Alarmerende funn om arbeidsmiljøet

En ny studie som har tatt for seg arbeidsmiljøet på operasjonssentralene, viser tydelig slitasje på mannskapene. Studien er utført av professor Brita Bjørkelo ved Politihøgskolen (PHS) og professor Eva Langvik ved NTNU. 

Blant funnene er dette: 

• Hele 56 prosent oppfyller de diagnostiske kriteriene for insomni. (Kriteriene endret seg under studien, til ikke å inkludere søvnkvalitet. Med de gamle kriteriene var tallet 68 prosent. Men Bjørkelo og Langvik viser til at det er signifikante forskjeller mellom distriktene.) 
• De ansatte rapporterer om høy arbeidsbelastning og omkring 30 prosent har en score som regnes som høy eller ekstra høy på utbrenthet. 

• Studien viser at 14,2 prosent har fått bekreftet et hørselstap ved hørselstest, og nesten 40 prosent oppgir at de har hatt tinnitus det siste året. 60 prosent oppgir at plagene startet eller ble verre etter at de startet på operasjonssentralen. 

• Andre fremtredende fysiske plager er nakkesmerter, smerter i korsrygg, hodepine, smerter øverst i ryggen og i skuldre. 

Totalt deltok 466 ansatte fra operasjonssentralene i undersøkelsen, og alle politidistrikt er representert. Majoriteten av de som deltok er nåværende ansatte, og de fleste jobber i en eller annen form for turnus og i full stilling. 

Kostnaden høyere enn besparelsen

I en e-post til Politiforum skriver Bjørkelo og Langvik at funnene samlet sett tyder på at det, som på andre arbeidsplasser, er slik at kostnaden ved lav bemanning ofte er høyere enn besparelsen. 

– Det å hele tiden drifte på sparebluss og stadig måtte ansette nye som må læres opp, og miste verdifull kompetanse, tærer på arbeidsutførelse, arbeidsmiljø og arbeidshelse, skriver de. 

– Var dere overrasket over resultatene dere fikk?

– Både ja og nei. Vi hadde forventet en viss forekomst av arbeidsrelaterte helseplager, gitt forskningsfeltet og funnene fra pilotundersøkelsen, men vi var overrasket over at de var så utbredt, også på nasjonalt nivå. Det samme gjelder bemanningssituasjonen. Den synes å være en hovedutfordring, sammen med behov for egnede lokaler og utstyr, svarer Bjørkelo.

– Det som er noe overraskende er at det er så stor grad av jobbtrivsel på tvers av politidistrikt til tross for utfordringene med bemanning og krevende oppgaver, sier Langvik og fortsetter: 

– De fleste som jobber på operasjonssentralen trives, er stolt av jobben sin og opplever operasjonssentralen som en viktig del av politiets overordnede arbeid på samfunnsnivå. 

Insomni og utbrenthet

Når det gjelder tallene på insomni peker forskerne på at noe av det de ansatte scorer høyest på, er antall ganger de opplever at trøtthet har gått ut over jobb eller privatliv. Her er det betydelige forskjeller mellom distriktene. 

– Vi finner at dette funnet henger sammen med arbeidsforholdene, spesielt høy intensitet, men også utbrenthet og stress, sier Bjørkelo. 

30 prosent skårer også høyt eller ekstra høyt på utbrenthet. På dette punktet er det store forskjeller fra distrikt til distrikt. De ansatte rapporterer ganske lik forekomst på gjennomsnittsnivå som deltagerne i andre studier blant norske politiansatte. 

– Felles for deltagerne er at de beskriver at de har mange og krevende arbeidsoppgaver. De beskriver også få muligheter til å ta pauser, høyt sykenærvær og stor avstand mellom jobbkrav og ressurser. Samlet kan dette føre til arbeidsrelaterte helseutfall. Insomni, utbrenthet og stress henger sammen med mengde og type arbeid og mulighet til å hente seg inn igjen, sier Bjørkelo og Langvik. 

Mange slutter

Hovedfunnene i rapporten viser en klar utfordring knyttet til at mange slutter. Majoriteten av de ansatte (72,4 prosent) har i løpet av det siste året vurdert å bytte jobb, og de fleste har en ansiennitet på under fem år i sin nåværende stilling (57,4 prosent). 

