Politidirektør Benedicte Bjørnland deler ut politimedaljen med laurbærgren til en av de fire ansatte fra Politiets utlendingsenhet, som arbeidet på bakken i Kabul.
Politidirektør Benedicte Bjørnland deler ut politimedaljen med laurbærgren til en av de fire ansatte fra Politiets utlendingsenhet, som arbeidet på bakken i Kabul.

Norsk politi i frontlinjen i Afghanistan-evakuering: - Da jeg sa at hun kunne komme til Norge stod både hun og jeg og gråt

De norske politifolkene som bistod med evakueringen i Afghanistan sitter igjen med sterke inntrykk. Blant dem er en to år gammel jente som ble skutt i hodet, og som den norske politikvinnen fikk beskjed om å «gi opp».

Publisert Sist oppdatert

Fredag ble ansatte fra Politiets utlendingsenhet hedret for sin innsats i Operasjon Exit Afghanistan, hvor til sammen 1113 mennesker ble evakuert, etter at Taliban tok over makten i Kabul.

Fire av de ansatte, som har arbeidet helt fremme i Kabul, ble hedret med politimedaljen med laurbærgren. Politiansatte som arbeidet med operasjonen fra Tbilisi ble også hedret med diplomer. Medaljene og diplomene ble delt ut av politidirektør Benedicte Bjørnland.

Justisminister Monica Mæland holdt tale under utdelingen, og var rørt over innsatsen.

- Dere sa ja til et oppdrag som var helt ekstraordinært og med en stor risiko. Dere har bidratt til å redde liv. Den jobben dere har gjort står det stor respekt av. Vi var mange som hadde hjertet i halsen da dette stod på, sier Mæland.

Hun overbrakte også en hilsen fra statsministeren, som takket dem for innsatsen.

De fire ansatte fra Politiets utlendingsenhet som var i Kabul under utdelingen av den høythendende politimedalje med laurbærgren.
De fire ansatte fra Politiets utlendingsenhet som var i Kabul under utdelingen av den høythendende politimedalje med laurbærgren.

Sterke inntrykk

Politiforum har snakket med en politimann og en politikvinne som var blant de fire som jobbet helt fremme i Kabul. Begge ønsker å være anonyme. De sitter igjen med sterke inntrykk etter knappe to uker med svært intensivt rednings- og evakueringsarbeid.

- Det var mange som var preget av mye de hadde opplevd. Det var på en måte psykososialt arbeid også, for selv om man spør om pass og gjør de vanlige oppgavene, må man ta hensyn til at de har vært igjennom noe helt annet enn de som kommer til Råde og søker asyl, sier politikvinnen.

Politimannen forteller at det også at de etter hvert fikk ganske mange instrukser å forholde seg til, som gjorde det ganske komplisert å a avgjørelser «på bakken».

- Vi fikk én instruks, UD hadde en instruks og Forsvaret hadde også sin egen instruks, så det ble et virvar av juridiske og etiske problemstillinger etter hvert. Vi hadde også en del saker med mennesker som ikke gikk innunder noen av de instruksene vi hadde, sier politimann.

Blant disse var en kvinne som var gravid i åttende måned, som hadde et barn på to og et halvt år og ett på syv år, som i utgangspunktet ikke hadde noen tilknytning til Norge. Hun hadde dermed ikke rett til å bli med et fly, men styrkesjefen konkluderte med at hun likevel skulle bli med til Norge.

- Jeg så bekymringen i øynene deres

Et annet tilfelle var en ung, sårbar kvinne, som ikke hadde mann eller familie. Broren hennes var norsk statsborger og hadde blitt sendt til Norge dagen før.

- Han fikk valget om å dra til Norge eller bli igjen sammen med henne. Han valgte å dra, og jeg sa at jeg skulle gjøre så godt jeg kunne for søsteren. De ansatte fra Utenriksdepartementet satt stort sett innendørs, delvis for at de ikke skulle bli så personlig involvert i sakene. Men jeg var mye i kontakt med alle og pratet mye med dem, og jeg så bekymringen i øynene deres, sier politikvinnen.

