Mener Ukraina-grep tapper politiets midler
MDG stiller spørsmål ved hvor mye av regjeringens politisatsing som faktisk går til å styrke politiets arbeid.
Publisert
Sist oppdatert
Tirsdag kom regjeringen med sitt forslag til revidert statsbudsjett. Ett av forslagene innebærer en økning på 105 millioner kroner til politiet til å håndtere den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Et av argumentene brukt for økningen var at innstramminger i bruk av kollektiv beskyttelse medfører økt ressurspådrag i politiet, blant annet fordi flere saker må behandles som ordinære asylsaker.
Kollektiv beskyttelse betyr at flyktninger i en massefluktsituasjon kan få midlertidig opphold på bakgrunn av en gruppevurdering, uten individuell asylbehandling.
Ordningen gir forenklet saksbehandling, men danner ikke grunnlag for permanent opphold. Etter en lovendring i 2024 kan slik beskyttelse gis i inntil fem år.
Alle flyktninger fra Ukraina fikk kollektiv beskyttelse av Norge etter Russlands invasjon i 2022, men en forskriftsendring fra regjeringen sørget for at mannlige flyktninger fra Ukraina mellom 18 og 60 år, med enkelte unntak, ikke lenger får kollektiv beskyttelse i Norge. Endringen ble gjeldende fra 5. mai i år.
Dette gir mer jobb til politiet, som må vurdere hver enkelt søknad fra denne gruppen.
MDG er kritiske
Miljøpartiet De Grønne (MDG) var i utgangspunktet uenig i at den kollektive beskyttelsen fra Ukraina skulle fjernes for en gruppe, med bakgrunn i at landet fortsatt er i krig og fortsatt utrygt å returnere til.
Julie Stuestøl (MDG) er andre nestleder i justiskomiteen. Hun reagerer når hun ser at dette også er «en veldig dårlig idé med tanke på ressursbruken».
– Jeg blir veldig usikker på hva politiet egentlig sitter igjen med av økte midler i revidert budsjett. Jeg mener vi er nødt til å se kritisk på dette på nytt, nettopp fordi individuelle asylsaker fra Ukraina får en negativ budsjettkonsekvens for politiets evne til å løse oppdraget sitt.
Hun viser til den krevende situasjonen politiet står i, særlig i Oslo, men også i andre politidistrikter. Det skyldes både sikkerhetspolitisk uro og økt trussel fra kriminelle nettverk. Dette påpekes også i det reviderte statsbudsjettet.
Ville reversert endringen
For i tillegg til de 105 millionene, foreslås 40 millioner til påtalemyndigheten, fordi «den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at flere hendelser må etterforskes, og dette bidrar til økt press på kapasiteten i påtalemyndigheten.»
Stuestøl er fortsatt usikker på om dette er nok til å løse politiets utfordringer.
– Både politiet og PST har lenge varslet at de ikke har tilstrekkelige ressurser til å håndtere det økende trusselbildet. Jeg registrerer at politimesteren i Oslo takker for midlene, men det framstår ikke som helt åpenbart at dette dekker behovet. Vi vet heller ikke hvordan pengene blir fordelt mellom de ulike distriktene, eller hvordan de kommer til å bli brukt.
– Hva ville dere heller ha brukt midlene til?
– For det første ville vi reversert endringen i asylbehandlingen for ukrainere. Det ville gjort at de 105 millionene faktisk kunne brukes i politiet. I tillegg er vi opptatt av at vi må se mer kritisk på hvilke oppgaver politiet utfører som kanskje kunne vært overlatt til andre. Psykiatrioppdrag, narkotikasaker og trafikksaker er eksempler på oppgaver vi mener kunne vært flyttet ut av politiet, slik at politiet i større grad kan beholde ressursene til kjerneoppgavene sine. Jeg vet at mange i politiet ønsker seg flere kollegaer på jobb for å kunne gjøre en god jobb — og det fortjener de.
– Hva er planen videre nå for deres del? Hva kommer dere til å gjøre med dette?
– I første omgang kommer jeg til å stille spørsmål til statsråden for å få klarhet i hvor stor del av de 105 millionene som faktisk går til politiet, og hvor mye som går til behandling av forventede asylsaker. Jeg vil også be om svar på hvor mye denne endringen i den kollektive beskyttelsen utgjør totalt, sier Stuestøl og fortsetter:
– Så kommer vi til å fortsette å utfordre regjeringen på dette. MDG skal nå inn i forhandlinger sammen med de andre budsjettpartnerne, og vi kommer til å jobbe for at politiets midler ikke brukes på tiltak vi mener er ukloke.
Justisdepartementet: – Nødvendig å se nærmere på politiets ressurser
Statssekretær i Justisdepartementet, Joakim Øren, opplyser at de har fått et skriftlig spørsmål fra Stortinget i denne saken, som de vil svare på innen fristen.
– Jeg vil likevel peke på at den økte bevilgningen til politiet i revidert nasjonalbudsjett i all hovedsak vil gå til håndtering av en mer tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon. Der spiller politiet en nøkkelrolle, og derfor har denne regjeringen satset kraftfullt på politiet og fortsetter å gjøre det, sier Øren og legger til:
– Det er samtidig nødvendig å se nærmere på hvordan politiets ressurser og budsjett kan gi mest mulig politikraft for pengene. Politiet er tydelige på at de trenger handlingsrom til å styre etaten etter politifaglige vurderinger og bedre forutsigbarhet.
