DEBATTINNLEGG

Behov for politi nær folk

Senterpartiet er opptatt av at det er høy tillit i hele befolkninga til politiet. Det oppnår vi best når folk kjenner politiet og politiet kjenner folk, og derfor må ikke avstandene bli for store.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatternes holdning.

Hvor politiet holder til er viktig for trygghetsfølelsen. Den såkalte nærpolitireforma fjerna politiet fra mange lokalsamfunn, men vi vil gjøre politiet mer nært igjen.

I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er politietaten et av de store satsingsområda våre. Vi ønsker å styrke politiet med over en halv milliard kroner, og vil også opprette nye lensmannskontor og politiposter i byene.

Vi foreslår å trappe opp arbeidet mot organisert kriminalitet kraftig, og vi vil satse på påtalejuristene i politiet.

Framtidsretta desentralisering

Det er utarbeidet underlagsdokumenter av politidistrikta som viser at husleia for samtlige 60 lensmannskontor i Vest, Trøndelag, Innlandet, Troms og Finnmark var på under 10 mill. kroner - til sammen.

Så vi skal komme et stykke med 30 millioner som vi foreslår til nye lensmannskontor og politiposter – lønnskostnadene dekkes av de pengene vi har lagt inn for å ansatte flere politifolk.

Senterpartiet ønsker flere politiposter i byene for å få tettere kontakt mellom politiet og innbyggerne, særlig ungdommen. Oslo S er sannsynligvis Europas eneste nasjonale kollektivknutepunkt uten fast tilstedeværende politi. Sånn kan vi ikke ha det.

Bydeler i blant annet Oslo, Kristiansand og Stavanger hadde tidligere politistasjoner eller politiposter. Dette vil vi ha tilbake.

Bydeler i blant annet Oslo, Kristiansand og Stavanger hadde tidligere politistasjoner eller politiposter. Dette vil vi ha tilbake. Det koster ikke all verden, men betyr enormt mye for folks trygghet, trivsel og ikke minst opprettholdelse av ro og orden.

Vi vil involvere kommunene, lokalt politi og politidistrikta i arbeidet med hvor det bør opprettes nye lensmannskontor og politiposter rundt om i landet, og alt kan ikke løses på ett år. Da over 120 lensmannskontor ble lagt ned i 2017, klagde over 70 kommuner. Kun en håndfull ble hørt, nesten alle fikk avslag på klagen. Senterpartiet vil lytte til folk og folkevalgte.

Vi mener desentralisering kan være framtidsretta. At noen flere politifolk får sitt arbeidssted lokalt betyr ikke at de ikke kan delta i patruljering på nett, etterforskning på stedet og andre felles innsatser.

Vi utdanner et allsidig politi i Norge som ikke er avhengig av å sitte på ett sentralt kontor for å gjøre jobben.

Organisert kriminalitet truer samfunnet

Siden 2014 har politiets innsats mot organisert kriminalitet dessverre blitt kraftig nedprioritert av denne regjeringa. Det er nærmest utrensket som begrep og målsetting i budsjetter og tildelingsbrev til politiet.

De tidligere org krim-seksjonene i politidistriktene er etter politireformen fjernet som sådan og lagt inn under store felles enheter med mange ulike oppgaver. Dette har ført til at gjenger og internasjonal mafia har fått mer spillerom til å etablere seg på det sentrale Østlandet med forgreininger over hele landet.

Det jobber langt færre med denne alvorlige samfunnsskadelige kriminaliteten i politidistrikta nå enn tidligere.

Senterpartiet mener at vi som samfunn ikke har råd til å havne i samme situasjon som Sverige, der gjenger og organisert kriminalitet står mye sterkere. Dette er alvorlig kriminalitet som handler om menneskesmugling, svart arbeid, arbeidslivskriminalitet, fiskerikriminalitet, hvitvasking og omsetning av store mengder narkotika.

Senterpartiet mener at vi som samfunn ikke har råd til å havne i samme situasjon som Sverige, der gjenger og organisert kriminalitet står mye sterkere.

Vi vil sørge for at politiet får ressurser til å bekjempe dette både med personell og utstyr. Vi har satt av 100 millioner til Kripos som er den koordinerende enheten på tvers av politidistrikter og landegrenser, og 30 millioner til å styrke politidistriktenes innsats mot organisert kriminalitet.

Avhengig av politijuristene

For å få sakene politiet jobber med fram for domstolene, er vi avhengige av politijuristene. Uten dem uteblir resultatene av politiets arbeid. NRK fortalte nylig rystende historier fra Øst politidistrikt om at politijurister gråter på jobb på grunn av et enormt arbeidspress. Denne problemstillinga er dessverre ikke ny eller unik. Historier om liknende har kommet fra Innlandet, Vest, Nordland og Sør-Øst de siste åra. Vi har ei regjering og en politiledelse som ikke tar tak i problemene.

Vi har lytta til Politijuristene og vil skille ut deres budsjett i en egen post på statsbudsjettet.

Vi har lytta til Politijuristene og vil skille ut deres budsjett i en egen post på statsbudsjettet. Slik kan vi få oversikt over hvor mange som jobber som påtalejurister, noe verken POD eller Justisdepartementet har tall på i dag. Samtidig kan satsinger kanaliseres direkte til deres budsjett framfor at millionene forsvinner i systemet som i dag.

Vår satsing på politiet burde få flertall på Stortinget, men regjeringspartia får støtte fra Frp til et statsbudsjett som ikke tar innover seg hvor viktig det er med et reelt nærpoliti.

I en ny regjering vil vi være de fremste forkjemperne for mer lokalt politi, større satsing på organisert kriminalitet og ei styrking av påtalejuristene.