De første dagene hadde hun oppgaven med å si til folk at de ikke fikk bli med til Norge.

Fly og mannskap kom hjem fra evakuerings oppdraget de hadde gjennomført i luftbroen mellom Kabul i Afghanistan og Tblisis i Georgia, her har C-130J Hercules fra 335 skvadronen landet på Gardermoen.
Fly og mannskap kom hjem fra evakuerings oppdraget de hadde gjennomført i luftbroen mellom Kabul i Afghanistan og Tblisis i Georgia, her har C-130J Hercules fra 335 skvadronen landet på Gardermoen.

- Det var kjempetungt. Noen gikk det selvfølgelig bedre med enn andre, for jeg tenkte at de har et apparat utenfor som kan ta vare på dem og de er voksne menn som klarer dette, men andre var det verre med. Og særlig med denne unge kvinnen uten familie. Jeg fikk først beskjed om å fortelle henne at hun ikke fikk bli med til Norge, og det gjorde jeg. Like etterpå tok sjefen fra Forsvarets Spesialkommando en beslutning om at «nei, vi tar henne med». Da jeg fant henne og ga henne beskjeden om at hun kunne komme til Norge stod både hun og jeg og gråt. Jeg klarte ikke å holde meg objektiv når det gjaldt henne, for jeg skjønte hvordan ting ville kommet til å bli for henne. Hun var en enslig, ung kvinne i et Afghanistan hvor Taliban hadde tatt over, og alle vet at det er ikke er gode fremtidsutsikter kvinner der nå. Det var veldig deilig å kunne ta henne med, sier hun.

Politimannen presiserer at beslutningen om å sende den gravide kvinnen med to barn til Norge ble tatt etter samtaler mellom politiet, styrkesjef og URE (UDs kriseteam). Den endelige beslutningen ble tatt av Forsvaret. Det samme gjaldt den unge kvinnen uten familie.

- Det er viktig å få frem at vi ikke hadde instruksverk til å hjelpe, men etter samtaler på tvers av etater, valgte man likevel å sende disse personene til Norge av ren medmenneskelighet i situasjonen vi stod i, sier politimannen.

Andre måtte de si nei til. Flere fikk beskjed om at de ikke fikk komme med på flyet til Norge.

- Vi hadde flere menn med oppholdstillatelse i Norge, men ikke norsk statsborgerskap, som møtte på flyplassen med sin ektefelle og barn. Ved et tilfelle måtte vi gi faren ultimatumet om at enten kunne han komme inn og være med til Norge, ellers måtte han bli igjen med familien i Kabul. Det var bare han som fikk muligheten til å bli med. Det var et kjempevanskelig valg for ham å ta. Han valgte til slutt å reise til Norge og forlate kone og barn i Kabul, sier politimannen.

En av de fire politifolkene fra Politiets utlendingsenhet mottar politimedaljen med laurbærgren, som ble utdelt av politidirektør Benedicte Bjørnland.
En av de fire politifolkene fra Politiets utlendingsenhet mottar politimedaljen med laurbærgren, som ble utdelt av politidirektør Benedicte Bjørnland.

- Begrunnelsen for det var at han følte det var lettere å hjelpe familien fra Norge, og det stemmer nok, legger politikvinnen til.

Våket over hardt skadd toåring

Torsdag 26. august sprengte en selvmordsbomber seg selv i luften like ved Hamid Karzai International Airport, som var flyplassen hvor de var stasjonert. Ifølge NRK ble rundt 170 mennesker drept i angrepet, inkludert 13 amerikanske soldater samt flere Taliban-soldater.

Da bomben gikk av trådte politikvinnen, som også er utdannet sykepleier, til. Hun ble sittende i åtte timer og våke over en rundt to år gammel jente med et sår i hodet, som ble båret inn av en soldat.

