18 års planlegging for nødnett

Tidligst i 2014, 18 år etter at regjeringen startet planleggingen av et felles nødnett for politi, brann og helse, blir nettet realisert.

  • Endret

Allerede i mai 1996, fikk den daværende arbeiderparti­regjeringen den første rapporten som understreket viktigheten av et felles nødnett. Den 107-siders lange rapporten, bestilt av Justisdepartementet og nødetatene fra Teleplan, konkluderte med følgende:

«Den rivende utviklingen på mobiltelefonfronten de siste år har vist at de eksisterende nettene ikke lenger fyller de krav man må sette til moderne mobil­kommunikasjon. Dette gjelder i første omgang hensyn som:

  • sikring mot avlytting
  • krav til dataoverføring
  • mer effektiv operasjon

Det vil være store økonomiske fordeler, både investerings- og driftsmessig, ved at de tre nødetatene går sammen om å bygge et felles radionett.»

Spiller poker med kortene feil vei

14 år, og haugevis av rapporter senere, er nødnettet fremdeles noe de fleste politifolk, og alle brannmenn og ambulanse­sjåfører, bare kjenner fra p­apiret. Fremdeles blir de tvunget til å bryte Personvernloven hver eneste dag ved å kommuni­sere gjennom et nett alle har tilgang til. Et nett som politiet knapt tør å bruke, fordi det blir som å spille poker med kortene feil vei.

Landsdekkende tidligst i 2014

Likevel skal det gå minst enda fire år før et nytt digitalt nett, som både er lukket og avlyttings­sikkert, er på plass over hele landet. Noe av årsaken til det er en over to års forsinkelse i forhold til tids­fristene satt av Stortinget i 2006. Mens første byggetrinn, som omfatter et felles nødnett for brann, politi og helse i seks distrikt, skulle vært i operativ bruk for over to år siden, vil dette bli en realitet først i 2011.

Stortinget har forlanget en evaluering av første bygge­trinn før videre utbygging. Dermed er det ikke realistisk at nødnettet blir lands­dekkende før i 2014. Det mener Tor Helge Lyngstøl, direktør i D­irektorat for nødkommunikasjon (DNK). Dette forutsatt at evalueringen går kjapt, og at Stortinget bevilger penger til et landsdekkende nett i budsjettet for 2011.

- Hvorfor har det tatt, og vil ta, så enormt lang tid å få nettet på plass?

- Tiden helt fra den første rapporten ble ferdigstilt i 1996 har gått med til prosjekt­organisering, utrednings­arbeid, pilotering, spesifikasjon, beslutning, anskaffelse med tilbudsevaluering og kontraktsforhandlinger, utbygging og innføring. Behov for involvering av svært mange personer i nødetatene, som har bestemt hvordan nettet skal bli, har vært en av årsakene til at det har tatt lang tid, sier Lyngstøl.

Han mener forsinkelsen i utbyggingen i hovedsak skyldes problemer med leveran­døren, Nokia Siemens Networks Norge AS.

Dyr forsinkelse

Uansett hvem som har skylden. Det lange utredningsarbeidet og forsinkelsen er enormt kostbar. Bare forsinkelsen av første utbyggingstrinn, har ført til en tilleggsbevilgning på 110 millioner kroner. I tillegg har uante summer blitt brukt på egne prosjektgrupper i nødetatene, som nå må opprettholdes i 2-3 år ekstra.

Justisdepartementet har ikke oversikt over disse merkostnadene selv om Riks­revisjonen har etterspurt dem. De jobber med å finne ut av det er svaret til Politiforum.

- Er det ikke litt flaut at det o­ffentlige har brukt nærmere 20 år for å få nødnettet på plass?

- Den nåværende regjeringen handlet umiddelbart. I o­ktober 2005 var vi på plass på kontorene, og i 2006 hadde vi bevilget penger til nødnettet. Vi beklager imidlertid at det har tatt lengre tid enn planlagt og at det har hatt mer­kostnader, sier Terje Moland Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet.

Til toppen