet. Hvorfor? Vi sliter med sykdomstegn som ikke lar seg kurere av vanlig sunn fornuft og frie ytringer.

Det jeg sikter til er hvordan lederutdannelsen våre ledere gjennomfører slår ut. Jeg har latt meg fascinere av hvordan de siste års nye ledere er, og hvordan de opptrer. Ikke alle, men veldig mange. De er nesten uten unntak helt like.

Etter å ha mottatt beskjeden om utvelgelsen av lederstillingen, presenterer de seg med følgende uttalelser: «Jeg er ydmyk», «Jeg vil oppfordre til meningsforskjeller, for her er det høyt under taket», «Det er så spennende».

Det som så skjer videre, etter dette, er at de fleste lederne forsvinner. De sitter i møter, er vekke på kurs, eller rett og slett borte. Kommer vi med meningsforskjeller, blir vi oppfattet som fiende av systemet. Takhøyden blir fort forandret, ned til krypkjellernivå. Har vi et annet syn på ditt og datt, så får vi beskjed om at vi er negative eller lite endringsvillige.

Det må finnes tre store kapitler i lederutdanningsboka. Dette har jeg kommet fram til at må være:

  1. Kunsten å bortforklare, selv det mest åpenbare.
  2. Hersketeknikker til hverdags og fest.
  3. Hvordan jeg som leder kan komme enda høyere.

Det skal da ikke være slik at personlig spenning, følelsen av å være medlem av en ledergruppe, og mottaker av signaler som kun kommer ovenfra, gir fremtidig norsk politi de rette lederne. Dette er ikke noe som bare skjer i justissektoren. Dette skjer i helsesektoren, og rundt omkring i utdannelsessektoren.

Ledelsen kaller det å «rendyrke» lederrollen. Før var vi opptatt av «arbeidende formenn». Uten å være professor eller utdannet i lederfilosofi, tør jeg påstå at den lederen som er med i det daglige arbeidet, en del av gruppa den skal lede, og tilgjengelig, er en leder som utvikler organisasjonen vedkommende er en del av. Nå er denne trenden – eller utviklingen – sammenhengende helt fra toppnivå, ned til bunnlinja.

Så lenge karrierefolk blir foretrukket som ledere, kan vi ikke forvente framskritt, utvikling og arbeidsoppgaver i fokus. Vi ser i dag at politiet rundt omkring det ganske land er opptatt av omorganisering, sammenslåinger, begrensninger og alt annet enn det samfunnet vi skal være en del av.

Til toppen