- Jeg la henne på en båre. Hun hadde bandasje rundt hodet, men hun pustet. Men det kom gjentatte ganger utenlandsk helsepersonell bort til meg og sa at «hun puster ikke», mens jeg sa at «jo, det gjør hun». Så kom nye folk og sa «hun puster ikke, du må gi henne opp. Ta en annen pasient». Da syntes jeg det var deilig å ikke ha en overordnet som jeg måtte følge orde til, for jeg var der som ekstra personell. Jeg valgte fortsatt å sitte med henne, og det så ikke bra ut, men hun pustet, forteller politikvinnen.

I gangen hvor hun satt med den to år gamle jenta, var det også andre pasienter. Noen skrek av smerte. En person hadde så store skader at personellet hadde gitt opp å redde ham.

- Den innsatsen de gjorde på sykehuset der av Role 2 B er det utroligste jeg har sett. Jeg har jobbet på akuttmottaket på Ullevål tidligere, som er Norges største traumemottak. Men når det kommer 60 traumer samtidig, er det over alles kapasitet. Det var så godt gjort. De reddet mange menneskeliv den natten. Det gjorde alle som jobbet på sykehuset, og de som ikke var helsepersonell bidro med alt annet, sier hun.

I ettertid har hun fått vite at den lille jenta hun satt og passet på har overlevd, og at hun har det bra.

- Det viste seg i løpet av natten etter CT at hun hadde blitt skutt i hodet. Kula hadde gått inn i hodet og så gått tilbake og midtstilt seg. Hun kviknet bare mer og mer til. Det er helt utrolig at det har gått så bra. Hun fulgte meg med blikket, pupillene hennes hadde god lysreaksjon og hun hadde god kraft i armer og bein. Hun hadde som legene sa århundres hjernerystelse, men det var ikke noen blødninger og hun ble hentet til Tyskland den samme natten som vi dro ut. Jeg ringte til Landstuhl Regional Medical Center, som er millitærsykehuset hun kom til. Etter mye om og men angående taushetsplikt fikk jeg vite at hun har det fint, og hun kommer til å overleve, sier politikvinnen.

- Aldri deltatt i krigslignende oppdrag tidligere

Arne Jørgen Olafsen, leder av Politiets utlendingsenhet, forklarer at anmodningen fra Justisdepartementet om å bidra i evakueringsarbeidet kom den 13. august. I utgangspunktet ble de bedt om å bidra med å evakuere 69 mennesker fra Kabul. Av disse 69 var noen allerede kommet til USA, og det ble dermed 63 afghanere som skulle evakueres. Etter hvert ble antallet som skulle evakueres utvidet, og til slutt ble 1113 mennesker hentet ut.

- Det ble bedt om at politiet, ved Politiets Utlendingsenhet, bistod med personkontroll og en del andre praktiske oppgaver.

- Politiet har aldri tidligere deltatt i krigslignende oppdrag i utlandet tidligere. Vi har vært i utlandet tidligere på katastrofer, både i Middelhavet og i forbindelse med tsunamien i 2004 og andre hendelser. Men dette er banebrytende og en helt ny situasjon at politiet er en relevant aktør i et slikt oppdrag, sier Olafsen, til Politiforum.

- Hele oppdraget har vært preget av ekstrem usikkerhet, og at det var veldig vanskelig å planlegge. Vi har nærmest planlagt fra time til time. Det kom nye forutsetninger inn hele tiden. Jeg må si for egen del at jeg trodde sannsynligheten for å få ut de 63 personene vi fikk anmodning om å evakuere, var liten. Vi hadde tett kontakt med det som foregikk på flyplassen Hamid Karzai International Airport, gjerdet rundt og alle folkemengdene og sikkerhetssituasjonen. Men 22. august fikk vi de 63 personene til Norge, sier Olafsen.

Han forklarer at de ansatte fra Politiets Utlendingsenhetsenhet som arbeidet med evakueringen primært har jobbet med arbeid med å avklare personers identitet og personkontroll, i samarbeid med utlendingsmyndighetene i Norge.