Ifølge rapporten er det som oppleves mest belastende knyttet til måten arbeidshverdagen er organisert (turnus og lav bemanning), psykososialt arbeidsmiljø (mangel på pauser) og utfordringer med uhensiktsmessig areal.

Noen peker på hvordan konsekvensene av disse manglende hindrer god samhandling og utøvelse av ledelse, og lite rom for avbrekk i hverdagen. 

Samtidig går omtrent alle (78,2 prosent) på jobb selv om de har vært så syke at de burde holdt seg hjemme. 

Ikke en enkeltløsning

– Hva tenker dere at arbeidsgiver bør gjøre for å gjøre arbeidshverdagen bedre for de ansatte? 

– Vi ser ikke en enkeltløsning for denne formen for politiarbeid. Men det er helt tydelig at bemanningsgrad er en stor utfordring, både når det gjelder å få gjort jobben, få tid til avbrekk og pauser, og få til et kollegialt fagmiljø. Høy turnover kan føre til kompetanseflukt som igjen kan føre til større belastning på de som er igjen blant annet gjennom et vedvarende opplæringsbehov, sier Bjørkelo og Langvik. 

De ser også et klart behov for å øke annerkjennelsen av hva denne formen for politiarbeid innebærer i praksis. 

Alt fra krav til mentale belastninger i form av kognitiv kompleksitet, emosjonelt arbeid og fysisk krevende hørselsarbeid. I tillegg til økt bemanning mener de det trengs egnede lokaler og utstyr som passer til denne formen for politiarbeid.

– For oss er det veldig viktig å lytte til det de ansatte selv sier. På spørsmål om hva deltakerne synes er positivt med arbeidsorganiseringen og om det er gjennomført konkrete tiltak, nevnes blant annet innføring av utsjekk/innsjekk mellom skiftene, som gir mulighet for både faglig og sosial prat, teamarbeid, og faste team for å skape psykologisk trygghet. Fysisk omorganisering, slik at en sitter samlet (i øyer), fagdager og styrket sentralbord, sier Bjørkelo. 

Forskerne mener også det bør jobbes systematisk med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på lokalt og nasjonalt nivå, og at deres resultater ses i sammenheng med dette. 

– Forhåpentligvis vil resultatene våre kunne bidra til et bedre og mer helsefremmende fysisk og psykososialt arbeidsmiljø for ansatte på operasjonssentralen spesielt, men også politiansatte generelt, sier de. 

POD: Viktig å beholde ansatte

Rune Pedersen, seksjonssjef for HMS i POD, skriver i en e-post til Politiforum at de tar funnene fra rapporten på alvor, og vil bruke kunnskapen i arbeidet med å forbedre arbeidsvilkårene på operasjonssentralen. 

– Den gir oss et viktig grunnlag for å lære, justere kursen og videreutvikle både politietaten generelt og operasjonssentralene spesielt, sier han. 

Pedersen er tydelig på at det er viktig å beholde ansatte ved operasjonssentralen lenger, og at det er avgjørende at arbeidsmiljøet er forsvarlig både fysisk og psykososialt.

– Rapporten peker på flere forhold som gir grunn til bekymring, blant annet høy arbeidsbelastning, søvnproblemer, tegn til utbrenthet, støybelastning og fysiske plager. I tillegg beskrives organisatoriske utfordringer knyttet til bemanning, pauser, ledelse og utforming av arbeidsplassene. Vi vet at turnus - med natt, helg og dag - oppleves utfordrende. Samtidig er politiet en beredskapsetat med ansvar for tjenester døgnet rundt. Derfor må vi finne løsninger som både ivaretar samfunnsoppdraget og de som utfører det. Vi skal jobbe målrettet for å gjøre operasjonssentralene til enda mer attraktive arbeidsplasser, og det er satt i gang arbeid både i fagsporet, HR/HMS-sporet og knyttet til digital utvikling, sier han. 

Andreas Sigurd Mikkelsen, hovedverneombud i politiet, mener rapporten viser flere alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

– Det er en klar forventning fra vernetjenesten om at arbeidsgiver iverksetter nødvendige tiltak for å etablere et forsvarlig arbeidsmiljø som ivaretar de ansattes helse. Politiet kan ikke være bekjent med å ha slike arbeidsforhold som undersøkelsen avdekker, sier han.