Alle klager, hvem handler?

Alle klager på politiets etterforskning, men hvem gjør noe med det?

Vi har over tid sett utallige utspill fra det brede lag i samfunnet med omfattende klager på politiets etterforskning. Politimestre, påtaleledere og kriminalsjefer må stå skolerett i media, og utsettes for offentlig pisking fra ulike aktører som er misfornøyde med politietterforskningen.

Vi ser overgrepssaker mot barn blir liggende for lenge eller lagt bort. Vi ser store, samfunnsødeleggende økonomisaker som ikke blir rørt. Vi ser saker med kjent gjerningsmann som får passere. Og vi ser og merker at tilliten til at politiet vil engasjere seg i etterforskningen av den vonde hverdagskriminaliteten som berører mange, faller.

Vi har i denne utgaven spurt en rekke aktører i politiet om hvorfor det har blitt slik. Svaret er ikke entydig. Naturlig nok. Fordi politietterforskning er en kompleks greie.

Der politiet tidligere foretok forholdsvis enkle avhør, som regel uten tolk, og ute på åstedene penslet litt fingeravtrykkspulver, har tilgangen til bevis og krav til digital sporjakt økt. Avhørene er langt mer komplekse, på andre språk og ofte over landegrenser.

Politiet må betale for å få tilgang til spor på en helt annen måte enn før, og kan for eksempel spare 15-20.000 kroner på å unnlate å be om obduksjon. Det er krise for det lokale politibudsjettet hvis patruljen på fredag ettermiddag stopper en bil med tre kriminelle utlendinger med et parti narkotika. Overtid, tolkeutgifter og lange transporter til ulike fengsler for varetekt, dreper budsjettkontrollen. Budsjettkontrollen som har blitt enhver politisjefs mantra.

Sjefen vet han vil høste svært liten kritikk for å la saken ligge til mandag - selv om den dør ut - sammenlignet med kritikken som kommer fra øverste hold hvis budsjettet ikke holdes.

Politimestrene kan snart endre tittel til å bli «sparemestre». Det er imponerende at vi har et kobbel dyktige menn og kvinner som fremdeles har lyst til å aksle politimesteruniformen, gitt anledningen de er gitt for å lykkes med etterforskningsansvaret.

Regjeringen har lagt frem et politibudsjett som går for å være historisk bra med hele 165 millioner ekstra til å ansette 350 nyutdannede politifolk. Men fra økonomisjefer i politiet har vi fått innsyn i at det samtidig trekkes inn hele 145 millioner kroner fra andre poster i politibudsjettet. Det gjør at politiet skal bruke 20 millioner på 350 nye stillinger.

I praksis vil «sparemestrene» løse dette ved å la være å erstatte sivile når disse slutter. Det gjør at politifolk må trekkes bort fra etterforskning og andre politioppgaver for å gjøre det sivile før gjorde. Det blir mindre politikraft for mer penger.

Det hele koker ned til politisk vilje til å la politiet lykkes. Politiet kan bare bli så godt som samfunnet ønsker. Personlig kan jeg lett akseptere avgift på både campingvogner og båtmotorer hvis det kan sikre politiet nok ressurser til å drive god etterforskning.

Vi liker: At Justisdepartementet ikke anket Oslo tingretts kloke dom over å la politihunden Pelle få leve. Vi håper løsningen som endelig er skissert ivaretar alle parters behov i saken.

Vi liker ikke: At samferdselsminister Solvik- Olsen tar lett på sin kunnskap om at politiet «snoker» i Autosys. Statsråden kan umulig være oppdatert. Han glemte å nevne at politiet har nær 100 andre datasystemer de også kan snoke i.

Til toppen