- Det er viktig å ha en viss utlendingsfaglig kompetanse. I tillegg har det vært en del foreldreløse barn. Vi har satset svært mye på barnefaglig kompetanse de siste årene, og det å håndtere barn i kriser. Vi er ikke alene om det i politiet, men det er ikke like vanlig at Forsvaret og Utenriksdepartementet har denne spesifikke kompetansen, sier Olafsen.

- Dette var et område det var farlig å være i. Hvordan var det for dere som arbeidsgiver å sende deres ansatte inn?

- Dette brukte vi mye tid og krefter på 13, 14 og 15. august, i samhandling med Politidirektoratet. De normale risikovurderingene tilsa at dette ikke var forsvarlig. Men Forsvaret tok ansvaret for sikkerheten og passet på våre folk. Etter dialog med Forsvaret og innsikt i deres risikovurderinger, og ut fra oppdragets betydning, for dette er ikke noe uvesentlig oppdrag, valgte vi å forholde oss til de risikovurderingene som Forsvaret stod for, sier Olafsen.

LES OGSÅ: - Må hjelpe afghanerne, men unngå nytt 2015

- Fant et smutthull

Politikvinnen og politimannen Politiforum snakket med hadde i utgangspunktet heller ikke noen stor tro på at det ville være mulig å evakuere de 63 personene, som oppdraget startet med.

- Med gaten Forsvarets Spesialkommando først brukte og den metoden som først ble brukt for å få folk gjennom var det helt umulig, for det var for mye folk. Men så tok de en runde rundt og fant ny etterretning og snakket med allierte om hvordan man kunne gjøre det best mulig. Da fant de et lite smutthull, og da rant det inn. Hadde det ikke vært for at Forsvaret klarte å finne nye metoder hadde vi aldri klart å få inn alle, sier politikvinnen.

Både hun og politimannen presiserer også at Ole Andreas Lindemann, Norges ambassadør til Afghanistan, var en nøkkelperson for å få de 63 første personene inn, med god hjelp fra Forsvarets spesialkommando.

- Han heiv seg på flytoget og ble med oss ned med flyet. Han var helt avgjørende, sier politimannen.

- Utover det man kan forvente

Politidirektør Benedicte Bjørnland er tydelig på at de ansatte på bakken i Kabul og Tblisi har gjort en helt ekstraordinær innsats.

Politidirektør Benedicte Bjørnland.
Politidirektør Benedicte Bjørnland.

- De har ytt utover det man kan forvente av en ansatt i norsk politi, under helt ekstraordinære forhold og i et oppdrag som har vært viktig for nasjonen. Vi gir dem en ektefølt takk og helt velfortjent heder, sier Børnland.

Hun forklarer at det var Politidirektoratet, i samarbeid med Politiets Utlendingsenhet, som tok avgjørelsen om at de ansatte skulle sendes til oppdraget i Kabul og Tblisi.

- Oppdraget var forankret i regjeringen og Utenriksdepartementet ba oss om bistand, og de ba eksplisitt om Politiets Utlendingsenhet. Fra vår side var det viktig med gode risikovurderinger og forsikringen fra Forsvaret om at de hadde det overordnede ansvaret for sikkerheten på flyplassen, sammen med USA og andre allierte, sier hun.

- Hva tenker du om at det er første gang norsk politi deltar i en slik operasjon i en krigslignende situasjon i utlandet?

- Vi har vært ute i mange internasjonale oppdrag og fredsbevarende og nasjonsbyggende oppdrag, men det har vært under en FN-paraply. Dette har vært noe helt annet. Dette har handlet om å evakuere norske borgere, ambassadepersonell og lokalt ansatte, som var det det startet med. Så utviklet dette oppdraget seg underveis. Nå har man bidratt med evakueringen av 1113 personer, sier Bjørnland.

LES OGSÅ: Alt personell fra norsk politi er ute av Afghanistan